Redigerer Cappella Sassetti (avsnitt)

== Altertavlen ==
[[File:Cappella Sassetti Adoration of the Shepherds.jpg|left|thumb|260px|''Tilbedelsen av gjeterne'']]

Bildet på altertavlen «Tilbedelsen av gjeterne» ble malt i 1485.<ref>Datoen MCCCCLXXXV er synlig på kapitelet på en av de romerske pilastrene som støtter den lille hyttas tak.</ref> Dette er kjent som en av Ghirlandaios mesterverker, så vel som Firenzes maleritradisjon forøvrig. Verket viser en klar påvirkning fra flamsk maleri, og kunstneren hadde studert Huge van der Goes' «Portinari Alteret» som hadde blitt fraktet til Firenze i 1483 av Portinari-familien til kirken i Sant'Egido. Ghirlandaios inspirasjon fra dette verket kan sees gjennom komposisjonen og den realistiske behandlingen av de tre gjeterne på høyre side, der en av disse er kunstneres selv-portrett. Rammen har inskripsjonen «Ipsum quem genuit adoravit Maria» («Den som gir tilbedelse til Maria»), sannsynligvis en referanse til Ghirlandaio selv.

Andre påvirkninger fra flamsk malerkunst er graden av detaljering i bildet, der alle objektene har en presis symbolsk rolle, og det velgjorte luftige perspektivet med landskapet som vendes mot en detaljert representasjon av en høyde og en landsby. Byen lengst borte på høyre side er et symbolsk Jerusalem med en kuppelbygning, foran dette er det et visnet tre, en referanse til byens erobring. Byen på venstre side representerer Roma med de to gravene til de «profetiske» keiserne [[Augustus]] og [[Hadrian]] (som på den tiden var regnet begravet under Torre delle Milizie). Man kan likevel se en kirke som likner [[Santa Maria del Fiore]] i denne byen, noe som igjen indikerer Firenzes rolle som det nye Roma.

Altertavlen er flankert av de knelende donorene.

Scenen er satt på en blomstrende plen med Maria til venstre i forgrunnen som kneler foran barnet. Krybben som barnet ligger foran er en gammel romersk sarkofag med inskripsjonen "Ense cadens soly mo Pompei Fulvi[us] augur Numen aitquae meg conteg[it] urna dabit", en hentydning til Kristi komme gjennom profetiene til Fulvius, som ble drept av [[Pompeius den store]] under den romerske erobringen av [[Jerusalem]]. Profetien sier at fra sarkofagens hus vil hans levninger ved Gud stige, en referanse til kristendommens seier over hedenskapen.

Ved siden av Maria sitter Josef som ser oppover mens en engel i bakgrunnen annonserer til hyrdene Kristi komme, mens på venstre side passerer den lange prosesjonen av vise menn under en [[triumfbue]]. Sistnevnte har inskripsjonen: «Gn[eo] Pompeo Magno Hircanus Pont[ifex] P[osuit]» («Presten Hircanus har reist [denne buen] til ære for Gnaius Pompeius den store»). På venstre side kikker de to nærmeste vise menn opp på et lys synlig over skurets tak, som kanskje kommer fra stjernene. Bak sarkofagen er det en okse og et esel, symboler for jødene og [[hedningene]].

De tre steinene i forgrunnen er et hint til Sassetti, hvis navn på italiensk betyr «små steiner». Sittende på en av dem er en [[stillits]], et symbol på Kristi lidenskap og oppstandelse.