Redigerer Bernard Williams (avsnitt)

=== Kritikk av kantianismen ===
[[Fil:Immanuel Kant portrait c1790.jpg|thumb|150px|[[Immanuel Kant]] (1724–1804). Williams forkastet Kants moralfilosofi, og mente at moralprinsipper aldri burde kreve at man burde handle som om man er en annen.|alt=Et maleri av hodet til en mann, sett ovenifra og ned fra venstre slik at hans sterkt belyste venstre pannehalvdel, avvikende hårfeste og skarpe nese dominerer bildet. Han ser nedover med en seriøs mine. Han bærer en beskjeden 17. hundretalls parykk og et halstørkle; resten av klærne hans er så sorte at de er tilnærmet usynlige i den mørke bakgrunnen.]]
Et av hovedalternativene til utilitaristisk teori er moralfilosofien til 1700-tallsfilosofen [[Immanuel Kant]]. Williams’ bøker fra 1970- og 1980-årene danner grunnlaget for hans kritikk av utilitarismen og kantianismen.<ref>''Morality: An Introduction to Ethics'' (1972); ''Problems of the Self'' (1973); ''Utilitarianism: For and Against'' med J.J.C. Smart (1973); ''Moral Luck'' (1981) og ''Ethics and the Limits of Philosophy'' (1985).</ref> Martha Nussbaum skrev at Williams bøker «fordømte den trivielle og unnvikende måten moralfilosofi var blitt praktisert på i England under regi av disse to dominerende teoriene».<ref name="Nussbaum" />

I verkene ''[[Kritikk av den praktiske fornuft]]'' og ''[[Grunnlegging av moralens metafysikk]]'' utviklet Kant et moralsystem basert på hva han kalte det «[[kategoriske imperativ]]», hvis mest kjente formulering er: «Handle slik at maksimen til din vilje til enhver tid samtidig kan gjelde som prinsipp for en allmenn lovgivning». Kant mente at dette var en bindende lov som gjelder for alle rasjonelle individer med [[fri vilje]].<ref>Storheim, Eivind. «Immanuel Kant». I: [[Trond Berg Eriksen|Eriksen, Trond Berg]] (red). ''Vestens tenkere'' (Bind II: Fra Descartes til Nietzsche). Aschehoug, 1998, s. 259–61. ISBN 82-03-17291-1.</ref> Williams argumenterte imot det kategoriske imperativ i artikkelen «Persons, character and morality». Moral skulle ifølge Williams ikke kreve at man oppfører seg uselvisk, som om man ikke er den man er i de omstendigheter man befinner seg i. Man burde ikke bli tvunget til å ha et upartisk syn på verden, mente Williams.<ref>Johansen, Kjell Eyvind. «Etiske teorier». I: Johansen, Kjell Eyvind (red). ''Etikk: en innføring''. Cappelen, 1997 [1994], s. 173. ISBN 82-02-14005-6.</ref> Ens verdier, forpliktelser og ønsker gjør en forskjell i hvordan man ser på verden og hvordan man bør handle; og slik bør det være, ellers mister man sin individualitet, og dermed også sin menneskelighet.<ref>Williams, Bernard. ''[http://books.google.com/books?id=wMGW2Ehldp8C&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_atb#v=onepage&q&f=false Moral Luck]''. Cambridge UP, 1981, s. 5, 101–106 og 160–61. {{OCLC|541070225}}.</ref>