Redigerer Bahai (avsnitt)

== Historie ==
<!-- BEGIN TIMELINE -->
{|  style="float:right; width:20%; border:1px solid #ddd; margin:0 0 1em 1em; padding:0 0 1em 1em; vertical-align:right; font-size:80%;"
|-
! colspan="2" style="text-align:center;"|<big>Tidslinje</big><hr />
|-
|valign="top" align="right">|1844
|Báb erklærer sitt oppdrag i [[Shiraz]], Iran<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1850
|Báb henrettes offentlig i [[Tabriz]], Iran<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1852
|Tusenvis av bábier henrettes
|-
|align="right">|
|Bahá'u'lláh fengsles og tvinges i eksil<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1863
|Bahá'u'lláh annonserer sitt krav på guddommelig åpenbaring
|-
|align="right">|
|Han tvinges til å forlate Bagdad for Konstantinopel, deretter [[Adrianopel]]<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1868
|Bahá'u'lláh tvinges til grovere fangenskap i [[`Akká]], Palestina<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1892
|Bahá'u'lláh dør nær `Akká
|-
|align="right">|
|Hans testamente utpeker `Abdu'l-Bahá som hans etterfølger<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1908
|`Abdu'l-Bahá løslates fra fengsel<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1921
|`Abdu'l-Bahá dør i [[Haifa]], Palestina
|-
|align="right">|
|Hans testamente utpeker Shoghi Effendi som Beskytter<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1957
|Shoghi Effendi dør i England<hr />
|-
|valign="top" align="right">|1963
|Det første Universelle Rettferdighetens Hus velges
|}
<!-- END TIMELINE -->

Historien om troen følger en sekvens av ledere, som begynner med [[Báb]]s erklæring den 23. mai 1844 i [[Shiraz]] i dagens Iran, og til sist hviler på en administrativ orden etablert av religionens sentrale skikkelser. Tradisjonen var for det meste isolert innenfor [[Perserriket]] og [[Det ottomanske riket]] til etter Bahá'u'lláhs død i 1892, da det var troende i tretten land i Asia og Afrika.<ref name="rob4">{{cite book |author= Taherzadeh, Adib |year= 1987 |title= The Revelation of Bahá'u'lláh, Volume 4: Mazra'ih & Bahji 1877–92 |page=125 |publisher= George Ronald |location=Oxford, UK |isbn= 0-85398-270-8 |url=http://www.peyman.info/cl/Baha%27i/Others/ROB/V4/p118-144Ch08.html#p125}}</ref> Under lederskap av hans sønn, `Abdu'l-Bahá, fikk religionen fotfeste i Europa og Amerika, og ble konsolidert i Iran, der den fortsatt er utsatt for intens forfølgelse.<ref name="affolter">{{cite journal |last=Affolter |first=Friedrich W. |year=2005 |last2=Momen |month=januar |first2=Moojan |title=The Specter of Ideological Genocide: The Bahais of Iran |journal=War Crimes, Genocide, & Crimes against Humanity |volume=1 |issue=1 |pages=75–114 |url=http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |accessdate=2006-05-31 |doi=10.1016/0048-721X(89)90077-8 |format=PDF |ref=harv |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080624201213/http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |archivedate=2008-06-24 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2012-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120722083412/http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |url-status=yes }}</ref> Etter `Abdu'l-Bahás død i 1921, gikk bahai-samfunnet inn i en ny fase, der lederskapet utviklet seg fra ett enkelt menneske til både valgte organer og utpekte individer.<ref name="PSmith56">{{Harvnb|Smith|2008|p=56}}</ref>

=== Báb ===
{{main|Báb}}

Siyyid `Alí-Muhammad fra Shiraz i Iran, erklærte 23. mai 1844 at han var «Báb» ({{lang|ar|الباب}} «porten») og [[Mahdi]], sjia-islams tolvte imam.<ref name="affolter" /> Hans tilhengere ble deretter kjent som [[bábismen|bábier]]. Etterhvert som Bábs lære spredte seg, følte det muslimske presteskapet seg truet, og tilhengerne hans ble utsatt for økt forfølgelse og tortur.<ref name="britannica" /> Konfliktene utviklet seg flere steder til militære beleiringer av [[Liste over konger i Persia|sjahens]] hær. Báb ble selv fengslet og til slutt henrettet i [[Tabriz]] i 1850.<ref>{{cite journal | url = http://bahai-library.com/winters_dying_for_god | last = Winter | first = Jonah | date =1997-09-17 | title= Dying for God: Martyrdom in the Shii and Babi Religions | journal = Master of Arts Thesis, University of Toronto | ref = harv }}</ref>

Bahai anser Báb som forløperen til bahai-troen fordi Bábs skrifter introduserte konseptet om «[[Han som Gud vil åpenbare]]», en messiansk skikkelse som ifølge bahaier, har vært annonsert i skriftene til flere av verdens store religioner, og hvem Bahá'u'lláh gjorde krav på å være i 1863.<ref name="britannica" /> [[Bábs gravmæle]], i [[Haifa]], Israel, er et viktig sted for [[pilegrim]]sreiser for bahaier. Bábs levninger ble i all hemmelighet bragt fra Iran til Israel, og til slutt begravet i et gravkammer bygd på et sted spesifisert av Bahá'u'lláh.<ref name="balyuzi">{{cite book |first=Hasan |last=Balyuzi |authorlink=Hasan M. Balyuzi |year=2001 |title=`Abdu'l-Bahá: The Centre of the Covenant of Bahá'u'lláh |url=https://archive.org/details/abdulbahacentreo0000baly |edition=Paperback |publisher=George Ronald |location=Oxford, UK |isbn=0-85398-043-8}}</ref>

=== Bahá'u'lláh ===
{{Main|Bahá'u'lláh}}

Mírzá Husayn `Alí Núrí var en av Bábs tidligste etterfølgere, som senere tok tittelen Bahá'u'lláh («Guds Herlighet»). Han ble arrestert og fengslet for sin tro i 1852. Han har berettet at mens han ble holdt i fangehullet [[Síyáh-Chál]] i [[Teheran]], mottok han de første tegn på at han var den som Báb hadde forutsett.<ref name="eor" />

Kort tid senere ble han utvist fra Teheran til [[Bagdad]], da i Det ottomanske rike;<ref name="eor" /> senere videre til Konstantinopel (dagens Istanbul); og så videre til Adrianopel (dagens Edirne). I 1863, når han ble landsforvist fra Bagdad til Konstantinopel, erklærte Bahá'u'lláh sitt krav om en guddommelige oppdrag til sin familie og følgesvenner. Det utviklet seg spenning mellom ham og [[Subh-i-Azal]], den utpekte lederen av bábiene, som ikke anerkjente Bahá'u'lláhs krav. Gjennom resten av livet fikk Bahá'u'lláh troskapen fra de fleste bábiene, som ble kjent som bahaier. Fra 1866 erklærte han sitt oppdrag som Guds budbringer i brev som han skrev til verdens religiøse og verdslige ledere, inkludert pave [[Pius IX]], [[Napoleon III]] og [[Dronning Victoria]].

I 1868 ble Bahá'u'lláh landsforvist av Sultan [[Abdülâziz]] til det Ottomanske fangekolonien [[`Akká]], i dagens Israel.<ref name="iranica">{{cite encyclopedia|encyclopedia=[[Encyclopædia Iranica]] |year=1989 |article=Baha'-allah |first=Juan |last=Cole |authorlink=Juan Cole |url=http://www.iranica.com/newsite/index.isc?Article=http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a085.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071116044401/http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a085.html |archivedate=2007-11-16 |url-status=dead }}</ref> Mot slutten av sitt liv ble de strenge og grove forholdene avspent, og han fikk lov til å leve i et hjem nær `Akká, dog fortsatt offisielt som en fange av byen.<ref name="iranica" /> Han døde der i 1892. Bahaier regner hans gravmæle i [[Bahjí]] som [[Qiblih]], hvor de vender seg i bønn hver dag.<ref name="PSmith20">{{Harvnb|Smith|2008|pp=20–21, 28}}</ref>

=== `Abdu'l-Bahá ===
[[Fil:Abdulbaha.jpg|thumb|[[`Abdu'l-Bahá]] mellom 1911 og 1921]]
{{Main|`Abdu'l-Bahá}}

`Abbás Effendi var Bahá'u'lláhs eldste sønn, kjent under tittelen `Abdu'l-Bahá (Bahás Tjener). Hans far skrev et testamente som utpekte `Abdu'l-Bahá som bahai-samfunnets leder, og utpekte ham også som «paktens midtpunkt», «troens hode» og den eneste autoritative tolker of Bahá'u'lláhs skrifter.<ref name="balyuzi" /><ref>{{harvnb|Smith|2008|p=47}}</ref> `Abdu'l-Bahá hadde delt sin fars lange eksil og fangenskap, som fortsatte til `Abdu'l-Bahás løslatelse etter den [[unge tyrkiske revolusjonen]] i 1908. Etter løslatelsen levde han et liv av reise, taler, undervisning og opprettholdelse av korrespondanse med samfunn av troende og individer, for derigjennom å utdype troens prinsipper.<ref name="eor" />

=== Administrasjon ===
Bahá'u'lláhs ''Kitáb-i-Aqdas'' og ''[[`Abdu'l-Bahás testamente]]'' er grunnleggende dokumenter for bahais administrative orden. Bahá'u'lláh etablerte et valgt [[Universelle Rettferdighetens Hus]], og `Abdu'l-Bahá establerte den utpekte, arvelige beskytteren og klarla forholdet mellom de to institusjonene.<ref name="balyuzi"/><ref name="PSmith55">{{Harvnb|Smith|2008|pp=55–57}}</ref> `Abdu'l-Bahá utpekte i sitt testamente sitt eldste barnebarn, [[Shoghi Effendi]], som troens første beskytter.<ref name="PSmith55"/>

Gjennom hele sitt liv oversatte Shoghi Effende texter, utviklet globale planer for bahai-samfunnets utbredelse, utviklet [[Bahais verdenssenter]], gjennomførte bindvis med korrespondanse med samfunn og individer omkring i verden, og bygde den administrative strukturen for religion, som forberedte samfunnet for valget av Universelle Rettferdighetens Hus.<ref name="eor" /> Han døde i 1957 under forhold som ikke tillot en etterfølge å bli utpekt.<ref>{{cite book |last = Taherzadeh |first = A. |authorlink= Adib Taherzadeh |year = 2000 |title = The Child of the Covenant |pages = 347–363 |publisher = George Ronald |location = Oxford, UK |isbn = 0-85398-439-5}}</ref><ref name="PSmith68">{{Harvnb|Smith|2008|pp=58–69}}</ref>

På lokale, regionale og nasjonale nivå velger bahai medlemmer til [[åndelige råd]], bestående av ni personer som er ansvarlig for religions anliggender. Det er også utpekte individer som jobber på ulike nivåer, inkludert lokalt og internasjonalt, som jobber med å utbre læren og beskytte samfunnet. Sistnevnte fungerer ikke som et [[presteskap]], som troen ikke har.<ref name="britannica" /><ref name="PSmith160">{{Harvnb|Smith|2008|p=160}}</ref> Universelle Rettferdighetens Hus, som først ble valgt i 1963, forblir etterfølgeren og det suverene ledelsen over troen, og dens ni medlemmer velges hvert femte år av medlemmene av alle nasjonale åndelige råd.<ref>{{cite book | chapter = Bahai Faith: A portrait | first = Robert | last = Stockman | title = A Source Book for Earth's Community of Religions | editor = Joel Beversluis (ed) | location = Grand Rapids, MI | publisher = CoNexus Press | year = 1995 | url = http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC | isbn = 9781577311218 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20111130084452/http://books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC | archivedate = 2011-11-30 }} {{Kilde www |url=http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111130084452/http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC |url-status=unfit }}</ref> Alle mannlige bahaier som er minst 21 år, kan velges til Universelle Rettferdighetens Hus; alle andre posisjoner er åpne for både mannlige og kvinnelige bahaier.<ref name="PSmith205">{{Harvnb|Smith|2008|p=205}}</ref>

=== Internasjonale planer ===
In 1937 lanserte Shoghi Effendi en syvårsplan for bahaiene i Nord-Amerika, fulgt av en til i 1946.<ref>{{cite book | title=Studying the Writings of Shoghi Effendi | chapter = The Life of Shoghi Effendi | first = Helen | last = Danesh | coauthors = Danesh, John; Danesh, Amelia | publisher = George Ronald | year = 1991 | isbn = 0-85398-336-4|editor = M. Bergsmo (Ed.) | url = http://bahai-library.com/danesh_life_shoghi_effendi}}</ref> I 1953 lanserte han den første internasjonale planen, [[tiårskorstoget]]. Den inkluderte ekstremt ambisiøse mål for ekspansjon av bahai-samfunnet og institusjonene, oversettelse av tekster til mange nye språk, og å sende pionerer til land uten troende.<ref>{{cite journal |journal=Journal of Bahai Studies |title=Baha'i History in the Formative Age |first=Graham |last=Hassal |volume=6 |issue=4 |year=1996 |pages=1–21 |url=http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |ref=harv |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall%28scanned%29.pdf |archivedate=2011-05-11 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall%28scanned%29.pdf |arkivdato=2011-05-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-05-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |url-status=yes }}</ref> Han uttalte i brevs form under tiårskorstoget at den ville bli fulgt at andre planer under ledelse av Det universelle rettferdighetens hus, som ble valgt i 1963 i kulminasjonen av korstoget. De lanserte så i 1964 en ni-årsplan, fulgt av ulike planer med varierende lengder og mål, som veiledet det internasjonale bahai-samfunnet.<ref>{{cite journal |title= The Baha'i Faith 1957–1988: A Survey of Contemporary Developments |first2= Moojan |last2= Momen | first = Moojan | last = Momen | year = 1989 |  url = http://bahai-library.com/momen_smith_developments_1957-1988 |volume = 19 |issue= 1 | journal = Religion | pages=63–91 |doi= 10.1016/0048-721X(89)90077-8 |ref= harv}}</ref>

Hvert år på den 21. april sender Det universelle rettferdighetens hus et Ridván-budskap til verdens bahá'i-samfunn,<ref name="Smith-ridvan">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= ridván |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 297}}</ref> som generelt gir en oppdatering på prosessen i forhold til den gjeldende planen, og gir ytterligere veiledning for året som skal komme.<ref>Alle Ridván-budskap finnes på [http://www.bahairesearch.com/ Bahairesearch.com]</ref> Bahaiene rund om i verden er i dag bedt om å fokusere på bygge kapasitet gjennom barneklasser, ungdomsgrupper, andaktsmøter og systematiske studier av religionen i studiesirkler.<ref>{{Cite web | last = Gervais | first = Marie | title = Baha’i Faith and Peace Education | work =  | publisher = University of Alberta Canada | date = 2008-02-08 | url = http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | format = pdf | accessdate = 2011-08-09 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | archivedate = 2011-09-27 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2011-08-09 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | arkivdato = 2011-09-27 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf |url-status=yes }}</ref><ref name="uhj_letter_2003">{{cite web | author = Universal House of Justice | title = 2003-01-17 letter | date = 2003-01-17 | accessdate = 2006-06-15 | publisher = bahai-library.org | url = http://bahai-library.com/published.uhj/jan17.html | archive-date = 2006-05-17 | archive-url = https://web.archive.org/web/20060517012838/http://bahai-library.com/published.uhj/jan17.html | url-status = yes }}</ref> Ytterligere fokus ligger på deltakelse i de ledende samfunnsdrøftelsene og sosial handling.<ref>{{Cite web |last=Bodakowski |first=Michael |title=A Discussion with Farida Vahedi, Executive Director of the Department of External Affairs, National Spiritual Assembly of the Bahais of India |work=Interviews |publisher=Berkley Center for Religion, Peace & World Affairs at Georgetown University |date=2011-03-02 |url=http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |access date=2011-08-09 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |archivedate=2011-11-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |arkivdato=2011-11-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |url-status=yes }}</ref><ref name="uhj_ridvan_2010">{{cite web | author = Universal House of Justice | title = Ridván message 2010 | date=2010-04-21 | accessdate = 2010-04-21 | publisher= bahairesearch.com |url = http://bahairesearch.com/english/Baha'i/Authoritative_Baha'i/The_Universal_House_of_Justice/Ridvan_Messages/Ridvan_167_2010.aspx}}</ref> Perioden fra 2001 til 2021 vil se fire femårsplaner, som vil kulminere i hundreårsmarkeringen av `Abdu'l-Bahás bortgang.<ref name="second_five">{{cite book |title=Five Year Plan 2006–2011 |author=Universal House Of Justice |publisher=Palabra Publications |year=2006 |location=West Palm Beach, Florida |url=http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011/ |archivedate=2011-09-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011/ |arkivdato=2011-09-04 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |url-status=yes }}</ref>

=== Bahá’í-troen i Norge ===
Norges første bahá’í, [[Johanna Schubarth]] (1877–1952), flyttet tilbake til Norge i 1927 etter at hun emigrerte til USA i 1917. Hun arbeidet som sykepleier og ble kjent med bahá’´l-troen i 1919, gjennom en pasient da hun arbeidet på et sykehus i Urbana, Illinois. I Norge oversatte hun flere bahá’í-bøker til norsk og hun var Norges eneste bahá’í i lang tid. Først i 1947 fikk hun selskap av flere bahá’íer i Oslo, der hun bodde. I 1948 ble det Lokale Åndelige Rådet for Bahá’íer i Oslo etablert, der hun ble valgt til formann.