Redigerer Che Guevara (avsnitt)

=== Tilfangetakelse og henrettelse ===
[[Fil:CheExec19.jpg|thumb|Liket av Che Guevara]]
De bolivianske troppene og USAs spesialstyrker ble informert om Guevaras hovedleir av en desertør. Den [[8. oktober]] [[1967]] ble leiren omringet og Guevara tatt til fange mens han ledet en patrulje i nærheten av [[La Higuera]]. Han overga seg etter at han var blitt truffet i beina og armen, og fått geværet ødelagt av en kule. Che Guevara skal deretter ha ropt: «Ikke skyt! Jeg er Che Guevara, og jeg er mer verdt for dere som levende enn jeg er som død!»<ref name="Anderson">Anderson, Jon Lee (1997). Che Guevara: A Revolutionary Life. New York: Grove Press. ISBN 0-8021-1600-0.</ref> President Barrientos ga straks ordre om at Guevara skulle henrettes. [[Félix Rodríguez (soldat)|Félix Rodríguez]] foreslo å la Guevara leve, for å «bruke eventuell informasjon han hadde til å felle [[Fidel Castro]] og for å studere psykologien til terrorister».{{tr}}

Guevara ble båret til La Higuera og lagt i en falleferdig skolebygning der han ble holdt over natten. Neste ettermiddag ble han skutt mens han satt fastbundet og svak etter blodtapet. Bøddelen var Mario Terán, en sersjant i den bolivianske hæren som hadde trukket det korteste strå, og som dermed ble den som måtte henrette Guevara.{{tr}} Ifølge Gary Prado Salmon meldte alle soldatene seg til å skyte Guevara. Oberst Zeneno valgte deretter en tilfeldig.<ref name="FT2017" />

Kaptein [[Gary Prado Salmón]] ledet jakten på gerilja i Yuro-ravinen. Salmon og hans mannskap tilhørte en elitebatalljon opplært av USAs Rangers. Salmon forteller til Financial Times at soldatene 8. Oktober 1967 hadde tatt to fanger, den ene identifiserte seg som Guevara noe som ble bekreftet ved et arr. Guevara så ut som en uteligger og var knapt gjenkjennelig, han var svært uflidd og hadde bare skinnfiller på føttene. Han var såret i en legg. «Dette er slutten. Det er over,» sa han. Soldatene hjalp Guevara til landsbyen La Higuera omtrent 2 km unna og der ble de to fangene holdt i et skolebygg over natten. Dagen etter kom oberst Joaquin Zenteno og CIA-agenten Felix Rodriguez med helikopter fra provinshovedsteder Vallegrande. I dagslys returnerte Salmon til jungelen for å jakte på gerilja. Ifølge Salmon ble Guevara drept av soldaten Mario Teran mens Salmon var ute. Ordren om å drepe Guevara kom fra presidenten og den militære overkommandoen. Soldatene meldte seg frivillig til å skyte Guevara og han ble da straks drept med en skuddsalve fra M2-geværet. Liket ble fraktet til Vallegrande, vasket og vist frem for omkring 30 journalister. For en sikker identifisering ønsket myndighetene også å sammenligne med fingeravtrykk fra arkivet i Argentina, men lang reisetid gjorde det umulig å bevare liket og derfor ble Guevaras hender lagt i formaldehyd og resten av liket begravet. Fingeravtrykkene ble bekreftet av den argentinske etterforskerne og hendene havnet etterhver hos Fidel Castro som ga dem videre til Guevaras familie. Ifølge Salmon ble Guevara drept for å unngå en pinlig rettssak og for å unngå en langvarig fengsling. Salmon ble senere statsråd i Bolivia, og ambassadør til Storbritannia og Mexico. Salmon tok vare på en av Guevaras Rolex-klokker som han i 1985 sendte til familien.<ref name="FT2017">[https://www.ft.com/content/63632118-a891-11e7-ab55-27219df83c97 This is the end. It's over]. ''Financial Times'', 7. Oktober 2017</ref>

Det finnes flere versjoner av det som skjedde. Noen sier at sersjanten var nervøs og måtte tvinges inn i skolebygningen. Andre sier at sersjanten nektet å se Guevara i øynene, og at han deretter skjøt Guevara i halsen. Versjonen som får mest støtte er at Guevara ble skutt flere ganger i beina og i kroppen for å unngå skader i ansiktet som kunne forhindre identifisering. Det sies også at Che Guevara hadde noen siste ord til sin bøddel. Det påstås at han skal ha sagt: «Jeg ser at du er kommet hit for å drepe meg. Men så skyt da, din kujon, du kommer bare til å drepe en mann»<ref name="Anderson" />. Mario Terán har allikevel aldri bekreftet dette utsagnet, og var attpåtil alene med Che Guevara under henrettelsen.

Che Guevaras lik ble fløyet i helikopter til [[Vallegrande]]. Der ble liket lagt på et vaskebord i det lokale hospitalet og vist fram for pressen. Fotografiene som ble tatt av Guevaras døde kropp ga støtet til flere religiøse legender som for eksempel «El Cristo de Vallegrande» (Vallegrandes Kristus). Dette fordi mange innfødte mente at Guevaras ansikt liknet [[Jesus Kristus|Kristus]] og at han var blitt forrådd av desertøren, på samme måte som «desertøren» Judas hadde forrådd Jesus.

Etter møtet med pressen tok bolivianske offiserer liket til et hemmelig sted. I ettertid nektet de å si noe om Guevara var blitt begravd eller kremert.

Jakten på Che Guevaras gerilja i Bolivia ble ledet av [[Félix Rodríguez]], en kubansk [[Central Intelligence Agency|CIA]]-agent som tidligere hadde arbeidet på Cuba i kontakt med anti-Castro-elementer i Havana forut for invasjonen i [[Grisebukta]]. Under høringen om Che Guevaras tilfangetakelse fortalte Rodríguez at han hadde støttet seg på informasjon fra CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia, som han mottok via CIA-avdelinger i ulike søramerikanske land. Etter henrettelsen tok Rodríguez Guevaras Rolex-klokke og andre personlige eiendeler, som han stolt viste fram til journalister i de påfølgende år. Blant Guevaras eiendeler var også en diktsamling av [[Pablo Neruda]].

Den 15. oktober 1967 offentliggjorde Fidel Castro at Che Guevara var blitt myrdet i Bolivia, og proklamerte tre dagers landesorg på Cuba. Guevaras død ble positivt mottatt av USAs myndigheter. De så på Guevaras død som et nyttig og kraftig slag mot sosialistiske bevegelser i Latin-Amerika og i resten av den tredje verden.

I 1997 ble skjelettet av Che Guevara funnet under en flystripe i nærheten av Vallegrande. Levningene ble [[DNA]]-identifisert og sendt til Cuba. Den [[17. oktober]] [[1997]] ble Che Guevara og seks andre falne fra Bolivia-kampanjen stedt til hvile i Santa Clara under full militær honnør. [[Fil:Che Guevara - Grab in Santa Clara, Kuba.jpg|thumb|right|300px|Che Guevaras gravmonument i [[Santa Clara (Cuba)|Santa Clara]] på [[Cuba]].]]

Mens bildene av Guevaras døde kropp og omstendighetene rundt hans død ble spredt over hele verden, begynte reaksjonene å komme. Protestdemonstrasjoner brøt ut, artikler ble skrevet, hylningskonserter avholdt og sanger og dikt ble skrevet om hans liv og virke. Til og med liberale med liten sympati for Che Guevaras radikale sosialistiske idealer, ga uttrykk for beundring for at han ikke bare argumenterte iherdig for sine ideer, men også etterlevde dem konsekvent i praksis. Han framstod som en helt for mange, også fordi han hadde takket nei til en behagelig tilværelse på Cuba, og valgt å kjempe for underprivilegerte som var fratatt all politisk makt og økonomisk sikkerhet.

Særlig på slutten av 60-tallet ble han et forbilde for revolusjon og sosialistiske idealer hos ungdom i vestlige land og i [[Midtøsten]]. Det ikoniske bildet av Che Guevara (''Guerrillero Heroico''<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25926 Universitetet i Oslo: Guerrillero Heroico : Alberto Kordas fotografiske portrett av Che Guevara] Besøkt 25. mai 2014</ref>) som fotografen [[Alberto Korda]] tok under en minneseremoni i mars 1960 ble ikke publisert internasjonalt før etter henrettelsen av Che Guevara i 1967. Det ble da raskt et av århundrets mest berømte bilder, og ble forenklet og reprodusert på en lang rekke kommersielle produkter som for eksempel T-skjorter, plakater, kaffekrus og postkort.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/1352650.stm «Americas: Che Guevara photographer dies»], BBC News 26. mai 2001</ref>
 
I alt 205&nbsp;832 personer besøkte Guevaras mausoleum i Santa Clara i 2005, deriblant 127&nbsp;597 utlendinger. Den franske filosofen [[Jean-Paul Sartre]] besøkte Cuba i 1960 og møtte Che Guevara. De hadde lange filosofiske samtaler<ref>[http://www.philosophybasics.com/philosophers_sartre.html Philosophy Basics: Jean-Paul Sartre] Besøkt 25. mai 2014</ref>, og Sartre kalte senere Che Guevara for «det mest fullendte menneske i vår tid».<ref>[http://www.cocha-banner.org/issues/2007/february/che-guevara/ «Che Guevara, Sartre and the Humanistic Interpretation of Marxism»] {{Wayback|url=http://www.cocha-banner.org/issues/2007/february/che-guevara/ |date=20140525214142 }}, Cocha Banner Magazine februar 2007)</ref>

Guevaras tilhengere mener at han langt på vei er den viktigste tenkeren og aktivisten i Latin-Amerika siden [[Simón Bolívar]], lederen av den søramerikanske uavhengighetsbevegelsen, forkjemperen for pan-Amerikanismen og helten for generasjoner av uavhengighetsforkjempere i hele [[Latin-Amerika]]. Sammen med Bolívar regnes Che Guevara av sine tilhengere som en av de største frigjøringshelter fra Latin-Amerika.