Redigerer Det kosmologiske gudsbevis (avsnitt)

==Skeptikerne==

[[Pyrrho]] ([[365 f.Kr.]]-[[270 f.Kr.]]) tjenestegjorde under [[Aleksander den store]]s felttog til India. Det kan ha vært opplevelsen av de mange forskjellige land og folkeslag som gjorde ham klar over meningsmangfoldet som finnes mellom menneskene. For nesten alt det mennesker ett sted tror på, vil mennesker et annet sted ha en motsatt mening om. Og vanligvis er argumentene like gode på begge sider – slik så det i hvert fall ut for Pyrrho.

Alt vi kan gjøre, er å forholde oss til tingene slik de synes for oss, men skinnet bedrar som kjent. Derfor må vi aldri tro at én forklaring er mer sann enn en annen. Pyrrho hadde en elev, [[Timon fra Philius]] ([[320 f.Kr.|320]]-[[230 f.Kr.]]), som støttet denne oppfatningen med grundigere intellektuelle argumenter. Han påpekte særlig at ethvert argument eller bevis fulgte av premisser som selv ikke var bevist.

Hvis du forsøker å bevise sannheten til disse premissene ved andre argumenter eller bevis, så må de være basert på ikke-beviste premisser. Og slik vil det gå videre, ''ad infinitum''. Det er ikke mulig å nå et absolutt grunnlag for visshet.

===Ingen absolutt sikkerhet===

[[Skeptikerne|Skeptisismen]] har hatt en viktig rolle å spille i filosofiens historie fra antikken til våre dager. Dette beror i hovedsak på deres utlegninger av at sikkerhet ganske enkelt ikke er mulig å oppnå ved argument og bevis. Men det var ikke før i det 20. århundre at dette ble allment akseptert.

Jakten på sikkerhet kom derfor til å spille en sentral og avgjørende rolle i den historiske utviklingen av filosofien. Det et gyldig argument beviser, er at dets konklusjoner følger av dets premisser. Men det er på ingen måte det samme som å bevise at disse konklusjonene er sanne.

Ethvert gyldig argument starter med et «hvis»: Hvis p er sann, så må q være sann. Men det er et åpent spørsmål om p er sann eller ikke. Argumentet selv kan ikke bevise det, fordi det allerede har antatt det, og antar man noe man vil bevise, innebærer det at man beveger seg i en ond sirkel. Ethvert «bevis» hviler derfor på ubeviste premisser. Dette er like sant i logikken, matematikken og vitenskapen generelt som i hverdagslivet.

Men selv om det forholder seg slik, så betyr ikke dette at man ikke kan begrunne noen oppfatninger bedre enn andre: Å hevde noe slikt, vil være løgn. Men som vi skal se videre ble det en lang og komplisert vei å gå før man fikk klarhet i disse kompliserte distinksjonene.