Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== Innvandringspolitikk, lønnslov og rekordvalgene i 1987 og 1989 ===
[[Fil:World Islamic Mission 1.jpg|thumb|upright|Før valget i 1987 hadde FrP for første gang innvandrings- og flyktningepolitikk som sin viktigste sak. På tross av et hardkjør mot Hagen etter bruken av det såkalte «[[Mustafa-brevet]]» gjorde Fremskrittspartiet sitt til da beste valg noensinne med 12,3 prosent av stemmene. (Ill.foto: [[World Islamic Mission]]s moské i [[Åkebergveien (Oslo)|Åkebergveien]] i [[Oslo]].)]]

Innvandringsspørsmålet ble sentralt i FrPs politikk før [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987|valget i 1987]]. Antallet asylsøkere hadde økt fra under 1&nbsp;000 i året til 8&nbsp;600 i 1987, samtidig som den fallende oljeprisen hadde skapt problemer i norsk økonomi. Den 31. august foreslo biskop [[Andreas Aarflot]] en egen flyktningeskatt. Hagen grep straks sjansen og betegnet regjeringens politikk som «naiv» og «kostbar for skattebetalerne». Den 7. september leste Hagen høyt fra [[Mustafa-brevet|et brev]] han hadde mottatt i juli. Brevet var undertegnet en viss «Mohammed Mustafa» og fremholdt at «[[Islam]], den eneste sanne tro, vil seire her i Norge», at «en dag vil [[moské|moskeer]] være like vanlig i Norge som kirker er det i dag», og at «en dag skal også det vantro korset i [[Norges flagg|flagget]] bort!».

Hagen fikk langvarig applaus fra publikum på valgmøtet i [[Rørvik i Vikna|Rørvik]] da han leste brevet høyt, men allerede dagen etter kunne ''[[VG]]'' avsløre at brevet var falskt. Hagen måtte unnskylde at han ikke hadde undersøkt brevet grundigere. Hvem som fabrikkerte brevet, har aldri blitt kjent. Den virkelige Muhammed Mustafa anmeldte Hagen for ærekrenkelser, og innvandringspolitikk ble en hovedsak i valgkampinnspurten. I valget gjorde FrP sitt beste valg noensinne med 12,3 prosent av stemmene, og i Oslo fikk Høyre og FrP flertall alene. I ettervalgsmålingene oppgav 35 prosent av FrPs nye velgere at innvandrings- og flyktningepolitikken var utslagsgivende – langt flere enn de som oppgav de tradisjonelle FrP-sakene skatt og helse.<ref name="Snoen-142-146" />

Hagen fikk med fokuset på innvandring innpass i helt nye velgergrupper, og sommeren 1988 ville hvert femte [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-medlem stemme FrP. Samtidig førte den nye linjen til flere konfrontasjoner med [[Blitz]] og andre radikale miljøer, og ved Hagens [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]-tale i [[Spikersuppa]] haglet flaskene og skjellsordene fra sortkledde ungdommer. Kort tid etterpå ble det sirkulert en «dødsliste» der ekteparet Hagen var nevnt, og Hagen med familie opplevde en lang rekke telefontrusler.<ref name="Moen-179-180" />

Regjeringen Brundtland la i 1988 frem et nytt forslag til [[lønnsloven|lønnslov]]. Denne gjorde det ulovlig å gi større tillegg enn hva som ble fastslått i sentrale forhandlinger mellom de store sammenslutningene i arbeidslivet, i praksis LO og [[Norsk Arbeidsgiverforening|N.A.F.]] Hagen hadde i flere år omgitt seg med liberalistiske rådgivere som Skjervengen og [[Tor Mikkel Wara]], og nå satte han liberalistene i arbeid med å angripe den nye loven. Liberalistene la frem et dokument der det ble trukket linjer fra regjeringens politikk til [[Benito Mussolini|Mussolini]] og [[Partito Nazionale Fascista|det italienske fascistpartiets]] politikk i [[mellomkrigstiden]], noe Hagen forsøkte å få inn i [[Stortingets finanskomité|finanskomiteens]] merknader til loven.

Dokumentet skapte rabalder på Stortinget, og etter at den [[Stortingets forretningsorden|vanlige forretningsorden]] ble tilsidesatt i behandlingen av Hagens forslag omtalte Hagen dette som «statskuppfart» fra Stortingets talerstol. Dette førte til at Stortingspresident [[Jo Benkow]], som mistet flere nære familiemedlemmer i [[Holocaust]], klubbet ham ned og påtalte ordbruken og sammenligningen med fascismen. Den påfølgende ordvekslingen ble skarp. [[NTB]] skrev at «den alminnelige oppfatningen i Stortinget er at Hagen har brutt en grense for hva representantene kan tåle seg i mellom».<ref name="Snoen-148-152" /><ref name="storm mot Hagen" />

Etter Fremskrittspartiets landsmøte 1989 var Hagen igjen i vinden, og meningsmålingene viste seks prosentpoeng fremgang for partiet. I valgkampen ble det alle mot Hagen, og statsminister Brundtland stilte for første gang opp til duell mot FrP-formannen på NRK. På spørsmål om hvorfor kriminelle på rømmen hadde krav på sosialhjelp rotet Brundtland seg inn i et komplisert juridisk resonnement, mens Hagen helt enkelt svarte «dette er meningsløst» og gikk til angrep på de han kalte «døgenikter». Hagen ble med klar margin kåret til debattens vinner på ''Kveldsnytt'', og i tiden som fulgte, kapret han velgere både fra arbeiderklassen og kristenkonservative miljøer. To uker før [[Stortingsvalget 1989|valget]] lå FrP på 20 prosent på meningsmålingene, men da valgkampens siste dager kom til å handle om miljøvern og andre saker som ikke var viktige for FrP, gikk partiet sterkt tilbake. Hagen var redd for å falle under 10 prosent, men på valgnatten ble resultatet 13 prosent. Dette var Fremskrittspartiets hittil beste valg, da det fikk 22 stortingsmandater og ble landets tredje største parti.<ref name="Moen-187-192" />