Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Opptrappingen===
[[Fil:M-46-130mm-gun-batey-haosef-1.jpg|thumb|130mm tauet kanonskyts produserte i [[Sovjetunionen]].]]
Den etiopiske regjeringen trengte en unnskyldning for et brudd på våpenhvilen, noe som kom med en pressmelding om et eritreisk flyangrep med to MB-339FD fly den [[5. februar]] [[1999]] på et drivstoffdepot i byen Adigrat 48 km dypt inn i Etiopia. Siden juni 1998 hadde denne byen blitt den viktigste militærbase for den militære oppbyggingen av styrkene mot Badme-fronten i vest og Tsorona-Zalambessa-fronten i nordvest. Dagen etterpå startet krigen på nytt, men påstanden om flyangrepet var senere trukket tilbake. 

Fremskutte posisjoner på den eritreiske forsvarslinjen ble underlagt angrep med kamphelikoptre og bombefly som MiG-23BN, deretter av bakkestyrker med stridsvogner. På Badme-fronten om morgenen 6. februar hadde tre etiopiske [[brigade]]r rykket over den flate sletten mot et høydedrag ved landsbyen Geza Gerlase/Gezagerehlase. Etter fem dager hadde etiopierne tatt seg syv kilometer fremover og tatt flere befestede stillinger sammen med to eritreiske [[stridsvogn]]er. Den eritreiske motstanden var sterk, men fremstøtet var begrenset for å teste forsvarsevnen. Flere hundre hadde trolig blitt drept, og opptil ett hundre eritreere skulle ha blitt tatt til fange. Etiopia kom med påstanden om «fire tusen falne».

Den etiopiske militærledelsen anså i deres krigsplan for året 1999 perioden fra 6. februar som en opptrappende fase for å teste og kartlegge den eritreiske forsvarsevnen med sin kapasitet i forkant av en storoffensiv. Femten kilometer inn i Eritrea ble en radarstasjon beskutt med 152mm [[artilleri]] som rammet sivile i Adi Quala 7. februar. Fra den 8. februar lanserte etiopierne et angrep i Tsorona-Zalambessa-fronten med styrker fra 20. og 24. divisjon på tre fremstøter fra Haddeshadi mot to landsbyer holdt av eritreerne. Eritreerne slo tilbake angrepet som var sagt å bestå av minst ti tusen soldater med stridsvogner. Fra dette tidspunktet skulle begge parter komme med erklæringer om fiendtlige tap. Eritrea erklærte et fiendtlig tap på «1500 døde og 3000 sårede» mens Etiopia hevdet «3000 eritreiske falne».
[[Fil:An-12 in flight.jpg|thumb|[[Antonov An-12]] transportfly, brukt som bombefly av Etiopia.]]
Etter de etiopiske angrepene hadde blitt bremset av eritreerne ved 10. februar, begynte en serie av luftangrep og artilleriangrep langs de tre frontene over de neste ukene. [[Antonov An-12]]B [[transportfly]] i tjeneste som [[bombefly]] om natten bombet militære mål mens [[Mil Mi-24|Mi-24]] kamphelikoptre gang på gang beskjøt mindre objekter med maskinkanon og raketter langs den eritreiske forsvarslinjen. Om morgenen den 14. februar ble et av de to Mi-24 helikoptre skutt ned på Bure-fronten 72 km sør for Assab. Nedskytningen ble raskt etterfulgt av hektisk aktivitet fra den etiopiske siden på Bure-fronten med daglige artilleri- og flyangrep. Deretter ble installasjoner for logistisk støtte til det eritreiske militæret bombet av MiG-23BN flyer frem til 23. februar. 

Den etiopiske general [[Samora Yunis]] kommenterte dette: «Eritreerne kan dette med å grave skyttergraver, og vi er gode på å omvende skyttergraver til faktiske graver. De vet dette, for vi kjente hverandre veldig godt.» Det etiopiske militæret respektere eritreernes ferdigheter i skyttergravskrigføring, men var kjent med eventuelle svakheter.

Mens stridighetene fortsatte på de tre fronter langs grensen, intervenerte [[EU]] i konflikten med et diplomatisk fremstøt ledet av den tyske ministeren [[Ludger Volmer]] i samarbeid med OAU. Flere resultatløse møter fant sted i Addis Abeba og Asmara som opplevde meget hektiske diplomatisk aktivitet i februardagene.