Redigerer
Bonaire
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Natur == === Washington Slagbaai Nationaal Park === Bonaires Noordpunt er siden 1969 en nasjonalpark, og dermed De nederlandske Antillers første. Washington Slagbaai Nationaal Park er 6000 [[hektar|ha]] stor og har mange ulike [[habitat]], som for eksempel [[sanddyne]]ne ved buktene (boca's) på nordkysten, saliñas (saltsjøer), kilder (pos) og fjellområder. Parken har et rikt [[fugler|fugle-]] og dyreliv, hovedsakelig [[øgle]]r og [[iguaner]]. Innen parkens grenser finnes to områder som internasjonalt betegnes som viktige vannområder i forbindelse med [[Ramsar-konvensjonen]]: saliña Slagbaai og Gotosjøen. Parken har dessuten en viktig rolle kulturhistorisk sett, blant annet på grunn av plantasjene og buktens historie (Slagbaai). Ved inngangen til parken er et museum bygget, og ulike vandreruter markert. Parken er tilgjengelig med bil, og syklister er også velkomne. === Bonaire National Marine Park === Bonaire National Marine Park (BNMP) er verdens eldste marinreservat. Parken ble opprettet i 1979 og omfatter 2600 ha med [[korallrev]], sjøgress- og [[mangrove]]vegetasjon. Området strekker seg fra kysten til en dybde på 60 meter rundt øyen. [[Lagune]]n [[Lac]] er en del av denne parken, som i 1999 ble utnevnt til nasjonalpark. Den ubebodde øyen [[Klein Bonaire]] ble i 2001 tilføyd til parken etter at den ble utnevnt til beskyttet naturområde etter loven. På Bonaires vestside finnes mange dykkeområder som kan nås fra stranden, mens man trenger båt for å nå områdene rundt Klein Bonaire. Bortsett fra et lite område, er hele parken fritt tilgjengelig for dykkere. Noe som er spesielt for denne parken er at den ikke subsidieres, men greier seg med egne inntekter. Disse kommer fra adgangsprisen som dykkere og andre utøvere av vannsport betaler årlig. I denne prisen er adgang til Washington Slagbaai Nationaal Park inkludert. Bortsett fra naturvern er informasjon om dykking og vedlikehold av ankerplasser (bøyer) for båter for dykkere en del av parkens ansvarsområde. === Klein Bonaire === [[Fil:Kleine Bonaire-Underwater life(js).jpg|mini|Marint liv ved Klein Bonaire]] Øyen Klein Bonaire (Lille Bonaire) ligger i bukten ved Kralendijk. Den er helt flat, 700 ha stor, og det eneste som vokser på den er små busker og [[kaktus]]. På Klein Bonaire finnes minst 76 ulike planteslag og rundt 55 ulike dyreslag. Rundt øyen ligger et korallrev, og på strendene på øyens nord- og vestside er viktige hekkeplasser for [[havskilpadde]]ne. Inne på øyen befinner det seg noen saliñas (saltsjøer) der mange [[flamingo]]er søker etter mat. Dette er årsakene til at øyen har blitt utnevnt til internasjonalt viktig vernet vannområde under [[Ramsar-konvensjonen]]. Da dykkerturismen vokste, ønsket utbyggere å bygge ut hoteller på Klein Bonaire, men like før århundreskiftet ble øyen kjøpt og beskyttet mot utbygging av [[øyområder|øyområdet]] Bonaire med hjelp av Nederland, [[World Wide Fund for Nature]] og andre naturvernere. Fra 2001 er Klein Bonaire et ved lov beskyttet naturområde som dagturister og dykkere kan nå med båt. === Lac === Lac er en grunn [[lagune]] sørøst på Bonaire, den er 700 ha stor, omgitt av [[mangrove]]trær. Lagunen er en del av Bonaire National Marine Park, og er angitt som et vannområde med internasjonal betydning i forbindelse med Ramsar-konvensjonen. Den er unik siden det er både [[sjøgress]] og mangrover der. En del av mangrovene er så å si uforstyrret takket være den begrensede tilgjengeligheten. Dermed er det blitt et viktig hvile- og hekkeområde for fugler og [[Virvelløse dyr|virvelløse sjødyr]]. Blant disse er [[Strombus Gigas|dronningkonkylien]] som også er kjent som ''Karkó''. Tidligere fantes store mengder av denne konkylien her, men på grunn av overbeskatning er den nå nesten utryddet. Området tjener som «barneværelse» for fiskene i [[korallrev]]et og er et sted som [[suppeskilpadde]]n søker for å spise. === Pekelmeer === [[Fil:BONAIRE FLAMINGO SANCTUARY.jpg|mini|[[Rødflamingo]]er (''Phoenicopterus ruber'') ved Pekelmeer]] Pekelmeer og [[flamingo]]reservatet på 800 ha er en del av det store vannområdet sørvest på øyen. I dette området foregår fremdeles utvinning av salt, samtidig som det er det viktigste habitatet for flamingoene på øyen. Avhengig av årstiden befinner det seg fra 2000 til 7000 flamingoer her, og dette reservatet er det viktigste hekkestedet for disse fuglene i den sydlige delen av [[Karibia]]. Den totale populasjonen som migrerer mellom Bonaire og Sør-Amerika anslås til ca. 20 000 individer. Flamingoen er en fugl som har store krav til vannkvaliteten og roen i sitt habitat, og øyen har en aktiv rolle i beskyttelsen av den. Flamingoen er Bonaires symbol. Pekelmeer og reservatet er, som flere av de andre beskyttede naturområdene, et internasjonalt viktig vannområde under Ramsar-konvensjonen. === Saliñas og grotter === Saliñas er saltsjøer eller bukter som har blitt avstengt fra sjøen av en demning bestående av døde [[korall]]er. Disse sjøene filtrerer (regn)vann, og har i den sammenhengen en viktig rolle i forhold til korallrevene. Filtreringen forhindrer at næringsstoffer og andre stoffer som kan skade revene blir skylt ut fra land når det regner, og er en meget viktig funksjon ved store nedbørsmengder. Saliñas er også et viktig habitat for vannfugler som er på leting etter mat. Slagbaai, Gotomeer, Pekelmeer og saltsjøene på Klein Bonaire har alle blitt utropt til vannområder av internasjonal viktighet under [[Ramsar-konvensjonen]]. Bonaire har også flere titalls grotter, som geologisk sett gir et bilde av øyens eldste historie. En del av dem har hulemalerier eller helleristninger som ble utført av Bonaires første beboere mens andre er bosted for [[flaggermus]] eller den blinde [[Typhlatia |reken]]. Innen [[økosystem]]et sørger flaggermusene for at store mengder insekter fjernes (blant annet mygg) og at (kaktus)blomster [[pollinering|pollineres]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2024-05
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon