Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

== Den allierte motoffensiven ==
Den 23. desember 1944 begynte været å klarne opp, noe som åpnet for innsats av det allierte flyvåpenet. De angrep tyske forsyningslinjer, og [[Republic P-47 Thunderbolt|P-47]]-jagere angrep tyske avdelinger på veiene. Det ble også satt opp en luftbro til Bastogne, hvor det ble sluppet medisin, mat, tepper og ammunisjon.<ref name="Hastings2008_341–342">Hastings 2008, s. 341–342</ref> Et lag med frivillige [[kirurg]]er ble flydd inn med [[militære glidefly|glidefly]] og utførte operasjoner i et redskapsrom.<ref>Hastings 2008, s. 333–334</ref>

<gallery mode="slideshow" caption="Kart og foto for den allierte motoffensiven">
Bulge stvithroad 1945jan24 375.jpg|Amerikanske soldater i Ardennene, 24. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/Bulge_stvithroad_1945jan24_375.jpg versjon])
p41(map).jpg|Alliert offensiv 26. desember 1944 – 25. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d1/P41%28map%29.jpg stor versjon])
Aerial view of a Sankt Vith, Belgium, circa 23 January 1945 (204840963).jpg|Flyfoto, St. Vith etter amerikansk bombing, 23. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d4/Aerial_view_of_a_Sankt_Vith%2C_Belgium%2C_circa_23_January_1945_%28204840963%29.jpg stor versjon])
American tank destroyers.jpg|Amerikanske M36 panserjagere fra U.S. 82nd Airborne Infantry Division rykker frem i tett tåke for å nå en tysk posisjon nær Werbomont i [[Belgia]]
Bundesarchiv Bild 146-1971-052-87, Deutsche Kriegsgefangene.jpg|Tyske soldater tatt til fange, desember 1944
Snowsuited Soldiers Walk through the Snow Covered Streets of St. Vith, Belgium (16347493121).jpg|Amerikanske soldater i St. Vith, etter bombingen, 24. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Snowsuited_Soldiers_Walk_through_the_Snow_Covered_Streets_of_St._Vith%2C_Belgium_%2816347493121%29.jpg/2522px-Snowsuited_Soldiers_Walk_through_the_Snow_Covered_Streets_of_St._Vith%2C_Belgium_%2816347493121%29.jpg stor versjon])
German dead Stavelot Jan 1945.jpg|Død tysk soldat i [[Stavelot]], 2. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6d/German_dead_Stavelot_Jan_1945.jpg stor versjon])
American Soldiers Man a Dug-In Mortar Emplacement near St. Vith, Belgium (15729291473).jpg|Amerikanske soldater med bombekaster, nær St. Vith, 24. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/28/American_Soldiers_Man_a_Dug-In_Mortar_Emplacement_near_St._Vith%2C_Belgium_%2815729291473%29.jpg/2560px-American_Soldiers_Man_a_Dug-In_Mortar_Emplacement_near_St._Vith%2C_Belgium_%2815729291473%29.jpg stor versjon])
Allied counter-offensive Ardennes.jpg|Den allierte motoffensiven, 3. til 28. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b2/Allied_counter-offensive_Ardennes.jpg stor versjon]) 
American 290th Infantry Regiment infantrymen fighting in snow during the Battle of the Bulge.jpg|Amerikanske infanterister i snø, 4. januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/American_290th_Infantry_Regiment_infantrymen_fighting_in_snow_during_the_Battle_of_the_Bulge.jpg stor versjon)]
Heavily loaded ammunition sled.jpg|Amerikanske soldater drar slede med ammunisjon, januar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/09/Heavily_loaded_ammunition_sled.jpg stor versjon])
Tanks and Infantrymen on the way.jpg|Amerikansk stridsvogn og soldater fra 82nd Airborne Division rykker frem i Belgia ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/de/Tanks_and_Infantrymen_on_the_way.jpg stor versjon)]
Overturned German Panzer V Panther tank outside Houffalize, Belgium, circa in February 1945 (204840828).jpg|Tysk Panther stridsvogn, oppned, utenfor Houffalize i februar 1945 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a0/Overturned_German_Panzer_V_Panther_tank_outside_Houffalize%2C_Belgium%2C_circa_in_February_1945_%28204840828%29.jpg stor versjon])
</gallery>

Innen 24. desember hadde den tyske offensiven stoppet opp og mislyktes i å nå sine mål. Angriperne hadde løpt fra forsyningslinjene sine og begynte å få en kritisk mangel på ammunisjon og drivstoff. Frem til da hadde tyske tap vært lette, særlig blant panserstyrkene, bortsett fra Kampfgruppe Peiper. Kvelden den 24. desember anbefalte general [[Hasso von Manteuffel]] Hitler å trekke tilbake styrkene til Westwall, mens general [[Heinz Guderian]] ba om å få panserstyrkene overført til østfronten, men Hitler avviste å avslutte offensiven.<ref name="Hastings2008_347">Hastings 2008, s. 347</ref><ref>Beevor 2015, s. 310, 312, 314</ref>

{{sitat|Jeg ville stanse offensiven på et tidlig stadium, da det var klart at den ikke kunne nå sitt mål, men Hitler insisterte rasende  på at den måtte fortsette. Det var et Stalingrad nummer to.|Feltmarskalk von Rundstedt, uttrykte støtte for Manteuffels vurdering.<ref>Liddel Hart 1971, s. 607</ref>}}

Pattons U.S. Third Army var nå på vei for å unnsette Bastogne. Klokken 16.45 den 26. desember nådde de første avdelingene fra 37th Tank Battalion frem til Bastogne og gjorde slutt på beleiringen.<ref>Hastings 2008, s. 346</ref><ref>Beevor 2015, s. 332–333</ref>

=== Operasjon Nordwind ===
Den 31. desember 1944 startet tyske styrker [[operasjon Nordwind]], en avledningsmanøver inn i [[Alsace]]. Det var kamper fra [[Saarbrücken]] i nord til Rhinen i sør, en front på 150&nbsp;km. Etter harde kamper og begrenset ammunisjon og forsyninger trakk amerikanerne seg tilbake til nye stillinger på sørsiden av elven Moder. Den 25. januar 1945 ga de tyske styrkene opp offensiven, amerikanske styrker hadde da 11&nbsp;609 drepte og sårede mot tyskernes 23&nbsp;000.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.history.army.mil/brochures/ardennes/aral.htm|tittel=Ardennes-Alsace|besøksdato=28. november 2023|forfattere=Roger Cirillo|forlag=U.S. Army Center of Military History|sitat=The battle in the Alsace appeared to be less dramatic than in the Ardennes, but was no less an Allied victory. Hitler spent his last reserves in Alsace-and with them the ability to regain the initiative anywhere. Like the Normandy Campaign, the Ardennes-Alsace struggle provided the necessary attrition for the mobile operations that would end the war. The carefully husbanded enemy reserves that the Allies expected to meet in their final offensive into Germany had been destroyed in December and January.|arkiv-dato=2023-11-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231120213034/https://www.history.army.mil/brochures/ardennes/aral.htm|url-status=yes}}</ref>

=== Operasjon Bodenplatte ===
1. januar 1945 satte tyskerne i gang to nye operasjoner. Klokken 9.15 iverksatte Luftwaffe [[operasjon Bodenplatte]], et angrep på allierte flyplasser i Benelux-landene. Hundrevis av fly angrep, og etterlot seg 150 ødelagte allierte fly. Kostnaden var høy for Luftwaffe; nærmere 300 fly gikk tapt, og 214 tyske piloter ble drept eller tatt til fange. De alliertes luftstridskrefter kom seg raskt etter skadene, men Luftwaffe klarte aldri å komme seg helt til hektene igjen, og dette var den siste store operasjonen de fikk på vingene. Resten av krigen hadde de allierte ubestridt overlegenhet i luften.<ref>Beevor 2013, s. 718</ref><ref>Beevor 2015, s. 360–364</ref>

=== Alliert seier ===
Den 24. desember 1944 var tyske panserstyrker noen kilometer fra elven Maas (fransk: Meuse), 100 kilometer fra startpunktet. De fleste tyske stridsvognavdelingene hadde da brukt opp allt sitt drivstoff, og mens den tyske kilen inn i de allierte styrkene så truende ut på kartet, så var den ikke lenger noen reell trussel.<ref>Hastings 2008, s. 208</ref> Selv om den tyske fremrykningen hadde stanset opp, kontrollerte tyskerne en farlig kile inn i de allierte linjene der de kunne binde opp store allierte styrker. Det allierte motangrepet var planlagt til 3. januar.  Pattons U.S. Third Army i sør, rundt Bastogne, skulle angripe nordover. Montgomerys styrker i nord skulle angripe sørover. De to styrkene skulle møtes ved [[Houffalize]]. Blant mange av soldatene var nyhetene om at en offensiv var på vei lite velkommen. Etter to uker med harde kamper var mange utslitte, og januar måned i 1945 var i tillegg en av de kaldeste som noensinne er målt. Offensiven ble satt i verk uansett.<ref>Beevor 2015, s. 377</ref>

Eisenhower hadde lagt amerikanske styrker nord for den tyske angrepsaksen under Montgomerys kommando,<ref>Hastings 2008, s. 336</ref> og ønsket at han skulle angripe 1. januar for å avskjære de tyske styrkenes retrett. Montgomery nektet å sende inn det han mente var dårlig forberedte menn i en snøstorm, og før han angrep 3. januar hadde mange tyske soldater sluppet unna. Bare det tunge utstyret måtte de la være igjen.<ref>Beevor 2015, s. 347</ref> Da offensiven begynte, gikk den amerikanske fremrykningen sakte, rundt en kilometer per dag. Tyskerne foretok en ordnet tilbaketrekning og klarte å sinke de amerikanske styrkene vesentlig. Den 3. januar ga Hitler ordre om tilbaketrekning av hovedstyrken fra Ardennene,<ref name="Hastings2008_347"/> og den 15. januar forlot han felthovedkvarteret i vest og reiste med sitt spesialtog til Berlin.<ref>Evans 2009, s. 658</ref> Den tyske offensiven i Ardennene bidro til at østfronten var svekket, da de sovjetiske styrkene angrep med [[Wisła-Oder-offensiven]] i januar 1945.<ref>Beevor 2015, s. 375</ref><ref name="Hastings_2012_657"/><ref>Hastings 2008, s. 358</ref>

{{sitat|Kaptein, det ville være mer fornuftig av oss å flytte alle styrkene våre mot russerne i øst og la amerikanerne fortsette å komme her i vest.<ref>Hastings 2008, s. 506</ref>|Løytnant i Luftwaffe, [[Helmut Schmidt]], til sin overordnede i januar 1945}}

Etter slaget oppsto en kraftig uenighet mellom amerikanerne og britene generelt, og spesielt mellom to de ledende generalene på alliert side. Amerikaneren Omar Bradley og briten Bernhard Montgomery hadde lenge hatt et horn i siden til hverandre, og en pressekonferanse Montgomery holdt etter slaget, 7. januar 1945, provoserte Bradley enormt. Han tolket det dithen at Montgomery prøvde å ta æren for å ha reddet Bradleys styrker ut av et uføre Bradley selv hadde fått dem opp i.<ref>Beevor 2015, s. 372–374</ref><ref name="Beevor2015_412"/><ref name="Hastings2008_350–351">Hastings 2008, s. 350–351</ref> Under denne krangelen var et stadig økende sprik mellom amerikanske og britiske ressurser i krigføringen, Storbritannia var nå totalt underlegen USA, og amerikanske generaler var ikke lenger interessert i å få råd fra britene, langt mindre godta at de skulle ha en ledende stilling i den avsluttende offensiven mot Tyskland, noe Montgomery igjen og igjen terpet på.<ref>Hastings 2008, s. 500–501</ref>

Den britiske journalisten og historikeren Max Hastings hevder at Ardenneroffensiven førte til en oppgitthet og en overvurdering av tyske styrker, som var langt fra faktiske forhold på slagmarken i Vest-Europa. Det bidro til at de vestallierte styrkene var forsiktig med videre fremrykking, og ifølge sjefen for den britiske overkommandoen, feltmarskalk [[Alan Brooke]], var et resultat av den tyske offensiven at den «i betydelig grad forsinket Tysklands nederlag».<ref>Hastings 2008, s. 356–357, 501–502</ref> Ardenneroffensiven var det siste store slaget med panserstyrker på vestfronten, videre motstand fra tyske styrker mot den vestallierte fremrykningen måtte skje med håndvåpen og panservern.<ref>Hastings 2008, s. 531</ref>

Ardenneroffensiven ansees av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' å ha endt den 16. januar 1945, mens forfatteren [[Antony Beevor]] i sin bok om samme oppgir 29. januar 1945.<ref name="Beevor2015_412"/>