Redigerer Asperger syndrom (avsnitt)

==Diagnostikk==
De vanlige diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom er svekket sosialt samspill, repeterende og stereotype atferdsmønstre, aktiviteter og interesser, uten vesentlig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari ''et al.''<ref>{{cite journal |journal= Can J Psychiatry |year=1989 |volume=34 |issue=6 |pages=554–60 |title= Asperger's syndrome: a review of clinical features |url= https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-psychiatry_1989-08_34_6/page/554 |author= Szatmari P, Bremner R, Nagy J |pmid=2766209}}</ref> og av Gillberg og Gillberg.<ref name="Gill">{{cite journal |journal= J Child Psychol Psychiatry |year=1989 |volume=30 |issue=4 |pages=631–8 |title= Asperger syndrome—some epidemiological considerations: a research note |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-child-psychology-and-psychiatry-and-allied-disciplines_1989-07_30_4/page/631 |author= Gillberg IC, Gillberg C |doi=10.1111/j.1469-7610.1989.tb00275.x |pmid=2670981}}</ref>

Diagnosen settes som oftest når barnet er mellom fire og elleve år.<ref name="McPartland"/> En omfattende vurdering vil inkludere et tverrfaglig team<ref name="Baskin"/><ref name="NINDS"/><ref name="Fitzgerald"/> som observerer barnet i ulike situasjoner,.<ref name="McPartland"/> En vurdering av nervesystemet bør inngå, så vel som testing av kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbale og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og selvstendighet.<ref name="NINDS"/> Forsinket eller feil diagnose kan gi vanskeligheter både for enkeltpersoner og familier, som for eksempel feilmedisinering som forverrer problemene.<ref name="Fitzgerald"/><ref name="leskovec">{{cite journal |author=Leskovec TJ, Rowles BM, Findling RL |title=Pharmacological treatment options for autism spectrum disorders in children and adolescents |journal=Harv Rev Psychiatry |volume=16 |issue=2 |pages=97–112 |year=2008 |pmid=18415882 |doi=10.1080/10673220802075852}}</ref> Barn med Aspergers syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med [[ADHD|hyperkinetisk forstyrrelse]] (ADHD).<ref name="McPartland"/> Hos voksne er det vanskeligere å stille diagnosen ettersom de diagnostiske kriteriene er laget for barn, og symptomene på Aspergers syndrom endres med alderen.<ref>{{cite journal |author=Tantam D |title=The challenge of adolescents and adults with Asperger syndrome |journal=Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=143–63 |year=2003 |pmid=12512403 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000536/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00053-6 }}</ref> Diagnostikk av voksne krever nøyaktig klinisk undersøkelse og grundig [[anamnese]] og informasjon om atferd i barndommen bør innhentes både fra personen det gjelder og de som bodde sammen med ham eller henne.<ref>{{cite journal |author=Roy M, Dillo W, Emrich HM, Ohlmeier MD |title=Asperger's syndrome in adulthood |journal=Dtsch Arztebl Int |volume=106 |issue=5 |pages=59–64 |year=2009 |pmid=19562011 |pmc=2695286 |doi=10.3238/arztebl.2009.0059 }}</ref> Tilstander som må vurderes [[differensialdiagnose|differensialdiagnostisk]] er andre lidelser i autismespekteret, [[schizofreni]], ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker,<ref name="Fitzgerald">{{cite journal |author=Fitzgerald M, Corvin A |year=2001 |doi=10.1192/apt.7.4.310 |url=http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/7/4/310 |title=Diagnosis and differential diagnosis of Asperger syndrome |journal=Adv Psychiatric Treat |volume=7 |issue=4 |pages=310–8 }}</ref> [[Tourettes syndrom]],<ref name="RapinTS"/> og [[bipolar lidelse]].<ref name="Foster">{{cite journal |journal=Curr Opin Pediatr |year=2003 |volume=15 |issue=5 |pages=491–4 |title=Asperger syndrome: to be or not to be? |author=Foster B, King BH |pmid=14508298 |doi=10.1097/00008480-200310000-00008 }}</ref>

Både under- og overdiagnostisering er problemer i grensetilfellene. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Trolig er diagnosen hyppigere benyttet de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som har sosiale vansker, men ikke har autisme.<ref name="Klin-Volkmar">{{cite journal |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |year=2003 |volume=12 |issue=1 |pages=1–13 |title= Asperger syndrome: diagnosis and external validity |author= Klin A, Volkmar FR |pmid=12512395 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000524/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00052-4}}</ref>

[[Komorbiditet]] er også vanlig hos personer med lidelsen, og 66&nbsp;% av personer med diagnosen har minst én annen diagnose. De vanligste tilleggsproblemene er [[ADHD]], [[depresjon]] og [[angst]]lidelser.{{tr}}