Redigerer Danmark (avsnitt)

=== Språk ===
[[Fil:Bible of Christian III 1550.jpg|thumb|upright|[[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]] dannet grunnlaget for den danske [[ortografi|rettskrivningen]].]]
Danmark har ett offisielt språk – [[dansk]]. Dansk er et [[nordgermanske språk|nordgermansk språk]], som har felles opprinnelse med [[islandsk]], [[færøysk]], [[norsk]] og [[svensk]]. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 var [[gammeldansk]]en blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man om [[nydansk]], da [[boktrykkerkunst]]ens inntog gjorde at [[ortografi]]en ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket i [[Bibelen i Norge#Christian IIIs Bibel og utgaver basert p.C3.A5 denne|Christian IIIs bibel]]. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket.<ref name="Cramer-13-27" />

Dansk består av [[Danske dialekter|mange dialekter]]. Disse var i grove trekk ferdigdannet på 1300-tallet, og dansken nådde sin maksimale dialektspalting rundt år 1700. Siden den gang har dialektene vært på stadig tilbaketog, og nå snakker kun 5 % av danskene dialekt. Danske dialekter deles inn i tre hovedgrupper:

# [[Østdansk]] (gamle skånske dialekter, bornholmsk)
# [[Øydansk]] (sjællandsk, fynsk, dialektene på øyene i sør)
# [[Jysk]]

Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellom [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]] i tradisjonell forstand, her heter det både ''en'' hus og ''en'' bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilte [[Artikkel (ordklasse)|artikler]] (''æ hus'' i bestemt form).<ref name="Cramer-29-37" />

Den standarddanske skriftformen kalles ''[[riksdansk|rigsdansk]]'' eller ''rigsmål''. Denne tar utgangspunkt i språket i [[København]]-området, og fastsettes av [[Dansk Sprognævn]]. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjyden [[Knud Kristensen]] gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant dem [[Steen Steensen Blicher]]s jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker.<ref name="Cramer-39-44" />

I [[Nordslesvig]] har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennom [[København-Bonn-erklæringene]] fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet i [[Sydslesvig]].<ref name="språk norden.org" /> Det bor også noen ti tusen [[færøysk]]- og [[grønlandsk]]-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk som [[urdu]], [[arabisk]] og [[tyrkisk]].

Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk ([[engelsk]]) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der.<ref name="NOU 2003: 16" />