Redigerer Dionysiske mysterier (avsnitt)

== Mysterier og offentlige ritualer ==
[[Fil:Algérie Bacchus Mosaïque romaine Cherchell.jpg|thumb|Bakkusmotiv fra et romersk mosaikkgulv i Algerie]]
[[Fil:Oil lamp with Bacchus head - 1790's year.jpg|thumb|Oljelampe med bakkisk motiv.]]
Det er antatt at de dionysiske mysterier besto av to utgaver av ritualer; de hemmelige ritualene med innvielser og de offentlige ritualer, eller ''[[Dionysia]]''. De offentlige ritualene er antatt å være de eldste av de to. I Athen og i klassiske Attika ble hovedfestivalene holdt i måneden ''[[Attisk kalender|Elaphebolion]]'' (omtrent ved tiden av ''[[Jevndøgn|equinox]]'' om våren). De større eller urbane Dionysia hadde utviklet seg til en dramafestival; Dionysos var guden for skuespill, musikk og poesi for athenerne og festivalen ble en urban karnival, eller ''Komos''. Dens eldre forgjenger var den mindre eller rurale Dionysia som bevarte de gamle skikkene sentrert rundt feiringen av den første vinen. Denne festivalen sammenfalt med «rensingen av vinen», en siste fase i gjærings- eller [[fermentering]]sprosessen, som skjedde i løpet av de første kalde øyeblikk av [[vintersolverv]] da det ble sagt at Dionysos ble gjenfødt.

Dette ble senere formalisert til [[6. januar]] (i dag [[Helligtrekongersdag]]), en dag hvor Dionysos endret vann til vin. Festivalen på denne tiden var vill (slik det også var ved vinrankehøstingen); dens karnevalske rituelle prosesjoner fra vinmarkene til vinpressen hadde tidligere skjedd om høsten. Det var i disse tider at innvielsene til mysteriene antagelig skjedde. Dionysos ble også aktet ved [[Delfi]] hvor han hadde forsete ved oraklet for tre vintermåneder som begynte i november (markert ved framtoningen av [[pleiadene]]) mens Apollon var borte «på besøk hos [[Hyperborea|hyperboreerne]]». På denne tiden var et rituale kjent som ''dansen for de fyrige stjerner'' framført; lite er kjent, men det kan ha vært viet de døde og muligens fortsatte under kristendommen som ''[[alle sjelers dag]]''.

I kontrast til festivalene ved dagtid i ''Dionysia'' i [[Athen]] var de toårige nattlige ritualene til ''Tristeria'' som ble holdt på fjellet [[Parnassos]] om vinteren. Disse feiringene av Dionysos' framkomst fra underverden med [[orgie]]r, ''orgia'', i fjellene. Den første dagen var ledet av [[mænade]]ne i en tilstand av ''mainomenos'', galskap, hvor de jaktet på dyr, revet i stykker med bare hendene og spist rå. Dette var ''sparagmos'', en gang assosiert med ofring av geiter og markeringen av høsten og trampingen av vindruene. Den andre dagen var de bakkiske nymfene i deres ''thyiadiske'' (rasende) tilstand. Skjønt fortsatt orgiastisk og vill, var dette en mer sensuell og mild bakkanal. Mytografer hever at mænadene, de ville kvinnene, motsatte seg de dionysiske kreftene og ble drevet ville mens thyiadene aksepterte den dionysiske ekstase og beholdt deres forstand.

Mens athenerne feiret Dionysos i ulike endagsfestivaler (innbefattet de under [[de eleusinske mysterier]]), en langt eldre tradisjon var den toårige syklus hvor de døde og Dionysos' fravær (i hans aspekt som ''Dionysos Kthonios'', herre av underverden) ble begrått for et år. I løpet av det andre året, hans gjenoppstandelse som ''Dionysos Bakkhos''<ref>Det var fra dette navnet, ''Dionysos Bakkhos'', som romerne adopterte Dionysos som Bakkhus</ref> ble feiret ved ''Tristeria'' og andre festivaler, inkludert den som markerte oppstandelsen av [[Sirius|Sirios]]. Hvorfor denne perioden ble adoptert er ukjent, skjønt det kan ha reflektert en lang fermenteringsperiode i vinproduksjonen. Alle de eldste dionysiske ritualene reflekterte faser i vinproduksjonen, kun senere samkjørte athenerne og andre de bakkiske festivalene med jordbrukets sesonger.

[[Fil:Thebes-1.jpg |thumb|Ruiner fra antikken i Theben.]]
Den første storstilte religiøse dyrkelsen av Dionysos i Hellas synes å ha skjedd i [[Theben (Hellas)|Theben]] en gang rundt 1500 f.Kr., rundt tusen år før de athenske mysterier. Kultisk dyrkelse av Dionysos (og hans mor [[Semele]], en månegudinne) ble utført i de tidligste dionysiske templene (vanligvis lokalisert utenfor bymurene ved utkanten av myrer og bløtmarker). De første ritualene hadde antagelig sin opprinnelse i [[Mykensk kultur|mykensk]] (førgresk) tid, men var antagelig ikke veldig forskjellige (selv i klassisk tid) til de ritualene som fortsatt skjer på de greske øyer som [[Kea]] og [[Bozcaada|Tenedos]]. Her ble den første vinen tilbudt eller ofret til Dionysos. En okse ble ofret med en [[Øks (symbol)|dobbeltøks]] og dens blod blandet med vin.

[[Fil:Dosso Dossi 018.jpg|thumb|En dionysisk prosesjon, maleri av [[Dosso Dossi]], 1500-tallet]]
Det er indikasjoner at ved en tid ble den som ofret den hellige oksen selv steinet til døde, skjønt dette kan ha blitt eller vært en symbolsk handling. Den mer økonomiske praksisen av geiteofringen kom til senere i ritualene. Geiten som oksen ble sett på som en manifestasjon av Dionysos, men det ble også sett på som «vinens drapsmann» ved at den spiste vindruene, noe som var ønskelig i tiden med beskjæring og kvisting, men mindre ønskelig under vekstsesongen. Drapet på geiten kunne således bli fortolket som en kombinert ofring av Dionysos og den som ofret. Geiten ble vanligvis revet i stykker slik vindruene ble det under høstingen. Andre arkaiske ritualer på de greske øyene er festivalene til Dionysos' ledsager [[Ariadne]] som inkluderte en lek med å svinge trær (sagt til å dateres til en tid da Ariadne hengte seg selv i tre). I [[Roma]] ble ''Bacchanalia'', [[Bakkanal]] holdt i hemmelighet og i begynnelsen med kun kvinnelig deltagelse. Det var en mildere form for ''Tristeria'' og feiret i tre dager rundt 16. og 17. mars i lunden Simila i nærheten av [[Aventinerhøyden]]. Tiltredelse til ritualene ble deretter åpnet for menn, og feiringene skjedde fem ganger i denne måneden, og innvielsene kunne skje alle disse tidene.

Innenfor de offentlige ritualene var de hemmelige ritene med innvielser:

:«Alt hva som var igjen til å representere den opprinnelige hensikt med ritualene, sett på som innvielsesritualene, de eksterne virkningene og praksisen til festivalene var orgier i vin og seksuell omgang: det var alle former for fyll og hver eneste seksuelle avvik, den ene som ledet over til den andre. Over alt styrte [[Fallos]], som — i dens symbolisme ''à rebours'' — representerte en postejakulering av Bakkhus' dødstilstand, nytelsens gud, og hans gjenoppstandelse når det var ''forma arrecta''. Av slik var sorgen og av gledene til disse mysteriene.»<ref>Waite, Arthur Edward (1994): ''A New Encyclopaedia of Freemasonry (Ars Magna Latomorum) and of Cognate Instituted Mysteries: Their Rites, Literature, and History'', New York: Wings Books. ISBN 0517191482.</ref>

Fallos synes å ha oppstått som forbindelselenke mellom de ytre og de indre ritualer. Ikke bare var den framtredende i [[bakkanal]]ske karnevalene i Roma (båret av ''Phallophoroi'' først i prosesjonen), den synes også ha vært et hemmelig objekt i ''liknon'', den hellige kurv, avslørt først etter den siste innvielse. Andre mulig innhold kan ha vært hellig frukt, blader eller brød, muligens med [[enteogen]]iske kvaliteter. En del kilder antyder at fallosen var gjort av tre fra fikentreet, men enda eldre kilder antyder at det en gang kan ha vært fallosen til den ofrete geiten. Innholdet i den hellige kurven kan ha endret seg i århundrene, men hovedtanken var at den siste fase i innvielsen involverte en avsløring av guden i en form eller annen.