Redigerer Bølgekam (avsnitt)

=== Bølgeslag på halvt nedsenkbare plattformer ===
På en [[halvt nedsenkbar plattform]] vil størrelsen og utformingen av søylene og pongtongene påvirke bølgekammene. Ved dimensjoneringen gjøre en avveininger av en rekke ulike forhold mot hverandre for å få fornuftige dimensjoner. For eksempel vil:
* En økning av størrelsen på pongtongene reduserer bølgepartiklenes mulighet til å gå rett fram. En større del av vannet i bevegelse, vil gå oppover. Det bidrar til å øke høyden på bølgekammen. 
* Økning av diameteren på søylene øker vannlinjearealet og bevegelsene i skroget. Den vil bevege seg mer opp med bølgene og bølgekammen trenger ikke komme så høyt opp. Samtidig vil økningen i seg selv kunne bidra til økt bølgekam ved difraksjon. 
* Økt dekkshøyde medføre at tyngdepunktet flytter seg oppover, og en får dårligere [[flytestabilitet]]. 
* Økt klaring mellom dekket og bølgekammen øker bevegelsene av dekket ved at tyngdepunktet kommer høyere oppe. 
* Et skrog som ikke ligger vannrett, men med fronten noe nedover (engelsk ''list'') kan få mindre bevegelser i mindre sjøtilstander, men kan lettere få bølger som slår i dekket. 
* Bruk av propeller til å kjøre innretningen mot bølgene ved hjelp av dynamiske posisjoneringssystemer eller truster assistert forankring kan øke relativhastighet mellom bølgen og skroget og medføre at bølgekammen øker.
* Økt dempning vil medføre at skroget ikke klarer å bevege seg sammen med og på toppen av bølgekammene. Det gjør at avstanden mellom bølgekammen og dekket kan bli mindre.<ref>[[DNV GL]] standarden DNVGL-OTG-13 «Prediction of air gap for column-stabilized units», utgitt 2016.</ref> Økt dempning kan en få for eksempel med tunge ankerline og ved bruk av propeller sammen med ankerliner.

Om lag to søylediametre unna søylene, vil bølgekammen i regulære bølger være om lag 20-25% større enn det en får etter lineær bølgeteori.<ref>Standarden DNVGL-RP-C103 punkt 2.3.6 sier "Generally a wave asymmetry factor of 1.2 should be applied in the air gap calculations unless model tests are available. In this case the air gap shall be calibrated against the model tests. Calculations for sufficient air gap is further referred to in (DNV-RP-C205 6.3). When the extreme response is calculated as 90% percentile using short-term statistics, wave asymmetric factor of 1.1 may be used". Stansberg, Carl Trygve. "Nonlinear Wave Amplification Around Column-Based Platforms in Steep Waves." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014, viser til at 1,2 er lavere enn det som finnes i modellforsøk blant annet for Veslefrikk B og Troll C hvor forholdet er 1,2-1,25. standarden DNVGL-OTG-13 «Prediction of air gap for column-stabilized units», utgitt 2016 anbefaler bruk av verdien 1,3.</ref> Helt inn til søylene vil en få en oppstuing av vannmasser, og den høyeste bølgekammen kan være 50-100% høyere enn den regulære bølgekammen (på engelsk kalt ''run-up'').

Skadene en slik bølge vil gjøre, er blant annet avhengig av i hvilken grad plattformen klarer å følge med på bølgebevegelsene og hvor vinduer, [[kuøye]]r eller utstyr er plassert. Lineær teori undervurderer, mens andre ordens teori kan overvurdere økningen av bølgekammen på grunn av oppstuingen av vannet. Det siste fordi [[dissipasjon]] ([[friksjon]] og [[turbulens]]) og lokal bryting vil redusere bølgekammen.<ref name="Stansberg, Carl Trygve 2014">Stansberg, Carl Trygve. "Nonlinear Wave Amplification Around Column-Based Platforms in Steep Waves." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>

Helt inntil leggene på halvt nedsenkbare innretninger kan en i tillegg få en lokal oppskylling eller vertikale oppadgående "jet"-bølger, som kan ha en hastighet på opp til 20&nbsp;m/s og være om lag en meter tykke.<ref name="Stansberg, Carl Trygve 2014"/> De kan gjør skade på nivåer som er tre ganger høyere enn signifikant bølgehøyde.<ref>Arne Kvitrud og Anders H. Løland: Observed wave actions on Norwegian semi-submersible and TLP decks, OMAE, Madrid, 2018.</ref>

[[Sjøfartsdirektoratet]] krever at dersom en ikke har minst 1,5m klaring fra bølgetoppen til dekket for [[hundreårsbølge]]r, så må en forsterke dekket for å tåle bølgelaster.<ref>Sjøfartsdirektoratet: Forskrift om bygging av flyttbare innretninger, 1.1.1987, § 10 om dekkets avstand til vannflaten - https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-09-04-856.</ref> I tillegg er det industripraksis, med grunnlag til Sjøfartsdirektoratets risikoanalyseforskrift <ref>Sjøfartsdirektoratet: Forskrift om risikoanalyse for flyttbare innretninger av 1.1.1994, særlig §§ 20-21 - https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-12-22-1239.</ref> og [[Petroleumstilsynet]]s innretningsforskrift<ref name="ptil.no"/> å se til at bølger med en årlig sannsynlighet på 10<sup>−4</sup> ikke fører til havari av innretningen.

Det er en rekke eksempler på skader der gangveier, rekkverk, bærende konstruksjoner, rednings-, prosess- og boreutstyr har blitt skadet eller skyllet bort.<ref>Arne Kvitrud og Anders H. Løland: OBSERVED WAVE ACTIONS ON NORWEGIAN SEMI-SUBMERSIBLE AND TLP DECKS, OMAE, artikkel OMAE2018-77008, Madrid, 2018.</ref> Det er også tilfeller der bølgene har gjort betydelig skade. De mest alvorlige hendelsene var dødsulykkene på [[w:Ocean Ranger|Ocean Ranger]] i 1982<ref>Report of the Royal Commission (Canada) on the Ocean Ranger Marine Disaster. Ottawa: Canadian Government Publishing Centre. 1984 og Marine Casualty Report: Mobile Offshore Drilling Unit (MODU) Ocean Ranger, O.N. 615641, Capsizing and Sinking in the Atlantic Ocean, on 15 February 1982 with Multiple Loss of Life (PDF). Washington, D.C.: U.S. Coast Guard. 1983.</ref> og [[COSLInnovator]] i 2015.<ref>Petroleumstilsynet: Granskingsrapport etter dødsulykke på COSLInnovator 30. desember 2015, 2016- http://www.ptil.no/granskinger/granskingsrapport-etter-doedsulykke-paa-coslinnovator-30-desember-2015-article12004-717.html.</ref>