Redigerer
Enhetssystem
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Gaussiske enheter== Etter at [[Heinrich Hertz]] i 1888 hadde vist at [[elektromagnetisk bølge|elektromagnetiske bølger]] beveger seg med [[lyshastigheten]] ''c'' som forutsagt av [[James Clerk Maxwell]], foreslo han med støtte fra [[Hermann von Helmholtz]] å innføre et nytt målesystem slik at [[Maxwells ligninger]] tok en enklere form. Det ble gitt navnet [[Gaussisk målesystem|gaussisk system]] da det var basert på [[CGS-systemet]] som [[Carl Friedrich Gauss]] tidligere hadde formulert.<ref name = Darrigol> O. Darrigol, ''Electrodynamics from Ampère to Einstein'', Oxford University Press, Oxford (2003). ISBN 0-19-850593-0.</ref> Den viktigste egenskapen til dette nye målesystemet er at et [[magnetisk felt]] er definert å ha samme dimensjon som et [[elektrisk felt]]. Når det beskrives ved elektrostatiske enheter hvor ''k<sub>e</sub>'' = 1 og ''k<sub>m</sub>'' = 1/''c''<sup> 2</sup>, vil da feltet kunne uttrykkes i [[gauss (enhet)|gauss]]. Elektriske strømmer og ladninger uttrykkes i tilsvarende esu-enheter.<ref name = Jackson/> Kraften per lengdeenhet på en rettlinjet strøm ''I '' i et konstant ''B''-felt kan i det gaussiske systemet skrives som ''F' = IB''/''k<sub>B</sub> '' når strømmen går vinkelrett på feltet. For at feltet ''B '' skal ha samme dimensjon som et elektrisk felt ''E'', må den nye konstanten ''k<sub>B</sub> '' ha samme dimensjon som en hastighet, og det er naturlig å identifisere den med [[lyshastigheten]], ''k<sub>B</sub>'' = ''c''. [[Lorentz-kraft]]en på en ladning ''q '' med hastighet '''v ''' i et generelt magnetfelt '''B ''' vil dermed i gaussiske enheter være : <math> \mathbf{F} = {q\over c} \mathbf{v} \times \mathbf{B} </math> Det magnetiske feltet i en avstand ''r '' fra en annen, rettlinjet strøm ''I' '' er nå : <math> B = k_B {2I'\over rc^2} = {2I'\over rc} </math> Det kan uttrykkes i enheter av gauss som i det elektromagnetiske systemet. Én gauss er feltet i en avstand ''r'' = 2 cm fra en rett ledning som fører en strøm med styrke {{nowrap|1 stA}}. ===Maxwells ligninger=== [[Elektromagnetiske felt]] som skapes av generell ladningsfordelinger ''ρ''('''x''',''t'') og strømfordelinger '''J'''('''x''',''t'') er gitt ved Maxwells ligninger. I det tomme rom vil feltene spre seg med lyshastigheten som beskrevet ved [[bølgeligning]]en. Ligningene til Maxwell kan dermed generelt formuleres for både det elektrostatiske, elektromagnetiske og gaussiske enhetssystemet: : <math> \boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{E} = 4\pi k_e\rho, \;\;\; \boldsymbol{\nabla} \times \mathbf{E} = - {1\over k_B}\frac{\partial \mathbf{B}} {\partial t} </math> : <math> \boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{B} = 0, \;\;\; \boldsymbol{\nabla} \times \mathbf{B} = 4\pi {k_e k_B\over c^2}\mathbf{J} + {k_B\over c^2}\frac{\partial \mathbf{E}} {\partial t}</math> Både i det elektrostatiske og det elektromagnetiske systemet kan man her sette ''k<sub>B</sub>'' = 1. To av Maxwell-ligningene inneholder da den kvadrerte lyshastigheten samt faktoren 4''π ''. Derimot for det gaussiske systemet hvor ''k<sub>B</sub>'' = ''c'' og ''k<sub>e</sub>'' = 1, vil lyshastigheten kun opptre i første potens. I SI-systemet er {{nowrap|''k<sub>B</sub>'' {{=}} 1}} med {{nowrap|''k<sub>e</sub>'' {{=}} 1/4''π ε''<sub>0</sub>}} og {{nowrap|1/''c''<sup>2</sup> {{=}} ''ε''<sub>0</sub>''μ''<sub>0</sub>}}. Faktoren 4''π '' er da borte, og dette målesystemet sies derfor å være «rasjonalisert».<ref name = RMC/> ===Heaviside-Lorentz-systemet=== Det gaussiske systemet kan også rasjonaliseres slik at faktoren 4''π '' ikke opptrer i Maxwells ligninger. Da må man velge ''k<sub>e</sub>'' = 1/4''π '' sammen med ''k<sub>B</sub>'' = ''c''. Fordelene med dette målesystemet ble fremhevet av [[Oliver Heaviside]] og [[ Hendrik Antoon Lorentz]] på slutten av 1800-tallet og har siden blitt oppkalt etter dem. Elektrisk ladning og strømstetthet måles da i nye, skalerte enheter som tilsvarer : <math> \rho_{HL} = \sqrt{4\pi}\, \rho_{gauss}, \; \; \; \mathbf{J}_{HL} = \sqrt{4\pi}\, \mathbf{J}_{gauss} </math> mens elektriske '''E''' og magnetiske felt '''B''' blir tilsvarende redusert med den samme faktoren √4''π ''. Deres dimensjon er derimot de samme som i det gaussiske systemet. [[Finstrukturkonstant]]en tar nå formen <math> \alpha = e_{HL}^2/4\pi\hbar c </math>. Disse rasjonaliserte måleenhetene blir benyttet ofte i [[teoretisk fysikk]] og spesielt innen klassisk og kvantisert [[elektrodynamikk]].<ref name = LL> L.D. Landau and E.W. Lifshitz, ''The Classical Theory of Fields'', Pergamon Press, Oxford (1962). </ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon