Redigerer Den amerikanske borgerkrigen (avsnitt)

==Militære forhold==
===Union Army===
{{hoved|Union Army}}
''Union Army'' bestod av den vervede regulære amerikanske hæren, [[United States Army|United States Army (USA)]], med 16&nbsp;000 soldater ved utbruddet av borgerkrigen, og under krigen vokste den til 42&nbsp;000 soldater. Imidlertid besto hoveddelen av Union Army av ''Volunteer Army of the United States (USV)'' med over en million krigsfrivillige og vernepliktige, organisert av statene og stilt til unionens disposisjon.

===Confederate Army===
{{hoved|Confederate States Army}}
''Provisional Army of the Confederate States (PACS)'' (De konfødererte statenes provisoriske hær) var den store hæren som alle frivillige og vernepliktige soldater tilhørte. ''Army of the Confederate States of America (ACSA)'' var den vervede regulære hæren som skulle utgjøre 15&nbsp;000 soldater, men dette ble aldri oppnådd.

===Den militærtaktiske utvikling===
{{hoved|Den militærtaktiske utvikling under den amerikanske borgerkrigen}}
Den militærtaktiske utviklingen under den amerikanske borgerkrigen ga det taktiske forsvaret dominanse over det taktiske angrepet fordi angrepsformasjonene viste seg å være utilstrekkelige i forhold til forsvarerens ildkraft. Den [[Minié-prosjektil|riflede musketten]] ga ildkraften og forårsaket spesifikke taktiske endringer i forhold til den taktikken som ble brukt under [[Napoleonskrigene]] og [[Den meksikansk-amerikanske krigen|den meksikanske krigen]]. Angriperne under borgerkrigen måtte gruppere seg lenger unna forsvareren og måtte dermed passere over lengre avstander før de møtte motstanderens forsvarslinje. Dette økte antallet forsvarere som kunne skyte mot hver angriper. Både angripere og forsvarere måtte dermed spre seg over et større område. Tyngdepunktet i infanterikampen gikk følgelig fra sjokkangrep til ildstrid. Kampene varte lenger fordi angriperne ikke kunne nå motstandernes forsvarslinjer for en avgjørende nærkamp. En utbredt og vanlig bruk av feltfestningsverk ble en stor amerikansk nyvinning i 1800-tallets krigføring. Artilleriet ble også tvunget til å forlate sin tidligere offensive taktikk med å bevege seg frem til [[kardesk]]eavstand foran forsvarende infanteri. Kavaleriet ble tvunget til utkanten av slagmarken til det på slutten av krigen fikk [[bakladevåpen|baklade]]- og [[repetervåpen]] og dermed økt ildkraft.<ref>Robertson, William Glen & al. (1992). ''Staff Ride Handbook for the Battle of Chickamauga 18-20 September 1862.'' Combat Studies Institute. Fort Leavenworth, s. 29-30.</ref>