Redigerer Badeanstalt (avsnitt)

=== Bad på 1700-tallet ===
[[Fil:Vigier%27s_baths,_Year_V_-_1797.jpg|thumb|left|Poster for Pierre Vigiers bad ved breddene av elven [[Seine]] i Paris (1797)]]
På [[1700-tallet]] fikk de fleste i den europeiske overklassen sine klær vasket med vann, men selv tørket de kun sine ansikter med håndklær og litt vann da det å bade hele kroppen var en aktivitet for de nedre samfunnsklasser. Overklassen begynte først å endre sine holdninger til bading som en måte for å oppnå helbred først senere i århundret. De velstående flokket til kursteder for å drikke og bade i vann. I [[1702]] reiste dronning [[Anne av Storbritannia]] til [[Bath]], et tidlige romersk bad, for å bade.<ref>[http://www.bath.co.uk/they-came-to-bath/queen-anne «Queen Anne 1665-1714»], ''Bath.uk''</ref> En tid senere kom [[Beau Nash]] til Bath, og i kraft sin personlighet ble han en dommer av den gode smak og oppførsel i England. Sammen med finansmannen Ralph Allen og arkitekten John Wood omformet han Bath fra å være et landsens spa til det fremste fasjonable kursted i England.<ref>Eglin, John (2005): ''The Imaginary Autocrat: Beau Nash and the invention of Bath'', Profile, ISBN 1-86197-302-0</ref> Bath satte tonen for andre spa i Europa. Tilsynelatende kom de velstående og berømte dit på sesongmessig basis for å bade og drikke vannet, men de kom også for vise fram sin rikdom for andre likesinnede. De sosiale aktivitetene i Bath omfattet dans, konserter, kortspilling, forelesninger og promenere i gatene.<ref name="Paige1987"/>

Tilsvarende overklasseaktiviteter eksisterte ved kursteder over hele Europa. Spaene ble steder hvor overklassen viste fram sin pomp og prakt. Disse kurstedene ble beryktede for steder preget av sladder og skandaler. De ulike samfunnsklassene valgte særskilte årstider for sin opphold som kunne vare fra noen uker til flere måneder. En sesong okkuperte aristokrater kurstedet, ved andre tider var det rike godseiere og pensjonerte militære offiserer som tok bad.<ref name="Paige1987"/>

I løpet av [[1700-tallet]] kom det en fornyelse for medisinsk bruk av kildevann i Europa, fremmet av leger som var preget av [[opplysningstiden]].<ref name="Eddy">Eddy, Matthew Daniel (2010): [https://www.academia.edu/1114266/The_Sparkling_Nectar_of_Spas_The_Medical_and_Commercial_Relevance_of_Mineral_Water_in_Ursula_Klein_and_Emma_Spary_eds._Materials_and_Expertise_in_Early_Modern_Europe_Between_Market_and_Laboratory_Chicago_The_University_of_Chicago_Press_2010_198-226 «The Sparkling Nectar of Spas: The Medical and Commercial Relevance of Mineral Water»] i: Klein, Ursula & Spary, E. C. (red.): ''Materials and Expertise in Early Modern Europe'', s. 198–226.</ref> Denne fornyelsen endret måten man fikk spabehandling på. Eksempelvis var den aksepterte metoden i Karlsbad for å drikke mineralvann at store tønner ble sendt til de enkelte hotellene hvor pasientene drakk legens tilskrevne doser for seg selv i sine rom. Doktor David Beecher anbefalte i [[1777]] at pasientene kom til vannets kilder og at hver pasient først skulle utføre tilskrevne øvelser. Denne nyvinningen økte den medisinske nytten og gradvis ble fysisk aktivitet en del av kurbadene i Europa. I [[1767]] publiserte doktor James Currie boken ''The Effects of Water, Cold and Warm, as a Remedy in Fever and other Diseases''<ref>Currie, James (1808): [http://collections.nlm.nih.gov/catalog/nlm:nlmuid-2548020R-bk ''Medical reports, on the effects of water, cold and warm, as a remedy in fever and other diseases...''], Philadelphia, fra den 4. engelske utgaven, U.S. National Library of Medicine</ref> Denne boken, sammen med tallrike lokale pamfletter om sammensetningen av spavann, stimulerte økte interesse i «vannkur» og fremmet utvortes og innvortes bruk av vann som et helsebringende virkemiddel.<ref name="Eddy"/> Den dag i dag er inntak av vann som medisin fortsatt populært innenfor [[alternativ medisin]], selv om både det [[vitenskap]]elig grunnlaget og den helsemessige effekten er tvilsom eller ikke-eksisterende.<ref>Barrett, Stephen: [http://www.quackwatch.org/11Ind/batman.html «Some Notes on Dr. Batmanghelidj's Silly "Water Cure"»], ''Quackwatch''</ref><ref>Ferre, Madeleine (22. september 2012): [http://www.dagbladet.no/2012/09/22/tema/helse/sykdom/klikk/23537141/ «Homeopatisk medisin er bare vann»], ''Dagbladet''</ref>