Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

=== Minnekorset ===
I vestibylen til [[Stavanger Museum]] kan man se et minnekors over Erling Skjalgsson. Det ble opprinnelig reist av Erlings prest Alfgeir en gang i perioden 1028–1030 (etter Erlings fall og før Olav Haraldsson ble helliggjort i 1031). Førstekonservator ved Stavanger Museum, Jan Hendrich Lexow (1918–1995) skrev i 1992<ref>Lexow, 1992.</ref> at steinen av type [[øyegneis]] med all sannsynlighet, stammer fra et gammelt steinbrudd på [[Fjøløy]] nær [[Utstein Kloster]]. At den ble hentet nettopp derfra forklarer han med nærhet til drapsstedet. Biskop [[Fridtjov Birkeli|Fridtjov S. Birkeli]] (1906–1983) skrev i 1973<ref>Birkeli, 1973.</ref> at korsets utforming synes å ha anglo-saksisk forbilde og viste særlig til det såkalte Lilla-korset<ref>{{kilde artikkel | url=https://en.wikipedia.org/wiki/Lilla_Cross | tittel=Lilla Cross}}</ref> ved [[Whitby]] i [[Northumbria]] som sannsynlig forbilde.

Teksten på minnekorset er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den [[Aslak Liestøl]] la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst: 

:ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. 

:''Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.''

Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] 46 ved [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]]. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger.

Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.

Liestøl mente at korset sto i [[Steglebakken]] fordi det da sto nær veien.<ref>Liestøl, 1953, side 74.</ref> Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset..<ref>Bringsjord Finn: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», ''Pedagogisk senter'', nr 134, Stavanger, 1978.</ref> 

En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak [[Sola kulturhus]].