Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

=== Vitenskap ===
Den vidtgående lære- og forskningsfriheten som hersket i Nederlandene og [[Universiteit Leiden|Universitetet i Leiden]] tiltrakk seg mange vitenskapsmenn og filosofer fra hele Europa. Det gjaldt også den franske filosofen [[René Descartes]] som bodde i Leiden, formodentlig fra 1628 til 1649.
[[Fil:Jan Verkolje - Antonie van Leeuwenhoek.jpg|thumb|[[Anton van Leeuwenhoek]]<br />{{Byline|[[Jan Verkolje]]|type=Malt av}}]]
Mange bøker om religion, filosofi og naturvitenskap som var forbudt i utlandet eller var på [[inkvisisjonen]]s liste over [[Index librorum prohibitorum|forbudte bøker]], kunne trykkes og utbres i Nederlandene. På denne måten utviklet den nederlandske republikken seg i løpet av 1600-tallet til Europas «forlagshus». Amsterdam, som først fikk et trykkeri omkring 1500, overtok Antwerpens lederstilling og oppnådde ved siden av Leiden renommé som trykkested, især på grunn av trykkerfamilien Elsevier som var virksom begge steder.

Nederlandske rettslærde var verdsatt for sin viten om [[Folkerett|internasjonal rett]]. [[Hugo Grotius]] la grunnlaget for moderne [[havrett]]; med utgivelsen ''Mare liberum'' skapte han konseptet «det frie hav», som ble anfektet av nederlendernes hovedrival engelskmennene. Likeledes formulerte Grotius i sin bok ''De iure belli ac pacis'' (''Om krigens og fredens lover'') rettstanker om konflikter mellom nasjoner. Hans kollega [[Cornelis van Bynkershoek]] regnes som opphavsmann til [[Territorialfarvann|tremilsonen]] og hadde også betydning for utvikling av folkeretten. Likeledes var de sivilrettslige jurister fremstående i Europa. Grotius' sivilrettslige verk om romersk-hollandsk rett, ''Inleydinge tot de Hollantsche rechtsgeleertheit'' (''Introduksjon til hollandsk rettslære'') ble også verdsatt i Tyskland og fant via mange til tider ordrette, sitater i Arnold Vinnius' verk vei til spansk og sydamerikansk [[rettsvitenskap]]. Verker av disse forfattere – foruten Grotius og Vinnius kan også nevnes [[Johannes Voet]] – gjelder i dag som autoritet i sydafrikansk rett på grunn av nederlendernes kolonisering av landet.

[[Christiaan Huygens]] var [[matematiker]], [[fysiker]] og [[astronom]]. Til hans fortjenster innenfor astronomien hører beskrivelsen av [[Saturns ringer|Saturn-ringene]], oppdagelsen av Saturn-månen [[Titan (måne)|Tiian]] og planeten [[Mars (planet)|Mars']] rotasjon. Han var også aktiv innenfor optikk og mekanikk. Han utviklet pendeluret som kunne gi mer presis tidsmåling. Huygens ble første utenlandske æresmedlem av det britiske [[Royal Society]] og første forskningsleder, ''onderzoeksdirecteur'' for det franske vitenskapsakademi som var grunnlagt i 1666, [[Académie des sciences]]. [[Isaac Newton]] kalte ham sin tids mest «elegante matematiker».

Innenfor [[optikk]]en var [[Anton van Leeuwenhoek]] fra [[Delft]] tidens mest kjente vitenskapsmann. Leeuwenhoek videreutviklet mikroskopet ved selv å slipe linser og lyktes med å kunne forstørre opptil 270 ganger. Han var den første som metodisk utforsket mikroskopisk liv. Sammen med [[Jan Swammerdam]] ga han den første beskrivelse av [[Rød blodcelle|røde blodlegemer]] innen [[cellebiologi]]en. Imidlertid tok han sin viten om sliping av linser med seg i graven slik at man måtte vente til inn på 1800-tallet før man kunne fortsette med dette arbeidet.

Simon Stevin var en nederlandsk vannbygningeniør som bevisteknisk anså det umulige i en [[perpetuum mobile]], og innførte [[desimaltall]] i dagliglivet. Jan Adriaenszoon Leeghwater fra [[Graft-De Rijp|De Rijp]] var født i en landsby som lå midt i et dikeområde, og utviklet metoder til tørrlegging av myrområder og til avskjerming av hav til [[polder]] ved bruk av vindmøller. Han forvandlet høy vannstand til lav og kalte seg derfor Leeghwater, «Lavvann». Han var grunnlegger av det moderne nederlandske [[Drenering|avvannings]]- og landvinningssystemet.