Redigerer Eugenikk (avsnitt)

=== Eugenikk og rasisme ===
Det er ingen nødvendig kobling mellom eugenikk og [[rasisme]].{{tvilsomt}} [[Rase]]begrepet var nokså flytende rundt 1900 og kunne referere til både [[nasjon]]er, [[etnisitet|etniske grupper]] eller hele [[art]]en (f.eks. «den tyske rase», «den hvite rase», «den menneskelige rase»).<ref>[[#p1895|Ploetz (1895, s. 5)]]</ref>{{bedre kilde}} Selv begrepet ''rasehygiene'' forutsatte derfor ikke nødvendigvis et syn om at noen raser var bedre enn andre, men at en bestemt «rase» &ndash; eller hele menneskeheten &ndash; skulle beskyttes mot genetisk nedbryting ''innenfra''. Dette var eugenikkens opprinnelige anliggende, og mange eugenikere holdt klar distanse til rasistiske forestillinger.<ref>[[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine, 2010, s. 80&ndash;97)]]</ref>{{bedre kilde}} [[Apartheid|Rasesegregeringen]] i [[Syd-Afrika]] hadde f.eks. enkelte eugeniske undertoner, men ble overveiende begrunnet kulturelt og sosialt, siden eugenikk var lite populær blant den sterkt kristne [[afrikandere|boerbefolkningen]].<ref>[[#bl2010|Dubow (i Bashford og Levine, 2010, s. 274&ndash;288)]]</ref>{{bedre kilde}}

Likevel skjedde det en sammenblanding av eugenikk med [[rasebiologi]]ske teorier/ideologier. Hovedgrunnen til dette er at oppfatningen om at europeere utgjorde en overlegen rase, ble ansett som en triviell sannhet i begynnelsen av 1900-tallet. Derfra var det ikke noe langt skritt til oppfatningen om at raseblanding var uheldig og burde unngås. En slik rasistisk eugenikk var ikke begrenset til totalitære stater (som Tyskland etter ''[[Machtergreifung]]'' i [[1933]] eller [[Syd-Afrika]] under hvitt [[etnokrati]]), men forekom også i demokratier og velferdsstater. I&nbsp;USA ble det i 1924 vedtatt innvandringslover som begrenset den eugenisk sett uønskede innvandringen fra Asia, Syd- og Øst-Europa.<ref>[[#l2005|Leonard (2005, s. 204)]]</ref> I&nbsp;Norge og [[Sveits]] ble [[tatere]] resp. [[jenische]] utsatt for hhv. steriliseringskampanjer og tvangs[[adopsjon]]er.<ref>[[#bl2010|Mottier (i Bashford og Levine (2010, s. 136&ndash;138)]]</ref> At raseblanding ''ikke'' hadde negative effekter, ble først allment akseptert på 1950-tallet.<ref>[[#p1973|Provine (1973)]]</ref>{{bedre kilde}} Men selv i de nevnte landene var eugeniske tiltak fremfor alt rettet mot den ''egne'' etniske gruppen (f.eks. «forkrøplete» [[ariere]] i Tyskland, «evneveike» [[afrikandere|boere]] i Syd-Afrika eller [[Storbritannia|britiskættede]] prostituerte i USA).{{tr}}

Eugenikk var heller ikke spesifikt [[antisemittisme|antisemittisk]].{{tvilsomt}} Det blir ikke minst tydelig av at også [[jøder|jødiske]] forskere og leger var tilhengere av eugenikken og blant medlemmene av bl.a. det tyske selskapet for rasehygiene (''Gesellschaft für Rassenhygiene''), og av at [[sionisme|sionistiske]] leger silte potensielle jødiske [[immigrasjon|immigranter]] til [[Palestinamandatet]] etter eugeniske kriterier.<ref>[[#bl2010|Falk (i Bashford og Levine 2010, s. 471)]]</ref>{{bedre kilde}} Nasjonalsosialistenes [[holocaust|folkemord på jødene]] var primært et rasistisk prosjekt, og bare i andre rekke eugenisk motivert (som vil si at folkemordet verken var begrunnet i eller ble legitimert med «faren» for en blanding av «arisk» og jødisk arvematerial).<ref>[[#bl2010|Moses og Stone (i Bashford og Levine 2010, s. 202)]]</ref>{{bedre kilde}} Likevel gikk den eugeniske og den antisemittiske propagandaen over i hverandre.