Redigerer Dåp (avsnitt)

== Dåp i forskjellige trossamfunn ==

=== Dåp i Den katolske kirke ===
[[Fil:Baptismal Font Magdeburg.jpg|thumb|Gammel døpefont i [[Magdeburg]] i [[Tyskland]].]]

I [[Den katolske kirke]] regnes dåpen som et [[sakrament]] som er nødvendig for frelse. Som i de fleste vestlige kirker er den normale praksis i [[Den katolske kirke]] dåp ved overøsning. Samtidig sier kirken i sine læredokumenter at neddykking er anbefalingsverdig fordi det gir et klarere bilde av dåpens innhold. Mange nye katolske kirker er derfor utstyrt med dåpsbasseng i stedet for den tradisjonelle [[døpefont]]en; en del kirker har også en mellomløsning som tillater at småbarn dyppes ned i vannet. Vannet som brukes skal være velsignet, helst av en [[biskop]] i forbindelse med [[påske]]feiringen, men da dette ikke holder seg friskt gjennom året blir de fleste døpt i vann som er velsignet av en [[prest]] eller [[diakon]] under seremonien. Barnedåp blir praktisert, og anbefales sterkt.

Den essensielle rite er overøsningen sammen med treenighetsformelen. Men en fullstendig dåpsliturgi i den katolske latinske ritus omfatter (i rekkefølge): Presentasjon, innledende spørsmål til foreldre og faddere, tegning av barnet med korstegn på dets panne, skriftlesning/er (med en viss valgfrihet), preken, forbønner inkl. bønn om de helliges forbønn, eksorsismebønn, salving med katekumenolje på barnets bryst, (noen steder:) applikasjon av salt på barnets leppe, velsignelse av dåpsvannet (hvis ikke allerede velsignet), foreldres og fadderes avsvergelse av djevelen og deres trosbekjennelse, foreldres/fadderes bekreftelse av dåpsintensjon, '''selve dåpen''', salving med hellig krisma på barnets panne, bønn ved ikledelse i /påleggelse av dåpsklede (ofte bønn over den hvite dåpskjole barnet allerede er iført), overrekkelse av dåpslyset som først tennes fra påskelyset, ''effata''bønn, avsluttende velsignelser over mor og far og andre fremmøtte.

Ved voksendåp følges den samme progresjon, men med tilpasninger. Salvingen med katekumenolje er som regel skjedd ved en tidligere anledning og bortfaller dermed. Det er dåpskandidaten selv – ikke foreldre – som svarer på spørsmål. Ferming (konfirmasjon) trer inn på det sted i seremonien der det ved barnedåp skjer en ikkesakramental salving med hellig krisma.

==== Kondisjonell dåp ====
Dåpen er i katolsk [[teologi]] et pregende sakrament, det vil si at det ikke kan gjentas. Når det er usikkert om en person er døpt (eller gyldig døpt), gis kondisjonell døp (betinget dåp), det vil si at den som døper sier ''«dersom du ikke allerede er døpt, døper jeg deg…»''

Slike kondisjonelle dåp kan være aktuelle for eksempel dersom en person er adoptert og det er usikkert om vedkommende er døpt, eller er døpt under uklare omstendigheter og ingen sikre vitner lar seg oppdrive, eller konverterer til den katolske kirke fra annet trossamfunn og det er usikkert om hen er gyldig døpt. Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til at det ikke lot seg fastslå sikkert at dåp fant sted (manglende dokumentasjon, usikre vitner, osv) eller verifisere at trossamfunnet alltid benytter trinitarisk dåpsformel, hvorvidt den som fremsa dåpsformelen kanskje ikke foretok selve dåpshandlingen selv, eller hvorvidt trossamfunnet har en etter den katolske kirkes minimumsbetingelser utilstrekkelig dåpsforståelse.

==== Dåp i forhold til ferming ====
[[Konfirmasjon|Ferming]], eller konfirmasjon, som også er et sakrament i Den katolske kirke, sees som nært knyttet til dåpen. I de [[orientalske katolske kirker]] blir derfor det alltid fermet (konfirmert) umiddelbart etter dåpen, selv om det gjelder spedbarn. De kan også motta nattverden, på lignende måte som er beskrevet mht de ortodokse kirker nedenfor. I den latinske (vestlige) del av den katolske kirke er den lovbestemte fermingsalder normalt 7 år – det tidspunkt hvor man er nådd «sjels alder» og trenger dette sakramentets styrking av dåpen. I [[Norge]] er fermingsalderen normalt 14-15 år, noe som er en tilpasning til konfirmasjonsalderen i [[Den norske kirke]].

=== Dåp og ferming i ortodokse kirker ===
I [[Den ortodokse kirke]] og de [[orientalske ortodokse kirker]] er neddykking vanlig praksis. Dåpen er et [[sakrament|''mysterion'']] (det vestlige uttrykk er sakrament), og barnedåp anbefales sterkt. Dåpsritualet innledes av [[eksorsisme]]r. Dåpskandidatens kropp blir dernest salvet med ''gledens olje'' før selve dåpen. Det døpes med tre fulle neddykninger i Treenighetens navn. Hele kroppen skal døpes, for det er hele mennesket som fødes på ny.

Den som døpes, [[konfirmasjon|fermes]] (konfirmeres ved salving med hellig myrra-olje) umiddelbart, selv om det er et spedbarn, for dermed å styrke virkningen av dåpen. Fermingen regnes også som et ''mysterion'' og kalles i det liturgiske språket «innseglet på Helligåndens gaver». Fadderne, presten og den nydøpte går i høytidelig prosesjon tre ganger rundt døpefonten mens man synger «Alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Halleluja!» (Gal 3,27.) Lesningene i dåpsseremonien er fra Romerbrevet 6,3-11 og Matteusevangeliet 28,16-20.

Avslutningsvis klippes den nydøptes hår. [[Tonsur]]en er et uttrykk for hengivenhet til Gud og en ny begynnelse.

Når barnedåp skjer i forbindelse med nattverdsgudstjeneste, mottar også barnet nattverdens ''mysterion'', og under begge skikkelser. Barn tar del i nattverd på samme måte som voksne, ved at et lite stykke brød som er blandet med vinen i [[kalk]]en, føres med skje inn i barnets munn.

=== Dåp i protestantiske kirker ===
[[Protestantisme|Protestantiske]] kirkesamfunn praktiserer for det meste dåp etter samme regler som beskrevet ovenfor under Den katolske kirkes latinske (vestlige) ritus. Riten er imidlertid sterkt forenklet i forhold til den katolske, og i de protestantiske trossamfunn som praktiserer voksendåp/troendes dåp er seremonien som regel svært annerledes.

==== Lutheranere og kalvinister ====
De protestantiske kirkesamfunn som oppstod ved [[reformasjonen]], det vil si med [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] eller [[kalvinisme|kalvinsk]] tro, har en tradisjonell vestkirkelig oppfatning av dåpen. Det praktiseres dermed barnedåp, og overøsning er den vanligste metode. [[Den norske kirke]] hører til denne kategorien. Udøpte barn med foreldre som er medlemmer av Den norske kirke regnes som tilhørende, men ikke fullverdige medlemmer. Det foretas imidlertid ikke noen konfirmasjon som ledd av riten når det er voksne som skal døpes. Ved usikkerhet om noen er rett døpt, gjennomføres ikke noen kondisjonell dåp – derimot døpes det på vanlig vis (uten verbalt forbehold).

Tre av fire barn i Norge ble døpt i [[Den norske kirke]] DNKs i 2005. I 2019 var andelen sunket til 51,4%. Tendensen var synkende, med noe over ett prosentpoeng reduksjon per år.<ref>[http://www.ssb.no/kirke_kostra/ Den norske kirke - hovedtall] Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no, besøkt 8. februar 2021</ref> Nedgangen er noe mindre dramatisk enn disse måleverdiene gir inntrykk av: Tallene må tildels se i sammenheng med at innvandrerbefolkningen har økt betraktelig, og videre at barnetallene i hovedstammen av DNKs del av befolkningen (personer med fire norskfødte besteforeldre) er noe lavere enn mange andre befolkningsgrupper, der det også ofte dreier seg om innvandrede unge voksne.

==== Baptistsamfunn, adventistsamfunn, mennonitter, pinsebevegelsen og Brunstad Christian Church ====
[[Fil:Baptism at Northolt Park Baptist Church (cropped).jpg|thumb|right|Troende dåp med full neddykking. (Troende dåp blir ofte omtalt som voksendåp.)]]

[[Baptisme|Baptister]], [[mennonitter]], [[Adventisme|adventister]], [[Pinsebevegelsen|pinsevenner]] og [[Brunstad Christian Church]]<ref>{{kilde www | url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro#Daap_nattverd | tittel=Dåp i brunstad Christian Church | besøksdato=2012-02-02 | arkiv-dato=2012-02-09 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120209155947/http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro#Daap_nattverd | url-status=død }}</ref> praktiserer [[troende dåp]], også ofte referert til som [[voksendåp]]. Dåpen er frivillig og skjer på den kristnes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller fordi en blir voksen. Den ''eneste'' betingelse for å bli døpt er bekjennelsen av å tro på Jesu Kristi [[Frelse (kristendom)|frelsesverk]]. Derfor kalles dåpen troende dåp, og det er ikke uvanlig at ganske unge mennesker lar seg døpe. Baptister og pinsevenner deler ''det baptistiske dåpssyn'' med full neddykking i vann.

Det gis ingen formell dåpsopplæring. Det er vanlig at dåpskandidatene blir spurt på forhånd, om de forstår innholdet i dåpen og den kristne tro. Dåpen har ingen betydning i forhold til [[Frelse (kristendom)|frelsen]], men er en god ''samvittighetspakt'' mellom den som lar seg døpe og Gud. Å være ''troende døpt'' er nødvendig for medlemskap. Mennesker som er døpt som barn i andre kirkesamfunn, døpes på nytt.{{tr}}

De fleste menigheter har dåpsbassenger i menighetslokalet. Men det finnes ikke noen begrensninger i forhold til stedet, foruten at det må være «nok vann», derfor kan dåp skje i svømmebasseng eller utendørs. Praktisk foregår dåpen med full neddykking i vann, like etter at dåpskandidaten har vitnet om (bekjent) sin tro for menigheten.

I disse menighetene tror mange at et barn ikke har bevissthet til å inngå en slik pakt med Gud, og at det derfor først kan realiseres når denne er til stede. For unge barn er det isteden vanlig å ha en [[barnevelsignelse]], en bønn og velsignelse av barnet. Dette regnes ikke som en dåp. Denne seremonien er en markering i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Dette skjer gjerne når barnet er noen måneder gammelt. I konfirmasjonsalder finnes det ofte et kurs eller opplegg som samsvarer med kirkens konfirmasjon, der trosopplæring blir gitt. I Frikirken kalles dette for [[Frikirkelig konfirmasjon|tentro]] (frikirkelig konfirmasjon).

Enkelte baptistkirker bruker ikke treenighetsformularet, «… i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», men døper «i Jesu navn». Baptistisk dåp blir derfor bare formodet som gyldig av enkelte andre kirkesamfunn dersom det framgår av dåpsattesten at den skjedde ved bruk av treenighetsformularet.

==== Unitarer ====
[[Fil:Baptism1.JPG|thumb|Unitarisk dåp: dåpskandidaten bøyer seg over nattverdsbordet mens presten heller vann fra en spesiell dåpskalk.]]
I de kristenunitariske menigheter som er direkte sprunget ut av den radikale reformasjon innenfor protestantismen, er dåpen utelukkende en rituell symbolhandling. Man praktiserer både barne- og voksendåp (men noen unitarkirker, som [[Den norske unitarkirke]], foretrekker mest voksendåp, det vil si at dåpskandidaten ikke er yngre enn 12 år). Dåpskandidaten overøses én gang med vann fra en særskilt dåpskalk, mens presten uttaler følgende formular: «Jeg døper deg til den ene sanne Gud og til Jesu etterfølgelse.» Ved dåpen tilkjennegis at det ønskes tilhørighet til den kristne [[unitarisme]] og delaktighet i den unitarmenigheten man døpes inn i. Siden unitarene tolker [[reformasjonen]]s tanker om «det allmenne prestedømmet» meget liberalt og vidt, kan enhver myndig person som har til intensjon å døpe, forrette en unitarisk dåp, men i praksis overlates den liturgiske handlingen vanligvis til en ordinert prest. Det er ikke vanlig med opplæring forut for voksendåp.

Kristenunitarene godtar alle kristne dåpspraksiser som gyldige og praktiserer vanligvis ikke gjendåp. En allerede døpt person som ønsker å konvertere til kristenunitarismen, behøver derfor normalt ikke å la seg døpe på nytt. I de tilfeller en allerede døpt konvertitt ønsker å markere sin tilhørighet gjennom et rituale, brukes i [[Den norske unitarkirke]] det jødisk rituelle renselsesbad ([[mikvah]]).

I noen unitarkirker betraktes enhver kristen dåp som en betingelse for medlemskap, mens det i andre er fullt mulig å være medlem uten å være døpt i noen kristen sammenheng. Dog er alle kristne unitarkirker enige i at dåp er en naturlig og forventet handling for en kristen, og svært få av de om lag 200&nbsp;000 kristenunitarene som finnes i [[Europa]] i dag er udøpte. Også store grupper av de unitarer som i kommunisttiden i de tidligere Østblokklandene ikke offisielt kunne tilhøre en unitarmenighet, har etter jernteppets fall latt seg døpe. Man regner med en godt over 90 % dåpsrate i de kristenunitariske menigheter som i dag praktiserer barnedåp.

Blant kirkesamfunn som bruker den trinitariske dåpsformel (det vil si dåp til «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn») betraktes unitarisk dåp som ugyldig, fordi det unitariske dåpsformularet til «den ene sanne Gud» bare inkluderer Gud forstått som «Faderen».

=== Dåp hos De siste dagers hellige ===
[[De siste dagers hellige]] (mormonerne) praktiserer kun dåp ved neddykking. De bruker treenighetsformularet, men da deres syn på [[den hellige treenighet]] avviker fra andre kirkesamfunns, er det mange som ikke aksepterer deres dåp som gyldig. Barnedåp praktiseres ikke.

''«21 Og Herren sa til ham: Jeg gir deg myndighet til å døpe dette folk når jeg igjen har fart opp til himmelen. 22 Og Herren kalte også andre og sa det samme til dem. Og han ga dem myndighet til å døpe, og han sa til dem: På denne måten skal dere døpe, og det skal ikke være noen bordstrid blant dere. 23 Sannelig sier jeg dere at den som omvender seg fra sine synder ved deres ord og ønsker å bli døpt i mitt navn, skal dere døpe på denne måten: Se, dere skal gå ned og stå i vannet, og i mitt navn skal dere døpe dem. 24 Og se, dette er de ord dere skal si etter å ha kalt dem ved navn: 25 Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn. Amen. 26 Og så skal dere senke dem ned i vannet og løfte dem opp igjen ut av vannet.»'' (Mormons Bok, 3. Nephi 11:21-26)

Dåpen blir sett som den første av flere [[ordinans]]er. Bare en prestedømsbærer (alle verdige menn som har mottatt prestedømmet i en alder av 12 [diakon]), kan døpe fra en prests embete av (som man mottar i en alder av 16 år), og embeter over det. Kirken aksepterer ikke andre kirkesamfunns dåpspraksis, da kun denne prestdømsmyndighet (som man må ha for å døpe), kun er innenfor Kirken. Konvertitter døpes derfor alltid på nytt.

''3. Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning, ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.''
''4. Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: 1) Tro på den Herre Jesus Kristus. 2) Omvendelse. 3) Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse. 4) Håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.''
(Fra trosartiklene i Jesu Kristi Kike).

Dåpen blir sett på som nødvendig til frelse, og at den renser fra alle synder (se for eksempel Ap.gj. 2:38; Ap.gj. 22:16; Mark. 16:16). Man inngår en pakt med Herren i dåpen (se for eksempel Pet. 3:21), og denne «dåpspakten» kan man «fornye» ved nadverden og få tilgivelse for sine synder. Siden Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (SDH) mener dåpen er en av flere ordinanser som er nødvendig for å «vende tilbake til Gud» (Joh. 3:3; Joh. 3:5), praktiseres også stedsfortredende dåp for avdøde (1 Kor. 15:29) som ikke fikk mulighet til å utføre dette mens de levde på jorden. Allikevel er ikke dette noen garanti for at personen vil akseptere den i «åndeverden» og bli frelst. Det er av denne grunn mormonerne har bygget opp sitt imponerende [[slektsforskning|genealogiske]] arkiv.