Redigerer Demning (avsnitt)

====Betongdammer====
Betongdammer kan i hovedsak deles i gravitasjonsdammer, platedammer og hvelv/buedammer.
*Gravitasjonsdammer er laget så store at egenvekten til demningen holder den på plass. En gravitasjonsdam gir ofte mer trygghetsfølelse (grunnet størrelsen) og har (spesielt i flomområder) ofte blitt valgt foran en [[buedam]], selv om en buedam ville være tryggere og billigere. Gravitasjonsdammer er klassifisert som «hule» og «solide», de solide er mest vanlig, men den hule typen er som regel billigere å bygge.
*Buedammer (eller hvelvdammer) har stabilitet som er oppnådd med en kombinasjon av tyngdekraft og fjellet rundt. Hvis oversiden av demningen er loddrett ville all vekten blitt båret av fundamentet, ved en [[bue (geometri)|buet]] form på demningen vil kreftene bli fordelt på fundamentet i bunn og fjellsidene. Denne type dammer brukes stort sett bare i trange, dype elvedaler hvor de kan bygge den i mellom to fjellsider. [[Altadammen]] er buedam.
*Platedammer er laget av betong og har en plate på vannsiden og støttepilarer som holder vannet på plass på den andre siden. Eksempel på en platedam er Stengen dam.

;Murdammer
Murdam er en felles betegnelse for dammer bygget av stein og steinblokker, som er avhengig av egen vekt for å være stabil (gravitasjonsdammer). Den konstruksjonsmessige utformingen er imidlertid svært varierende. Murdammer omfatter alt fra dammer som beregningsmessig er å betrakte som en gravitasjonsdam i betong (murdam lagt i mørtel) til dammer som konstruksjonsmessig har flere likhetstrekk med fyllingsdammer (murdammer med sentral røysfylling).

Murdammer er ofte eldre konstruksjoner og hovedvekten av anleggene ble bygd før 1960.

;Gravitasjonsdam
Gravitasjonsdammer motstår vanntrykket med sin egenvekt. Disse dammene lages av betong og er massive. Typisk er tykkelsen på fundamentet 0,8<ref>[[#VV|Casper Vogt-Svendsen: ''vannveien'' side 43.]]</ref> ganger høyden. Med sin tyngde og betongens feste mot grunnen (fjellet) oppstår motkraft mot vanntrykket. Grunnens kraft vertikalt opp kalles opptrykket, og om ikke fjellet er stabil blir denne kraften en usikkerhet for hele konstruksjonen. Betong er kostbart derfor er dette en kostbar damtype.

;Platedam
[[File:Platedammen for Fitvatnet.JPG|thumb|Platedam for Fitvannet i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Denne dammen virker som reguleringsdam for [[Tafjord 3 kraftverk]].]]

Platedammen består av en stor armert betongplate som blir støttet av vertikale pilarer. Betongplaten er stilt på skrå mot vannmassene, noe som gjør at vanntrykket danner en kraftkomponent vertikalt ned mot grunnen. Forholde mellom høyde og bredde på den skråstilte betongplaten er typisk 5:4<ref>[[#VV|Casper Vogt-Svendsen: ''Vannveien'' side 44.]]</ref>, altså noe brattere enn en 45° vinkel. Typisk brukes platedammer der høyden av demningen er opptil 30 meter, men høyere er benyttet.<ref>[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 107.]]</ref>

Temperaturforskjellen mellom vannsiden og luftsiden av betongplaten kan bli veldig stor i kald klima, derfor blir det nødvendig å lage en isolasjonsvegg ut for å unngå sprekkdannelse ved lave temperaturer. Dermed kan en platedam se ut som en gravitasjonsdam, men være hul inni.

;Lamelldam
I lamelldammen er fordeler med massivdammen og platedammen kombinert. Den består at betongplater, altså lameller, som står tett i tett etter hverandre og vinkelrett mot vannsiden. Lamellene er asymmetriske på den måten at det er åpenrom mellom dem på luftsiden, og på vannsiden er de tett inntil hverandre. Til denne konstruksjonen er det ikke nødvendig med armeringsjern. Maksimal høyde for en lamelldam er 100 meter.<ref>[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 113.]]</ref>

;Buedam
Hvelvdammer eller buedamer brukes der demningen lages i en smal kløft eller dal. Den har som navnet sider bueform i lengderetning, og bygger på samme prinsipp som et buehvelv, nemlig at kreftene forplantes ut mot sidene. Krefene tas opp av fjellet rundt demninen. Dammen kan også ha bueform i høyderetning om høyden er stor og terrenget tillater det, en sier da at den er dobbelkrum. Dette er en komplisert konstruksjon, men billig på grunn av at lite betong kreves.<ref>[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 110.]]</ref>