Redigerer
Ericsson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innovasjoner<ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/about-us/company-facts/innovation-history|tittel=Innovation history|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> == === 2013 === * [[H.265|HEVC]] (high efficiency video coding), en ny videokomprimeringsstandard som gir dobbel datakomprimering på samme nivå som videokvalitet. * [https://www.ericsson.com/en/portfolio/networks/ericsson-radio-system/radio/indoor/radio-dot-system Radio Dot System], et tilgangspunkt med optimalisert LTE-teknologi. Systemet gjør det mulig å tilby mobil bredbånddekning på høyt nivå for ulike brukere og arenaer. === 2008 === * [[LTE|4G LTE]], fremveksten av høyhastighets mobilt bredbånd fulgte den økende etterspørselen for mobildata. Den amerikanske operatøren [[Verizon Communications|Verizon]] tok i bruk Ericssons LTE-konsept i 2007 og banet dermed veien for en felles global standard. === 2002 === * [[WCDMA]] (wideband code division multiple access). Løsningen ble adopert av [[European Telecommunications Standards Institute]] i 2002 og utrullingen av høyhastighets bredbånd ble rullet ut basert på denne teknologien i 2003. WCDMA/HSPA-teknologien forventes å dekke 90% av verdens befolkning innen 2020, og vil sannsynligvis fortsette å tjene både tradisjonelle og fremvoksende markeder i mange år. === 1999 === * [[AMR]] (adaptive multi-rate) speech codec ble standard i 1999 og ga en betraktelig forbedring i kvaliteten på taleanrop. Teknologien er i bruk i alle 3G-mobiler. === 1998 === * [[Blåtann|Bluetooth]] ble lansert i 1999 og ga en ny dimensjon innen trådløs tilkobling. Teknologien skulle i utgangspunktet la mobiler kobles sammen trådløst, men det ble raskt oppdaget at dette kunne brukes på langt mer enn kun mobiler. === 1997 === * GS88 kan omtales som verdens første [[smarttelefon]] og bestod av [[berøringsskjerm]], [[QWERTY]]-tastatur og [[Symbian]] operatørsystem. GS88 ble ikke lansert kommersielt, og kun 200 eksemplarer ble produsert. Den første kommersielle smarttelefonen er [[R380]] som Ericsson lanserte i 2000. === 1992 === * GSM 2G ga en digitalisering av mobilkommunikasjon. Teknologien delte mange kjennetegn med [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]], men inkluderte ytterligere strenge sikkerhetsmekanismer. Dette gjaldt blant annet kryptering av [[SIM-kort]] og digital taleoverføring. === 1986 === * [[Erlang (programmeringsspråk)|Erlang]], et programmeringsspråk som i utgangspunktet ble utviklet for internt bruk i Ericsson. Med tiden er språket benyttet blant annet innen telekommunikasjon, bank, e-commerce og direktemeldingstjenester [[Fil:Ericofon retro 2012.jpg|alt=Rød Ericofon, 1956|miniatyr|Ericofon, 1956]]som [[WhatsApp]] og Facebook Messenger. === 1981 === * [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] (Nordic Mobile Telephony), den første generasjonen av mobiltelefoni, [[1G]]. Teknologien la grunnlaget for kommunikasjonsrevolusjonen og hvordan mobilen er blitt en integrert del av hverdagen. === 1976 === * [[AXE]] var på denne tiden det mest avanserte og fleksible digitale tilkoblingssystemet. Det var en digital, datastyrt og kretskoblet telefonsentral utviklet av Ericsson og det svenske [[Televerket (Sverige)|Televerket]]. Systemet bidro til at Ericsson gikk fra å være en elektromekanisk produsent til å bli en høyteknologisk elektronikkprodusent. === 1956 === * [[Ericofon]]/Cobra-telefonen var basert på ideen om en mindre, lettere og mer brukervennlig telefon. Det innovative designet fikk mye oppmerksomhet og er en del av utstillingen på New York Museum of Modern Art. === 1923 === * Den mekaniske bryteren [https://www.ericsson.com/en/about-us/history/products/the-switches/the-500-switch--a-workhorse 500-switch], som fikk navnet sitt fra kapasiteten på 500 linjer. I løpet av åtte år leverte Ericsson rundt 100 slike stasjoner og koblet telefonnettet med mer enn 350 000 linjer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon