Redigerer Evripides (avsnitt)

=== Kronologi ===
[[Fil:Trojan Women - Andromache.jpg|thumb|Aomawa Baker som Andromake i ''[[Trojanerinnene]]'', oppsetning i Los Angeles, 2003.]]

Den opprinnelige produksjonsdatoen for en del av Evripides’ dramaer er kjent fra nedtegnelser i antikken, slikt som lister over prisvinnere ved Dionysia, og tilnærmet datering har blitt oppnådd for det gjenværende ved ulike virkemidler. Både dikteren og hans verker ble latterliggjort av komedieforfattere som nevnte Aristofanes og de kjente datoene for deres verker har fungert som [[terminus post quem]] for de til Evripides, skjønt tidvis kan hullene i kronologien være betydelige (eksempelvis de tjuesju årene som skiller ''Telefos'', kjent for å ha blitt satt opp i 438 f.Kr. ut ifra Aristofanes’ parodi i ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' i 411 f.Kr.). Referansene i Evripides’ stykker til samtidige hendelser har gitt en ''[[terminus a quo]]'', men tidvis kan referansene gå foran en daterbar hendelse (eksempelvis linjene 1074-1089 i ''Ion'' som beskrev en prosesjon til [[Eleusis]] som antagelig ble skrevet før spartanerne okkuperte stedet under Peloponneskrigen).<ref>Owen, A.S. (red.); Euripides (1998): ''Ion'', Bristol Classical Press, innledningen, s. XL-XLI</ref> Andre indikasjoner for datering er oppnådd ved stilistiske virkemidler, og denne seksjonen er derfor lempelig for å vurdere en del aspekter av Evripides’ stil.

Greske tragedier består av lyrikk og dialog, de sistnevnte hovedsakelig i [[Jambe|jambisk]] trimester (versefot bestående av tre jambiske føtter per linje). Evripides omgjorde tidvis de to trykkstavelsene i jamben (˘¯) til tre stavelser (˘˘˘) og denne tendensen økt jevnt over tid slik at antallet oppløste verseføtter kan bli forstått som en indikasjon for en tilnærmet datering for komposisjonen (se nedenfor). Tilknyttet til den økningen var en tilsvarende økning i ordforrådet for tragisk dialog, noe som ofte innebar en prefiks eller forstavelse for å klargjøre meningen, og det gjorde at språket fikk en mer naturlig rytme samtidig som det var i stand til gjengi ellers mer vanskelig tilgjengelige psykologiske og filosofiske begreper og tanker.<ref>Knox, B.M. (1985): «Euripides» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 337</ref>

[[Aristoteles]] identifisert trokeisk tetrameter katalektisk<ref>''Kataleksis'', fra gresk: κατάληξις, ''katálēxis''; at siste fot i et vers ikke er fullstendig.</ref> (ufullstendig verselinje), fire par av [[troké]]er per linje med siste stavelsen utelatt, som det opprinnelige versemål for tragisk dialog.<ref>Aristoteles: ''Poetikken'', 1449a21</ref> Evripides benyttet det imidlertid her og der i sine senere dramaer.<ref>Gregory, Justina (2005): «Euripidean Tragedy» i: ''A Companion to Greek Tragedy'', Justina Gregory (red.), Blackwell Publishing Ltd, s. 257</ref> Han synes ikke til å ha benyttet det i sine tidligste skuespill i det hele tatt. ''Trojanerinnene'' er den eldste opptreden av de bevarte skuespillene. Det er symptomatisk på en merkelig arkaisk tendens i hans senere arbeider.<ref>Platnauer, M. (1938): ''Iphigenia in Tauris'', Oxford University Press, innledningen, s. 14</ref><ref>Dodds, E.R. (1960): ''Euripides: Bacchae'', Oxford University Press, innledningen, s. XXXVI</ref>

De senere dramaene har også omfattende bruk av [[stikomyti]] (det vil si en rekke av enkeltlinjer).<ref>Gould, John (1985): «Tragedy in performance» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 281</ref> Den lengste scenen med en slik alternerende replikkveksling er på 105 linjer i ''Ion'' (linjene 264-369). I kontrast har Aiskhylos aldri gått over tjue linjer med stikomyti mens Sofokles lengste tilsvarende scene var på femti linjer i [[Elektra (Sofokles)|''Elektra'']] og den ble avbrutt flere ganger av αντιλαβή <ref>[https://el.wiktionary.org/wiki/αντιλαβή αντιλαβή], Wiktionary</ref><ref>Owen, A.S. (1990): Euripides: ''Ion'', Bristol Classical Press, innledninge, s. 91</ref>

Evripides' bruk av lyrikk i sangpartiene viser innflytelse fra musikeren og dikteren [[Timotheos fra Miletos]] i hans senere dramaer — den individuelle sangeren fikk forrang og ble gitt økt rom til å vise sin virtuositet og dyktighet i lyriske duetter mellom skuespillerne, foruten også å erstatte en del av korets funksjoner med [[monodi]]er. På samme tid begynte korsanger endres til formen til [[dityrambe]] («jubelhymne») som minnet om poesien til [[Bakkhylides]] og dens detaljerte behandling av mytene.<ref>Gregory, Justina (2005): «Euripidean Tragedy» i: ''A Companion to Greek Tragedy'', Justina Gregory (red.), Blackwell Publishing Ltd, s. 258</ref> Noen ganger kunne disse korsangene ha kun en spinkel forbindelse med stykkets handlingsgang, knyttet til handlingen med kun deres stemning. ''Bakkantinnene'' viser imidlertid en tilbakevending til de gamle formene, muligens som en bevisst arkaisk effekt, eller kanskje fordi de var ingen framragende korister i Makedonia hvor man antar at dramaet ble skrevet.<ref>Hadas, Moses (2006): ''Ten Plays by Euripides'', Bantam Classic innledningen, s. XVI</ref>