Redigerer Det norske landssvikoppgjøret (avsnitt)

== Resultat ==
[[Fil:Sverre Parelius Riisnæs.JPG|thumb|upright|[[Sverre Riisnæs]], justisminister i [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske statsråd]] 1940–1942 og [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings NS-regjering]] 1942–1945, ble båret inn i rettslokalet da landssviksaken mot han startet 3. juni 1947. Saken ble stanset fordi han angivelig var [[Psykisk lidelse|psykisk syk]]. Riisnæs var innlagt på [[Reitgjerdet sykehus]] 1948–1960. Han døde i 1988.{{byline|Faksimile fra ukebladet ''[[Aktuell]]'' 12. juni 1947}}]]

Resultater i de landssviker- og krigsforbrytersaker som ble etterforsket:<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=3&wid=b&psid=DIVL62&pgid=b_0009&vt=b&did=DIVL66&s=True Om landssvikoppgjøret]. Innstilling fra Justisdepartementet til Stortinget, 1962</ref> <ref name="Dagbladet2011">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2011/09/04/nyheter/innenriks/andre_verdenskrig/dodstraff/17943635/|tittel=Derfor ble de dømt til døden|besøksdato=2016-04-14|verk=Dagbladet.no}}</ref>
{| class="wikitable"
!&nbsp;!!Landssvik<br />(norske borgere)!!Krigsforbrytelser<br /> (utlendinger)
|-
|Dømt til døden || align = right| 30<br>(25 fullbyrdet) || align = right|12
|-
|Dømt til frihetsstraff || align = right|{{formatnum:17000}} || align = right|66
|-
|Dømt til annen straff || align = right| {{formatnum:3450}} || align = right|0
|-
|Vedtatt [[forelegg]] på frihetsstraff || align = right|{{formatnum:3120}} || align = right|0
|-
|Vedtatt forelegg på bot og/eller rettighetstap || align = right|{{formatnum:25180}} || align = right|0
|-
|Frifunnet ved endelig dom || align = right|{{formatnum:1375}} || align = right|5
|-
|Påtaleunnlatelse || align = right|{{formatnum:5500}} || align = right|0
|-
|Henlagt etter bevisets stilling || align = right|{{formatnum:37150}} || align = right|261
|-
|Sum || align = right|'''{{formatnum:92805}}''' || align = right|'''342'''
|}

Av de vel {{formatnum:90000}} som ble etterforsket ble det gjennomført rettssak for {{formatnum:46000}}, og av {{formatnum:17000}} som fikk ubetinget fengsel fikk 600 mer enn åtte år. Politiske ledere, frontkjempere, norske fangevoktere som hadde deltatt i mishandling, medlemmer av [[Hirden]], [[Statspolitiet]] og særdomstolene fikk som regel fengselsstraff. Ledere fikk generelt lengre straff enn personer som hadde hatt underordnete posisjoner. Dommene ble klart mildere etterhvert som krigen kom på avstand.<ref name="ReferenceB"/> I 1956 slapp den siste av de dømte ut av fengsel.<ref name="Norgeshistorie" />

Til sammen {{formatnum:62000}} ertatningssaker ble behandlet, med krav fremmet ved domstolene om nærmere 300 millioner kroner i bøter, inndragninger og erstatninger.

=== Økonomisk landssvik ===
{{se også|Avisoppgjøret}}

Landssvikanordningen la opp til straffeforfølging av personer som hadde utnyttet okkupasjonen til økonomisk gevinst, men økonomisk samkvem med tyskerne var ikke i seg selv straffbart og [[folkerett]]en gir en okkupasjonsmakt vid adgang til å kreve varer og tjenester i et okkupert land. Norske myndigheter ønsket fra 9. april at hjulene skulle holdes i gang selv om det til dels var basert på bestillinger fra okkupasjonsmakten. I 1943 var 70 % av Norges utenrikshandel med Tyskland og den omfattende tyske militære virksomheten i Norge skapte stor etterspørsel hjemme. Bare «utilbørlig» økonomisk samkvem med okkupasjonsmakten var straffbart. I 1940 var den vanlige oppfatningen at næringslivet ikke var omfattet at motstandsarbeidet, etter angrepet på [[Sovjetunionen]] i 1941 krevde kommunistene at motstanden skulle utvides til å omfatte produksjonslivet.

Omkring 3300 personer ble dømt for økonomisk landssvik, langt færre enn folk hadde ventet og med så milde straffer at det vakte oppsikt: Omkring 800 ble dømt til fengsel med 9 år som det strengeste, og deler av personenes formue ble inndratt. Dommene bar preg av mye skjønn og ble ofte avsagt under dissens. For eksempel gikk et entreprenørfirma som bidro til utbedring av flyplasser mens det fortsatt var kamp våren 1940 gå fri, mens en liten knekkebrødprodusent ble dømt.{{tr}} Uten dom kunne ikke uvanlige store fortjenester på oppdrag for okkupasjonsmakten inndras og en egen lov ble foreslått. I stedet ble det i 1947 utskrevet en engangsskatt blant annet på formuesøkning i løpet av krigen, denne skatten innbragte en fjerdedel av det forventede beløpet.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 242–244</ref>

Mellom {{formatnum:100000}} og {{formatnum:150000}} nordmenn hadde lønnet arbeid hos okkupasjonsmakten.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 244</ref> Dette ble ikke regnet som kriminelt, men erstatningsdirektoratet hadde flere saker oppe til vurdering. Personer som hadde betydelig inntekt ved å organisere slikt arbeid eller ved leveranser til tyskerne, kunne bli tiltalt for økonomisk landssvik.

De nazifiserte avisene som kom ut under okkupasjonen ble kritisert offentlig, blant annet ble ''[[Aftenposten]]'' kritisert av ''[[Arbeiderbladet]]''. [[Anders Lange]] kritiserte ''Aftenposten'' og ville ha den dømt. ''[[Morgenposten]]'' ble i 1948 dømt til å betale 170000 kroner av sin fortjeneste, og deretter inngikk ''Aftenposten'' og en del andre aviser en avtale med myndighetene om frivillig å betale 1,5 millioner kroner.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 245</ref>

=== NS-medlemmer ===

Rettighetstap betydde normalt tap av borgerlige rettigheter, også stemmeretten, normalt for en periode på ti år. Alle NS-medlemmer ble fratatt rettigheter fra sensommeren 1945 uansett om de var siktet eller ikke, hvilket gjorde at de ikke kunne stemme ved valget samme høst.<ref name="Fjortoft">{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Kjell (1930–2010) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Oppgjøret som ikke tok slutt | isbn = 8205244936 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030200028 | side = }}{{Trenger sidetall}}</ref> Dette utgjorde 6,5 % av de stemmeberettigede og 2 % av befolkningen.{{tr}}

Det ble vedtatt en provisorisk anordning 4. mai 1945 om tiltak for å hindre at landssvikere avgir stemme ved offentlige valg. Denne anordningen tilføyde en ny § 10 til provisorisk anordning av 16. februar 1945 om rettergang i landssviksaker slik at det kunne tas utferdiges en erklæring om at vedkommende landssviker var under offentlig tiltale, uten at det var nødvendig ar saken var fullt utredet i alle detaljer så en vanlig [[tiltalebeslutning]] kunne settes opp.<ref>Justisdepartementets tilråding til provisorisk anordning av 4 mai 1945 om tiltak for å hindre at landssvikere avgir stemme ved offentlige valg, vedlegg 1 til Ot. prp. nr. 128 (1945–46) Om lov om rettergang i landssviksaker på [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=b&psid=DIVL707&pgid=b_0909 side 35 sp. 2].</ref> NS-medlemmer som ble tiltalt som følge av denne anordningen hadde ikke stemmerett ved [[Stortingsvalget 1945]], siden stemmeretten ble suspendert i medhold av [[Grunnloven]] § 52 ved offentlig tiltalte slik det er bestemt ved lov. Den provisoriske anordningen av 4. mai 1945 medførte ikke en grunnlovsstridig ordning.<ref>[[Frede Castberg]]: Norges statsforfatning (2. utg, 1947) bind I side 372.</ref>

NS-medlemmer mistet også retten til offentlige stillinger, tillitsverv og militærtjeneste. I løpet av krigen var {{formatnum:55000}} medlemmer av NS, av disse var nærmere {{formatnum:25000}} passive medlemmer.<ref name="Fjortoft" /> {{formatnum:45000}} ble straffet i henhold til anordning som gjorde medlemskap straffbart, og halvparten av disse ble ikke dømt for noe annet og den vanlige straffen var bot og ti års tap av stemmerett. NS-medlemmene ble holdt kollektivt ansvarlige for tap og skader NS hadde påført enkeltpersoner eller det offentlige.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 240–242</ref>

Passive og ubeskrevne NS-medlemmer slapp med bot. Botens størrelse varierte med inntekt og formue, men en mann med alminnelig arbeiderlønn måtte normalt betale 1000 kroner, ei husmor og en lærling ofte 500 kroner. Dersom medlemskapet var kortvarig eller påtvunget, ble det normalt gitt [[påtaleunnlatelse]], likeså om medlemskapet ikke kunne dokumenteres sikkert.

=== Frontkjempere ===
Nordmenn som vervet seg til tjeneste i den tyske hæren, såkalte [[frontkjempere]], ble dømt for å gjort våpentjeneste for fienden. Nesten 5000 frontkjempere ble dømt og etter hvert ble tre–fire år fengsel den vanlige strafferammen.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 239</ref>

=== Dommer ===
[[Fil:Vidkun Quisling i arrest på Akershus festning, 1945. (8612497647).jpg|thumb|Vidkun Qusling, leder i Nasjonal Samling og «ministerpresident» (statsminister) under tysk kontroll 1942–1945, som nummer to fra venstre i [[arrest]] på [[Akershus festning]] i Oslo. Quisling ble [[dødsdom|dømt til døden]] for [[landssvik]], og [[Henrettelse ved skyting|henrettet ved skyting]] på Akershus natt til 24. oktober 1945.<ref>[https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/65-ar-siden-quisling-ble-henrettet-1.7335741 nrk.no 22. oktober 2010: ''65 år siden Quisling ble henrettet'']</ref>{{byline|Riksarkivet}}]]

I alt 25 nordmenn ble dømt til døden og ble henrettet, av disse var det 10 fra [[Rinnanbanden]]. 12 utlendinger ble også henrettet.<ref name="Dagbladet2011" /> Den siste [[dødsdom]]men ble fullbyrdet i august 1948, mens de fire siste av opprinnelig 80 livstidsfanger ble benådet i oktober 1957.

Et [[amnesti]] i 1948 tillot løslatelse på prøve når halve straffen var sonet. Dette amnestiet omfattet ikke økonomiske landssvikere, torturister og personer dømt til mer enn åtte års fengsel.

I tillegg til dette rettsoppgjøret var det et til dels kraftig, uformelt oppgjør som gikk utover mange som hadde hatt samkvem eller samarbeide med tyskerne.

=== Andre saker ===

[[Karl Marthinsen]] ble drept i et attentat i februar 1945. Marthinsen var sjef for [[statspolitiet]] og hadde trolig hovedansvaret for aksjonen mot de norske jødene.<ref name="Ringdal 1987">[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 236.</ref> [[Henrik Rogstad]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] døde  i mai 1945, før de ble arrestert. [[Sverre Riisnæs]] ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet jødeforfølgelsene under § 86, bistand til fienden. Straffesaken mot Riisnæs ble avbrutt på grunn av hans opptreden. Retten besluttet i stedet å legge ham inn på [[Reitgjerdet]]. Riisnæs ble skrevet ut i 1960, og saken mot ham ble aldri formelt avsluttet.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 21–24.</ref>

[[Ragnvald Kranz]] ble tiltalt for medvirkning til deportasjon av jødene etter § 86 «bistand til fienden». Straffutmålingen i lagmannsretten la vekt på mishandling av fanger, mens deportasjonen ikke ble nevnt. Saken ble anket til Høyesterett og dommen derifra omtaler ikke jødeaksjonen. Kranz ble dømt til livsvarig fengsel.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 34.</ref> Den norske NS- og [[Statspolitiet|Stapo]]-mannen [[Stian Bech]] jr. ble dømt til livsvarig fengsel og benådet i 1954.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 271</ref> [[Sverre Dürbeck]] ble dømt til seks års fengsel for sitt virke i Stapo.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 38.</ref>

[[Sverre Johansen]] ble tiltalt for «bistand til fienden» (straffeloven § 86) og det ble først lagt ned påstand om dødsstraff. Han ble dømt til livstid og løslatt i 1952.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 41.</ref> [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års fengsel etter § 86, han slapp ut i 1952.<ref>Erik Veum: ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'', Kagge forlag 2012, side 433</ref>

Advokat [[Haakon Høst]] var [[bobestyrer]] for omkring 40 bo tilhørende deporterte jøder. Høst ble dømt til døden for likvidasjonen av motstandsmannen [[Kaare Shetelig]]. Høst døde på sykehus før dommen ble fullbyrdet.<ref name=Kathe/> [[Hans Eng]] var lege på Bredtvet og ble i 1948 dømt til syv års tvangsarbeid og ble sluppet ut samme år, idet varetektstiden ble regnet med. Medvirkning til jødeforfølgelsene i Norge inngikk ikke i tiltalen.<ref>Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner.'' Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.135.</ref><ref>Svarstad, Asbjørn: «Norges verste nazister.» ''[[Dagbladet]]'', 12. oktober 2015, s.10.</ref> Grenselosene Håkon Løvestad og Per Pedersen erkjente [[Feldmann-saken|drapet på ekteparet Feldmann]]. De ble frikjent for drapene.

[[Øystein Ravner]], [[Erling Sandberg]] og [[Sigurd Johannessen (offiser)|Sigurd Halvorsen Johannessen]], medlemmer av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske regjering]], ble frifunnet under dissens.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 243</ref>

=== Knut Rød-saken ===

[[Knut Rød]] i statspolitiet var ansvarlig for [[Holocaust i Norge|aksjonen mot jødene i Oslo og Aker]]. Rød ble tiltalt for «bistand til fienden» (straffeloven § 86) og ulovlig frihetsberøvelse (§ 223). Ved siden av Quisling var Rød den eneste som ble tiltalt etter spesielle bestemmelser i straffeloven, de øvrige ble tiltalt etter § 86 (bistand til fienden). Ved ankebehandlingen var aksjonen mot jødene inkludert under «bistand til fienden». Rød ble frifunnet etter to runder i lagmannsretten, og saken ble ikke anket videre. I saken mot Rød var det ikke tvil om de fakta han var tiltalt for. Frifinnelsen var basert på en samlet vurdering av Røds innsats, fordi han samtidig – som han var i statspolitiet – hjalp motstandsbevegelsen.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 25-32.</ref> 

Knut Rød gikk tilbake til en stilling i politiet etter å ha gått til sivilsak mot staten. Saken mot Rød fikk bred omtale mens den pågikk. Frifinnelsen er fortsatt omstridt, slik det blant annet kom frem i debatt med Christopher Harper, [[Georg Fr. Rieber-Mohn]], [[Espen Søbye]] og [[Hans Petter Graver]] etter 2006.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 25–32.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Knut Rød forsøkte å ride to hester|avis=Dag og tid|url=|etternavn=Søbye|fornavn=Espen|dato=16. november 2007|side=25|sitat=}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Ruth Maier vart ofra|avis=Dag og tid|url=|etternavn=Søbye|fornavn=Espen|dato=19. oktober 2007|side=10|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Frifinnelsen av Knut Rød var rettslig riktig|avis=Dag og tid|url=|etternavn=Rieber-Mohn|fornavn=Georg Fr.|dato=2. november 2007|side=26|sitat=}}</ref> [[Knut Sveri]] beskrev saken mot Rød som rettsoppgjørets merkeligste.<ref name="Ringdal 1987"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*