Redigerer De forente nasjoner (avsnitt)

=== Arbeid for fred ===
{{Se også|Ikkespredningsavtalen}}
Visjonen som FN er skapt ut ifra er «å sikre verdensfreden», og derfor er fredsarbeid FNs største oppgave. I [[FN-pakten]] står det at de skal «redde kommende slektsledd fra krigens svøpe.» Målet med å bevare verdensfreden har vært FNs sentrale mål i alle de årene de har eksistert. Blant annet arbeider FN med å løse tvister og uenigheter mellom [[nasjon]]er, dempe spenninger, forebygge konflikter og sette en stopper for militære kamper.

FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988&ndash;1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene.

FN arbeider med stansing av rustningskappløpet, og å redusere de offensive våpnene. Etter [[Ikkespredningsavtalen]], som er ratifisert av over 170 land, vil atommaktene holde seg fra å hjelpe andre land med å utvikle [[atomvåpen]], samtidig som de selv vil ruste ned. Denne avtalen ble sluttet under FNs ledelse, og trådte i kraft i 1970. Den ble senere, i 1995 under granskningskonferansen, forlenget på ubestemt tid.

==== Fredsbevarende styrker ====
{{Utdypende|FNs fredsbevarende styrker}}

[[Fil:UNpeacekeeping.svg|thumb|Kart som viser hvor FN har eller har hatt fredsbevarende styrker pr. 2019. Lyseblått indikerer operasjoner i aktivitet, mens mørkeblå viser tidligere aktivitet.]]
FNs fredsbevarende styrker blir sendt til områder der væpnede konflikter i nyere tid har endt (eller sluttet) for å sikre at fredsavtalene som blir inngått blir fulgt og for å hindre at konflikten igjen blir utløst av opprørere. Hvilke fredsbevarende operasjoner som skal settes i gang samt deres størrelse og mandat, bestemmer [[Sikkerhetsrådet]]. De fleste operasjoner har et mandat på omtrent seks måneder, men kan forlenges. Medlemslandene blir oppfordret av [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] å bidra med mannskap, ettersom FN ikke har sin egen hær.

FNs fredsbevarende styrker (kalt De blå hjelmene) mottok [[Nobels fredspris]] i [[1988]]. I 2001 vant FN og [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] [[Kofi Annan]] Nobels fredspris «for sitt arbeid for en bedre organisert og mer fredfull verden».<ref>Engelsk tekst: «for their work for a better organized and more peaceful world»</ref>
<ref>
{{Kilde www
|url=http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|utgiver=Nobelinstituttet
|tittel=Nobel Peace Prize Laureates
|besøksdato=2007-05-05
|språk=en
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070505072546/http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|arkivdato=2007-05-05
}}</ref>

Per 31. desember i 2007 var 83&nbsp;854 FN-soldater, militære observatører og sivile politifolk i FNs tjeneste rundt om i verden. Hvis man regner med sivilt personell internasjonalt og lokalt blir tallet 104&nbsp;146. Fra begynnelsen, i 1948, og frem til desember i 2007 hadde 2&nbsp;420 personer omkommet under innsats for fredsbevarende prosjekter.

[[Generalforsamlingen]] vedtar budsjettene for hver fredsbevarende operasjon. Kostnadene fordeles mellom medlemslandene, en kostnad som beregnes og fastsettes av Generalforsamlingen. Kostnadene totalt for FNs operasjoner fra 1. juli 2007 til 30. juni 2008 er på ca. 6,8 milliarder [[dollar]]. Til sammenligning så var kostnadene i 1986 på 626 millioner dollar.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://test.fn.no/index.php/fn/Temaer/Fred-og-sikkerhet/FN-og-fred 
|tittel=FN og fred 
|utgiver=FN 
|besøksdato=11. mai 2008 
|forfatter=Ingvild Øgstad 
|dato=12. mars 2008 
|språk=no 
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>