Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

== Ptolemeiske byer ==
[[Fil:CleopatraVIICoin.jpg|thumb|Mynt med [[Kleopatra VII av Egypt]].]]
I løpet av den ptolemeisk perioden ble det bygget mange greske bosetninger over hele Egypt for enten nye folk som var blitt hellenistiske eller for å forsterke særskilte områder. I Egypt var det kun tre greske hovedbyer: [[Alexandria]], [[Naukratis]], og [[Ptolemais Hermiou]].

=== Naukratis ===
Av de tre byene fortsatte Naukratis i det stille som en gresk bystat selv om byens kommersielle betydning ble redusert ved opprettelsen av Alexandria. I tiden mellom Aleksanders død og Ptolemaios I Soters erklæring som konge, utstedte byen egne mynter. Antallet utdannede grekere i ptolemeiske og senere romerske perioder som var borgere av Naukratis, viser at i sfæren av den hellenistiske kultur var denne byen viktig for å opprettholde og videreføre tradisjonene. Ptolemaios II viste særlig omsorg for byen. Han bygde en stor struktur av [[kalkstein]], rundt 100 meter lang og 18 meter bred, for å utgjøre ankomsten til den store ''[[temenos]] (et avgrenset område omkring et tempel). Han forsterket den store blokken av kamre for ''temenos'' og reetablerte dem.

Naukratis blomstret i ptolemeisk tid, «vi kan se på kvantiteten av importerte [[amforia]], hvor håndtakene var stemplet på [[Rhodos]] og andre steder, ble funnet i overflod,» som den engelske egyptologen [[William Flinders Petrie]] skrev om undersøkelsene av byen i 1881.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/4B*.html «The People, The Cities, The Court»]</ref> Zenopapyrusene<ref>[http://www.encyclopedia.com/article-1G2-2587521494/zeno-papyri.html «Zeno, Papyri of»], ''Encyclopaedia Judaica''</ref> som ble funnet på [[1900-tallet]], har dokumentert at Naukratis var en hovedhavn for innlandsreiser fra [[Memfis (Egypt)|Memfis]] til Alexandria, foruten også å være et stoppested for landruten fra [[Pelusium]] til hovedstaden. Byen var tilknyttet det administrative system ved [[Nome (Egypt)|nome]]n Saïte.

=== Alexandria ===
[[Fil:Alexandreia_anc_Shepherd.jpg|right|thumb|Byplan over [[Alexandria]].]]
Alexandria ble grunnlagt i 331 f.Kr. av Aleksander den store, som en av de mange greske byene han opprettet, og ble en betydelig havn ved Middelhavet i antikken som den også er i dag. Da byen er lokalisert 32 km vest for Nilens vestligste munning, var Alexandria ikke utsatt for [[silt]]avleiring som jevnlig kvalte havnene langs elven. Alexandria ble hovedstaden for den hellenistiske Egypt under Ptolemaios I Soter. Under det rike ptolemeerdynastiet overgikk byen snart [[Athen]] som det kulturelle sentrum i den greske verden.

Byplanleggingen var basert på et rutenett. Alexandria utgjorde et landområde mellom havet i nord til innsjøen Mareotis i sør. En menneskegjort landveg strakte seg nordover til den beskyttende øya Faros og dannet således en dobbel havn, en i øst og en i vest. Den østlige var hovedhavnen, «den store havnen», og lå direkte mot byens hovedbygninger, inkludert det kongelige palasset og det berømte biblioteket og museet. Ved munningen av havnen utenfor Faros, sto det [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria|store fyrtårnet]], som ble bygget en gang rundt 280 f.Kr. og ble betraktet som et av [[verdens syv underverker]] i antikken, men er i dag forsvunnet.

[[Biblioteket i Alexandria]], i sin tid det største i verden, inneholdt flere hundre tusen bokruller, og hadde ansatt bibliotekarer, forskere, lærde og poeter. Et tilsvarende akademisk kompleks var museet, [[Museion]], det vil si «[[muse]]nes hall».<ref>Forholdene mellom disse to institusjonene er fortsatt et emne under debatt. Museion er diskutert av Fraser, P. M. (1972): ''Ptolemaic Alexandria'', vol. I, s. 213-219 etc), og Mostafa el-Addabi (1990): ''The Life and Fate of the Ancient Library of Alexandria'', Paris, s. 84-90.</ref> I løpet av Alexandrias korte litterære gullalder, ca 280–240 f.Kr., subsidierte biblioteket tre poeter, hvis verker som i dag representerer det beste innenfor hellenistisk litteratur: [[Kallimakhos]], [[Apollonios Rhodios]], og [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]]. Blant andre tenkere og lærde knyttet til biblioteket, eller annen støtte i Alexandria, var matematikeren [[Euklid]] (ca 300 f.Kr.), oppfinneren [[Arkimedes]] (287–ca. 212 f.Kr.), og den mangesidige lærde [[Eratosthenes]] (ca 225 f.Kr.).<ref>Phillips, Heather A. (2010): [http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm «The Great Library of Alexandria?»] {{Wayback|url=http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm |date=20120418191647 }}. ''Library Philosophy and Practice''</ref>

Kosmopolitisk og blomstrende var Alexandria en by med et bredt og mangfoldig bosetning av grekere, egyptere, asiater, særlig fra [[Midtøsten]], inkludert en betydelig minoritet av [[jøder]] som hadde sitt eget kvarter. Det var periodiske konflikter mellom jødene og grekere. Byen hadde en rolig politisk historie under ptolemeerne. Den ble underlagt romersk styre i 30 f.Kr., sammen med resten av Egypt, og ble den andre byen i [[Romerriket]].

=== Ptolemais Hermiou ===
Den andre greske byen som ble grunnlagt etter den greske erobringen av Egypt var Ptolemais, rundt 640 km oppover Nilen, på det stedet hvor det lå en innfødt egyptisk landsby ved navn Psoï i det nome som var oppkalt etter den gamle egyptiske byen [[Thinis]]. Om Alexandria var en fortsettelse av navnet og kulten etter den Aleksander den store, var Ptolemais preget og navngitt etter Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av ptolemeerdynastiet.

Innrammet av de ufruktbare høydene i Nildalen og den egyptiske himmelen, vokste den greske byen fram med sine offentlige bygninger, templer og teatre, uten tvil en framvisning av de arkitektoniske formene assosiert med gresk kultur, og bosatt av grekere. Om det var noe tvil om Alexandria hadde et byråd og en forsamling, var det ikke tilfelle med Ptolemais. Det var mer mulig for kongene å tillatte en viss form for selvstyre til et folk som fjernt i distanse fra Det kongelige hoff. Det finnes fortsatt, innskrevet på stein i henhold til gresk skikk, vedtak av folket i Ptolemais.