Redigerer Baglerne (avsnitt)

== Baglerne legger ned flokken ==
Kong Inge døde i [[1217]],<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 47, Håkon Håkonssons saga, s. 33</ref> og birkebeinerne tok Håkon Sverressons sønn [[Håkon Håkonsson]], da 13 år gammel, til konge.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 39</ref> Samme år døde også Filippus Simonsson i Tønsberg. Baglerne stod nå uten konge, og var på jakt etter en ny, fortrinnsvis Erling Steinveggs sønn Sigurd, som muligens oppholdt seg i Danmark. 

Etter Filippus død handlet Håkon Håkonsson og hans jarl, [[Skule Bårdsson]], raskt for å hindre at baglerne skulle finne seg en ny konge og bli sterke igjen. Baglerne og birkebeinerne møttes på [[Nøtterøy]]. Her ble det satt [[Grid (historie)|grid]] (våpenhvile, nådetilsagn) mellom partene. 

Håkon og Skule tilbød baglerne å bli håndgangne menn hos birkebeinerne, men tilbudet ble avslått. Et langvarig fiendskap hadde fjernet all tillit. Partene ble likevel enige om at baglerne den følgende vinteren skulle beholde de [[Syssel|syslene]] som Filippus hadde hatt. Freden skulle sluttes året etter. Deretter ble Håkon Håkonsson tatt til konge også i Viken, først på Haugating og deretter på Borgarting.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 47-49</ref>

[[Fil:St. Hallvards ruiner.JPG|thumb|Ruinene av Hallvardskirken, der slittungene oppholdt seg da birkebeinerne kom til Oslo]]
En ny opprørsgruppe, [[slittungene]], var i Oslo våren 1218. De forskanset seg i tårnet på [[Hallvardskirken]]. Birkebeinerne forsøkte å ta dem, men de fleste av dem rømte innover i landet. Baglerne var i byen samtidig med slittungenes herjinger. De ville ikke slå seg sammen med slittungene, men hadde heller ikke gått over til birkebeinerne. Da kong Håkon møtte baglerne, tilbød de seg å bli hans menn og la ned baglerflokken.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 62-63</ref> Dette ble slutten på baglerne. 

Noen av baglerne, deriblant [[Gudolf av Blakstad]], var likevel ikke fornøyde med vilkårene Håkon ga. Disse restene av baglerpartiet ble grunnlaget for opprørsgruppen [[ribbungene]], med kongsemnet [[Sigurd Ribbung]] som leder. Sigurd hevdet å være sønn av Erling Steinvegg.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 69-70</ref> Biskop Nikolas ble heller aldri trofast mot birkebeinerne og Håkon, og han ble også mistenkt for å støtte ribbungene fremfor Håkon.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 126, 140</ref>