Redigerer
Chile
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Økonomi== Chiles sentralbank (Banco Central) i Santiago fungerer som sentralbanken for landet. Den chilenske valutaen er den chilenske peso (CLP). Chile er et av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner, det leder latinamerikanske land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lav oppfatning av korrupsjon. Siden juli 2013 regnes Chile av Verdensbanken som en "høyinntektsøkonomi", og dermed som et utviklet land. Chile har den høyeste graden av økonomisk frihet i Sør-Amerika (syvendeplass på verdensbasis), på grunn av sin uavhengige og effektive rettsvesen og forsvarlig offentlig finansforvaltning. I mai 2010 Chile ble det første søramerikanske landet til å bli med i OECD. I 2006 ble Chile landet med høyest nominell BNP per innbygger i Latin-Amerika, en posisjon det har holdt siden. Kobbergruver utgjør 20 % av det chilenske BNP og 60 % av eksporten. Kobbergruven Escondida er den største i verden, og produserer over 5 % av de globale forsyninger. Totalt produserer Chile en tredjedel av verdens kobber. Codelco, staten gruveselskapet, konkurrerer med private. [[Fil:GDP per Capita Chile 1972-1990.PNG|thumb|465x465px|Chilenske (blå) og gjennomsnittlig latinamerikansk (oransje) BNP per innbygger (1950-2007).]] Sunn økonomisk politikk som opprettholdes konsekvent siden 1980-tallet, har bidratt til jevn økonomisk vekst i Chile og har nærmest eradikert fattigdommen. Chile begynte å oppleve en moderat konjunkturnedgang i 1999. Økonomien forble svak frem til 2003, da det begynte å vise klare tegn til bedring og oppnådde 4,0 % BNP-vekst. Den chilenske økonomien endte 2004 med en vekst på 6 prosent. Reell BNP-vekst nådde 5,7 prosent i 2005 før den falt tilbake til 4 prosent i 2006. BNP vokste med 5 prosent i 2007. I møte med en internasjonal nedgangskonjunktur kunngjorde regjeringen en økonomisk stimulansplan for å fremme sysselsetting og vekst, og til tross for den globale finanskrisen, siktet landed seg inn for en utvidelse på mellom 2 og 3 prosent av BNP i 2009. Likevel, økonomiske analytikere var uenige med regjeringens estimater og spådde en økonomisk vekst på en median på 1,5 prosent. Ekte BNP-vekst i 2012 var 5,5 % . Veksten avtok til 4,1 % i første kvartal 2013. [133] Arbeidsledigheten var 6,4 % i juni 2015. Det er rapportert mangel på arbeidskraft i landbruket, gruvedrift og konstruksjon. Andelen chilenere med per capita inntekt under fattigdomsgrensen (definert som to ganger kostnaden for tilfredsstillende en persons minimale ernæringsmessige behov) ble redusert fra 45,1 prosent i 1987 til 7,8 prosent i 2012, ifølge offentlige undersøkelser. Den privatisert nasjonale pensjonssystemet (AFP) har oppmuntret innenlandske investeringer og bidratt til en estimert total innenlandsk sparerate på om lag 21 prosent av BNP. Under det obligatoriske private pensjonssystemet, betaler de fleste formelle sektorer 10 prosent av lønnen i privat forvaltede fond. Men innen 2009, har det blitt rapportert at dette hadde gått tapt fra pensjonssystemet til den globale finanskrisen. Chile har inngått frihandelsavtaler (frihandelsavtaler) med et helt nettverk av land, inkludert en frihandelsavtale med USA som ble inngått i 2003 og implementert i januar 2004. Interne tall fra regjeringen i Chile viser at selv når man faktoriserer ut inflasjon og den aller siste høye pris på kobber, har bilateral handel mellom USA og Chile vokst over 60 prosent siden den gang. Chiles totale handel med Kina nådde USA i 2006, og representerer nesten 66 prosent av verdien av sin handel forhold til Asia. E Chile tilnærming til utenlandske direkte investeringer er lovfestet i landets lover. Registrering er rapportert å være enkel og oversiktlig, og utenlandske investorer er garantert tilgang til det offisielle valutamarkedet for å tilbakeføre sin fortjeneste og kapital. Den chilenske regjeringen har dannet et råd om innovasjon og konkurranse, i håp om å få inn ekstra investring til nye deler av økonomien. Standard & Poors gir Chile en kredittvurdering av AA-. Regjeringen i Chile fortsetter å betale ned sin utenlandsgjeld, med offentlig gjeld bare 3,9 prosent av BNP ved utgangen av 2006. Den chilenske staten er en netto kreditor med en netto fordringsposisjon på 7 % av BNP ved utgangen av 2012. Driftsunderskuddet var 4 % i første kvartal 2013, finansiert hovedsakelig av utenlandske direkte investeringer. 14 % av statens inntekter kom direkte fra kobber i 2012.[[Fil:Sanhattan parque bicentenario 2013.jpg|thumb|Santiago|390x390px]] {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! verdi ! % av BNP ! År. kilde |- | BNP | 410,277 mrd $ | | Nominell 2014, ''Verdensbanken'' |- | BNP (vekst) | 6,1 % | | Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Industriprod | 4,0 % | | Aug 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Konsumpriser | 5,8 % | | Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Renter 3 mnd | 5,88 % | | Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 | -2,2 % | | ''The Economist'' mai 2008 |- | Arbeidsløshet | 7,7 % | | Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Handelsbalanse 12 mnd | 24,1 mrd $ | | Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Betalingsbalanse 12 mnd | 8,3 mrd $ | 5,0 % |Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | Budsjettbalanse | | 8,0 % |Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007 |- | BNP per innb | 23,165 US$ | | Nominell 2014, Verdensbanken |} Viktige eksportartikler er [[kobber]], [[frukt]], [[fisk]], [[papir]], [[kjemikalie]]r samt [[vin]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon