Redigerer Claudius James Rich (avsnitt)

==== Utforskning av Ninive ====
[[File:Nineveh_Nebi_Yunus_Excavations_1990.JPG|thumb|250px|Utgravninger i 1990 på den gamle ''Nebi Yunus'']]
Rich var mellom 1808 og 1820 fire ganger i [[Mosul]]. Allerede under sin første gjennomreise i 1808 laget han skisser av de uvanlige haugene som lå vis-à-vis byen.

Etter at han kom tilbake til Mesopotamia som konsul, kunne han være mer systematisk. Han var på alle de større ruinhaugene, og tegnet dem, idet han antok at det kunne dreie seg om det gamle [[Ninive]].

Den første haugen han besøkte gikk lokalt under navnet «Nebi Yunus», fordi man trodde at her var graven til [[profeten Jona]]. Rich hadde foruten sine språkgaver en særlig evne, ved sin egen bakgrunn og sin kulturelle innlevelse, til å komme på talefot med folk flest.{{tr}} Slik fikk han vite at det ikke skulle mer til enn lett graving med en vanlig spade før det dukket opp fragmenter med innskrifter, og landsbyboerne viste ham flere slike funn. De var med [[kileskrift]], som Rich ikke kunne tyde. Han kunne imidlertid fastslå at skriften var identisk med den han hadde funnet i Babylon. Man viste ham underjordiske rom og korridorer i gravens nærhet. 

Rich overbeviste lokalbefolkningen om at han var interessert i deres funn, og gav en kuriøsitetsjeger i oppdrag å kjøpe interessante stykker.

Deretter undersøkte Rich ''Tell Kuyunjik'', en annen av haugene, og utarbeidet en utførlig plantegning av den. Fra lokalbefolkningen fikk han vite at de fleste innskriftene var å finne i ''Nebi Yunis''. Fra Kuyunjik fikk han tak i enkelte inskriberte leirtavler og teglsteiner.

Den største skatt han fikk tak i fra ''Nabi Yunis'' var et hult leirfat (-sylinder). I et brev til Joseph von Hammer-Purgstall i Wien datert 5. april 1819 forteller Rich fra Bagdad om sylinderfunnet:

::''«I have made very curious discoveries among the ruins of Niniveh, where I have a person employed in collecting antiques. The most curious article I have as yet found is a small earthern vase, covered with cuneiform writing. I send you a copy of the inscription, which you entirely owe to the zeal and perseverance of Mr. Bellino, who copied all with admirable ease and correctness.»''{{tr}}

:'''Oversettelse:'''
::''«Jeg har gjort svært selsomme oppdagelse blant Ninives ruiner, der jeg har en person ansatt for å samle oldsaker. Den mest selsomme gjenstand jeg så langt har funnet, er en liten leirvase som er dekket av kileskrift. Jeg sender deg en kopi av inskripsjonen, som du helt og holdent har herr Bellinos iver og utholdenhet å takke for, han som med beundringsverdig letthet og korrekthet har kopiert det hele.»''

Sylinderen av brent leire, og i lett konkav form, ble oppkalt etter Karl Bellino, og er senere blitt omtalt som ''Bellino-sylinderen fra Senneharib fra Ninive''. Den befant seg i Claudius James Richs etterlatte samlinger som Britisk Museum i 1825 kjøpte fra hans enke Mary.<ref>[http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=312009&partid=1 Bellinosylinderen i British Museum]</ref> - Lengde: 25,4&nbsp;cm, bredde: 12,06&nbsp;cm (maksimum), bredde: 8&nbsp;cm (i hver ende), hull i en ende med tverrmål: 1,4&nbsp;cm. Den har 64 linjer i [[akkadisk]] kileskrift, med beretning fra kong [[Sanherib]] (705/704 – 681 f.Kr.) av Ninive (Assyria).

[[Georg Friedrich Grotefend]] mottok den 22. mai, og i juli 1818, kopier fra Bellino av innskriftene, og han offentliggjorde dem i [[Göttingen]], men ikke før i 1848.<ref>«Bemerkungen zur Inschrift eines Thongefässes mit babylonischer Keilschrift», i: ''Abhandlungen der Königlichen Gesellschaft der Wissenschaften in Göttingen.'' bind 4, 1848/1850, s. 175–193 (Sonderabdruck. Dietrich, Göttingen 1848, her s.&nbsp;18–22 og 1850, s. 41, [http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10219454_00002.html Digitalisat]).</ref>
Det var først ved Georg Friedrich Grotefends dechiffrering at det ble klart at det her dreide seg om en beretning fra kong Sanherib om de første to år av hans byggevirksomhet i Ninive. Og [[William Fox Talbot]] bekreftet i sin oversettelse av sylinderen<ref>H. Fox Talbot: «Translation of Some Assyrian Inscriptions»,  i: ''The Journal of the Royal Asiatic Society.'' 18, 1861, ISSN 1356-1863, d. 35–105, her s. 76ff.</ref>
at Bellinos avskrift var pinlig korrekt.