Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

== Privatliv ==
[[Fil:Christian 4 som gammel.jpg|thumb|Den eldre Christian IV malt av [[Karel van Mander (1609–1670)|Karel van Mander]].<br />Portrettsamlingen på [[Frederiksborg slott]].]]
Christian fikk i alt 24 barn, seks av disse med [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]] som han giftet seg med i [[1597]], deriblant den fremtidlige kongen, [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Allerede før dronningen døde i [[1612]], hadde kongen innledet et forhold til [[Kirsten Madsdatter]], som han fikk et barn med. Kort tid etter ble [[Karen Andersdatter]] hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med [[Kirsten Munk]], som han var gift med [[til venstre hånd]], bl.a. [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]], som allerede i en alder av 15 år ble gift med [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] forlovet seg med [[Christiane Sehested|Christiane]] da hun var 10 år men de giftet seg ikke før hun var 16 år, samtidig ble også hennes tvillingsøster [[Hedevig Ulfeldt|Hedevig]] gift med [[Ebbe Ulfeldt]]. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for [[utroskap]] og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter [[1629]] levde Christian sammen med [[Vibeke Kruse]], som han fikk to barn med.

Gjennom sine mer enn 3.000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter. Han innførte [[kirkebøker]] i [[1645]] på Sjælland og [[1646]] i resten av Danmark.<ref>{{Kilde www |url=http://lystrup-elsted-elev-lokalhistorie.dk/kirkeboeger-og-realregistre-fra-elsted-og-elev/ |tittel=Chr. 4. og kirkebøkene |besøksdato=2021-02-05 |arkiv-dato=2021-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210126051020/http://lystrup-elsted-elev-lokalhistorie.dk/kirkeboeger-og-realregistre-fra-elsted-og-elev/ |url-status=yes }}</ref>

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte flere [[musikkinstrument]]er. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for [[teknikk]] og [[vitenskap]], og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut [[kylling]]er, «en kyllingemor».<ref>N.W Bruun: «Det rene pip eller Chr. 4.s kyllingemoder», ''Tidsskrift.dk''</ref>

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familien, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble omsydd til barna. Den yngste, [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter|Dorothea Elisabeth]], hadde en annen far, og kongen anerkjente henne aldri, men omtalte henne som «den kasserte frøken» og fikk henne sendt til et [[augustinerordenen|augustinerkloster]] i [[Tyskland]], der hun siden ble [[nonne]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0311.html Dorothea Elisabeth]</ref>

Christian IV elsket fester med god mat og store mengder vin. Riksråd Eske Brock satte et kryss i dagboken sin hver gang han hadde drukket seg full. Når kongen var med, holdt det ikke ett kryss. Ved en anledning hadde kongens selskap avstedkommet en slik fyllekule at Brock skrev hele <u>fire</u> kors med etterskriften ''Libera nos Domine'' (= «Gubbevars!»). Adelsmannen [[Grubbe (adelsslekt)|Sivert Grubbe]] skrev i sin dagbok at han hadde vært på fylla med kongen, og plutselig ville kongen besøke en annen venn av seg. Der var ingen hjemme, men kong Christian krøp inn vinduet. Da han ramlet ned på gulvet fra vinduskarmen, kom [[kårde]]n hans på tvers, så han nesten stakk ut øyet på seg, men slapp med et sår i pannen.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 25-26)</ref> Mye verre gikk det under et selskap på Rosenborg slott, der kongen gikk utenfor med sin svigersønn, rikshoffmester [[Frands Rantzau]]. Begge var fulle da Rantzau ramlet i voldgraven der han druknet,<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 28)</ref> og kong Christian som forsøkte å redde ham, ble med nød og neppe reddet av kjøkkenmesteren.<ref>[https://www.kongernessamling.dk/rosenborg/rosenborgs-voldgrav/ «Rosenborgs voldgrav»]</ref>