Redigerer Blindern Studenterhjem (avsnitt)

=== 1945–1976 ===
Etter krigen ble den alminnelige driften på studenthjemmet tatt opp igjen. Den store gjelden etter byggingen begynte å avta, og det ble et mål å forsøke å holde losjiprisene nede. Det sies blant annet at ledelsen skrøt av at kostprisen lå under [[botsfengselet]]s.<ref name=Fot11 /> Studenthjemmet ble imidlertid fortsatt ansett for å være dyrt, og snobbestempelet stedet hadde hatt siden starten ble værende. Dette kunne være gjenstand for både ergrelse og munterhet blant beboerne. Under diverse arrangementer synges fremdeles revysangen fra 1950 «Kjære Universitas» som ble skrevet som en satirisk reaksjon på [[Universitas (avis)|studentavisas]] påstander om det snobbete miljøet. Sangen inneholder strofer som: {{Sitat|Nei, Blindern er’kke stedet nå,<br />som våre fedre bodde på.<br />Snart er det blitt en allmenn skikk,<br />å bruke trikk.<br />På veggen har vi Munch og no’,<br />men vi ha’kke Michelangelo.<br />Det viser jo at vi kan bo,<br />som andre folk.|«Kjære Universitas», fra ''Ha det lurt'' (1950)}}

Likevel må det understrekes at studenthjemmet i denne perioden gradvis fikk beboere fra nye sosiale grupper og med økt variasjon innen studieretning. Dette hang sammen med at husleien relativt sett var lavere enn hva den hadde vært de første årene, og naturligvis også med at større deler av befolkningsmassen begynte å ta høyere utdanning. Studenter ble rekruttert fra flere sosiale sjikt.

==== Universitetet vokser seg nærmere ====
På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på, og enorm rift om, blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.

En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for [[ekspropriasjon]] av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen [[Per Kleppe]], foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.»<ref name=Fot12 /> Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetet og myndighetene, ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.

1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall, som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i [[Bærumsmarka]] ble skaffet til veie i 1967.

==== Politisk tendens ====
Slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var preget av konflikter som sto i nær sammenheng med [[Sekstiåtterne|68-eropprøret]] og den generelle radikaliseringen av studentmiljøet. Studenthjemmet og dets beboere måtte forholde seg til endringene i samfunnet rundt. Syv av beboerne ved hjemmet har vært formenn i [[Det Norske Studentersamfund]] i perioden 1947–1972; seks av dem har representert [[Den Konservative Studenterforening]] (DKSF). Ved valget til styret i Studentersamfunnet i 1967 ble det flertall til DKSF, og tre av studenthjemmets beboere ble innvalgt i styret. Valgseieren over det røde alternativet ble angivelig sikret gjennom busslaster som fraktet Blindern-gutter til valglokalet.<ref name=Fot05 /><ref name=Fot13 />

I takt med avpolitiseringen av studentlivet har den politiske konformiteten ved Blindern Studenterhjem avtatt siden 1970-årene.<ref name=Fot05 />

==== Damesaken ====
Den største omveltningen i studenthjemmets historie skjedde i 1976 da det ble åpnet for at også jenter skulle kunne flytte inn. I sine første 50 år hadde Blindern Studenterhjem vært et rent guttehjem, men tidlig på 1970-tallet ble det stilt spørsmål ved denne praksisen. I november 1973 ble det ved et allmannamøte reist spørsmål om studenthjemmet kunne åpnes for kvinnelige studenter. Det ble deretter nedsatt en «damekomité» med mandat «å utrede praktiske spørsmål i forbindelse med «damer på Bruket»». Komiteen leverte to utredninger, blant annet med forslag til endringer i statuttene og diverse nødvendige utbedringer. Ved allmannamøtet [[29. oktober]] [[1974]] stemte 66,2 prosent av beboerne ja til spørsmålet: «Bør kvinner bli leietagere ved Blindern Studenterhjem?» I februar året etter vedtok styre og råd at ordet «mannlig» skulle tas ut av studenthjemmets statutter for inntak. Det ble bestemt at kvinnelige studenter skulle kunne tas inn fra og med høsten 1976. Den høsten flyttet 36 jenter inn på Blindern Studenterhjem. Siv Hunstad var den aller første kvinnelige blindernbeboeren.<ref name=Fot14 />

Den viktigste årsaken til at kvinner ble gitt adgang til studenthjemmet var økonomi. Studenthjemmet kunne ikke ta seg råd til å overse en potensielt stor gruppe betalende studenter. Av andre vektige argumenter for, kan man trekke fram likestillingsaspektet og at man anså det som fordelaktig for miljøet med jenter til stede. Blant dem som var mot jenters adgang var det redsel for at tradisjoner skulle utvannes. Det ble i tillegg ytret skepsis til om boforhold slik som toalettfasiliteter kunne tilpasses til en overkommelig kostnad.