Redigerer Deceptionøya (avsnitt)

=== Hvalfangst ===
[[Fil:A-01614b Landstasjon.jpg|thumb|A/S Hektors landstasjon under oppføring i 1913.{{Byline|A. Th. Larsen}}]]
[[Fil:Antarctic, Deception Island (js) 43.jpg|thumb|Rester av landstasjonen i Whalers Bay.{{Byline|Jerzy Strzelecki (2000)}}]]
I 1906 begynte [[Adolf Amandus Andresen]] og hans [[chile]]nske hvalfangstselskap [[Sociedad Ballenera de Magallanes]] å bruke [[Whalers Bay]] som base for det [[hvalkokeri|flytende kokeriet]] «Gobernador Bories».<ref name="Norsk polarhistorie" /> Andre selskap tok etter, og i 1914 lå 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta, de fleste av dem norske. Whalers Bay gikk under navnet ''Ny-Sandefjord'' blant de norske hvalfangerne.

[[Fil:Deception Island Whalers Cemetery.jpg|thumb|left|Kirkegården avbildet før ødeleggelsene. {{Byline|Harley D. Nygren (1962)}}]]
I sesongen 1912–1913 etablerte hvalfangstselskapet [[Hvalfangerselskabet Hektor|Hektor]] fra [[Tønsberg]] en landstasjon i Whalers Bay, [[Hektor Hvalfangststasjon]], med bygninger som ble tatt med fra [[Norge]].<ref>[http://carl.npolar.no/hendelser/1209017713.88 Tidslinje i norsk polarhistorie] {{Wayback|url=http://carl.npolar.no/hendelser/1209017713.88 |date=20160305002747 }}. Norsk Polarhistorie</ref> Mens [[spekk|hvalspekket]] ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. Frem til da hadde hvalskrottene bare blitt liggende langs skutesidene etter flensing og lå i tusentall langs stranden og råtnet.

En kirkegård ble anlagt i 1908 som inneholdt 35 graver samt ti minnesmerker over menn som ble borte på sjøen, gravene ble i likhet med mye annet sterkt ødelagt av vulkanutbruddet i 1969. Av disse var 38 nordmenn, tre svensker, en brite, en chilener, en russer og en av ukjent opprinnelse.

Mesteparten av den antarktiske hvalfangsten foregikk ved Sør-Shetlandsøyene frem til 1926–1927, da den [[pelagisk]]e fangsten for alvor var i ferd med å gjøre landstasjonene overflødige. Da hvaloljeprisene sank under [[den store depresjonen]], ble driften ved stasjonen ulønnsom. Den stengte i 1931, men fremdeles finnes spor etter rustne kjeler og oljetanker, i tillegg til flere bygninger.