Redigerer Fønikia (avsnitt)

== Innflytelse i middelhavsregionen ==
[[Fil:Kadmos dragon Louvre E707.jpg|thumb|right|Kadmos slåss med dragen. Side A av en sortfigur [[amfora]] fra [[Evvia]], ca. 560–550 f.Kr., [[Louvre]]]]
Den fønikiske innflytelsen over middelhavsregionen i tidlig [[jernalder]] kan ikke overvurderes. Den hadde også reverserende effekt, eksempelvis i Fønikia synes oppfatningen av den tresidig inndelingen mellom guddommene [[Baal]], [[Mot (semittisk guddom)|Mot]] og [[Yam (guddom)|Yam]] å ha vært påvirket av [[Gresk mytologi|den greske inndelingen]] mellom [[Zevs]], [[Hades]] og [[Poseidon]]. Fønikiske templer i ulike havnebyer i Middelhavet var helliggjort for fønikiske [[Melqart]] («bykonge») i løpet av [[Klassisk tid|den klassiske periode]] og ble anerkjent som helliggjort for [[Herakles]]. Greske fortellinger som [[Europa (mytologi)|voldtekten av den fønikiske kvinnen Europa]] og ankomsten av [[Kadmos]] (sønn av fønikiske Agenor) var også avledet av fønikisk innflytelse.

Da økonomien i Middelhavet tok seg opp igjen etter [[bronsealderens sammenbrudd]], synes det å ha skjedde hovedsakelig grunnet fønikisk handel som etablerte på nytt nettverket og langdistansehandelen mellom [[oldtidens Egypt]] og [[Mesopotamia]] på 900-tallet f.Kr. Den joniske revolusjonen var, i det minste i de legendariske forklaringene, ledet av filosofer som [[Tales fra Milet]] eller [[Pythagoras]], som begge hadde fedre som var fønikere. Fønikiske motiver er også tilstede i den orientalske perioden av [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]], og det synes også som om fønikerne spilte også en formative rolle i [[Etruskere|etruskisk]] sivilisasjon i [[Toscana]].

Det er mange land og byer rundt om i verden som har avledet sine navn fra fønikisk språk. Nedenfor er en liste med deres respektive betydning:
* Altiburus: by i [[Algerie]], sørvest for [[Kartago]], fra fønikisk  «Iltabrush»
* [[Bosa]]: by på [[Sardinia]]: fra fønikisk «Bis'en»
* [[Cádiz]]: by i [[Spania]]: fra fønikisk «Gadir»
* [[Dali (Kypros)|Dali]] (Idalion): by på [[Kypros]]: fra fønikisk «Idyal»
* [[Erice]]: by på Sicilia: fra fønikisk «Eryx»
* [[Malta]]: øy i Middelhavet: fra fønikisk «Malat» (tilflukt/øy)
* [[Marion (Kypros)|Marion]]: by på vestsiden av Kypros: fra fønikisk «Aymar»
* [[Oed Dekri]]: by i Algerie: fra fønikisk: «Idiqra»
* [[Spania]]: fra fønikisk: «I-Shaphan», i betydningen «Landet til hyraxes» ([[klippegrevlinger]]). Senere latinisert som «[[Hispania]]».

=== Forholdet til grekerne ===
I sen bronsealder, i tiden rundt 1200 f.Kr., var det handel mellom [[Kanaan]] (ur-fønikere), [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kypros]], og [[Antikkens Hellas|Hellas]]. I et skipsvrak funnet utenfor kysten av dagens Tyrkia, Ulu Bulurun-vraket, ble det funnet kanaanittisk lagringskeramikk sammen med keramikk fra Kypros og Hellas. Fønikerne var kjent som metallarbeidere, og ved slutten av 700-tallet f.Kr. sendte de greske bystatene utsendinger til [[Levanten]] og østlige Middelhavet for varer av metall. På mange måter var fønikerne en fortsettelse av kanaanittene fra sen bronsealder. De var fremragende metallarbeidere, bearbeidelser av [[elfenbein]], og framstilte fargete tekstiler.
<ref>[http://www.penn.museum/sites/Canaan/Phoenicians.html «The Phoenicians Economy»], University of Pennsylvania Museum 1999</ref> 

Høydepunktet for fønikisk handel var mellom 700- og 600-tallet f.Kr. Det er en spredning av importerte varer, som keramikk, steintøy og [[fajanse]], fra Levanten som sporer en fønikisk handelskanal til det greske fastlandet via [[Kreta]] og [[Egeerhavet]]. Det er ikke funnet tilsvarende spor av denne handelen i [[Athen]], men andre greske kystbyer er det dokumentert rikholdig bevis på denne handelen.<ref name="Markoe"> Markoe, G. E. 2000: ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s. 174</ref>

[[Al Mina]] ved utløpet av elven [[Orontes]] i dagens [[Syria]] er et spesielt eksempel på handelen mellom Hellas og Fønikia.<ref>Boardman, J. (1964): ''The Greeks Overseas''. London: Thames and Hudson Limited</ref> Det har blitt teoretisert at ved 700-tallet f.Kr. greske handelsfolk fra [[Evvia|Euboia]] etablerte et kommersielt marked her, et ''[[entrepôt]]'', hvor handelsmenn fra mange kanter møttes, handlet og solgte uten at toll ble krevd fra noen av partene. Her ble handelsvarer importert og eksportert, ofte med profitt som var mulig på grunn av forholdene for handel. Grunnen var at mange handelsmenn var motvillige til å risikere den lange ferden mellom Fønikia og Hellas, og isteden møttes noen på halvveien. Kjøpmenn i Midtøsten tenderte antagelig til å ta høyere priser overfor skip som kom lengre unna. Ved høyere kvanta lønte det seg å selge og kjøpe i Al Mina. Det er dog fortsatt usikkerhet om dette opplegget faktisk eksisterte ved Al Mina.<ref name="Markoe" /> Fønikerne hadde fått sitt navn av grekerne. Deres mest kjente handelsprodukt var fargestoffet purpur, hvilket det greske ordet for er ''phoenos''.<ref name="Moscati, S 1965">Moscati, S. (1965): ''The World of the Phoenicians''. New York: Frederick A. Praeger, Inc., Publishers</ref>

=== I Bibelen ===
[[Hiram]] er knyttet til byggingen av tempelet. I ''[[Andre Krønikebok]]'' [https://web.archive.org/web/20111115230732/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=2 2:14]:

{{Sitat|Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus. Han skjønner seg på arbeid i gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull, i lin og karmosinrød ull. Han er også kyndig i all slags treskjæring og kan tenke ut og lage alle de kunstverk du setter ham til...}}

Dette er arkitekten av [[Salomos tempel]], Hiram, som siden har blitt en del av læren til [[frimureri]]et, og som i bibelteksten assosieres til [[purpur|tyrisk purpur]] (purpurrød), inkludert fiolett og karmosinrød.

Senere raste og klagde reformerende profeter høylytt mot praksisen av ta kongelige hustruer fra utlendinger: profeten [[Elia]] fordømte [[Jesabel]], en prinsesser fra [[Tyr]] som ble hustru av kong [[Akab av Israel|Akab]], konge av [[Oldtidens Israels og Judeas historie|nordlige Israel]], og som introduserte dyrkelsen av [[Polyteisme|hennes guder]] med [[Baal]] i spissen.

Lenge etter at fønikisk kultur hadde blomstret, eller at Fønikia hadde eksistert som noen form for politisk enhet, refererte [[Hellenisme|hellenistiske]] innfødte i regionen hvor [[Kanaan|kanaanittene]] fortsatt bodde fortsatt til dem som «syrisk-fønikiske», slik som i ''[[Evangeliet etter Markus]]'' [https://web.archive.org/web/20111115225329/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=7 7:26]: «Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren.»

Ordet [[Bibel]] er i seg selv sist avledet via [[gresk]] fra ordet «biblion» som betyr «[[bok]]», og ikke fra den [[Hellenistisk sivilisasjon|helleniserte]] fønikiske byen [[Byblos]] (som ble kalt for Gebal), før den ble navngitt av grekerne som Byblos. Grekerne kalte byen for Byblos ettersom det var via Gebal at bublos (Bύβλος = «egyptisk [[papyrus]]») ble importert til Hellas. Dagens Byblos er under sitt nåværende [[arabisk]]e navn Jbeil (جبيل ''Ǧubayl'') som er avledet fra Gebal.