Redigerer Altaelva (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Altaelva 2.JPG|thumb|Altaelva]]
Fram til [[1600-tallet]] var det stort sett bare [[samer]] som drev fiske i Altaelva. På 1600-tallet ble den danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene, og begynte å forpakte bort elva mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca. 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På [[1800-tallet]] var det svært mange [[Storbritannia|briter]] som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i [[1836]]. Etter det har mange briter kommet til elva i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.

=== Altautbyggingen ===
{{kildeløst avsnitt}}
De første forslagene om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget kom opp allerede rundt 1912. I etterkrigstida blei tanken tatt opp igjen og det blei arbeida med utbyggingsplaner, men uten at lokalbefolkninga blei informert. I Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge av 1952 blei det foreslått ei utbygging som omfatta oppdemming langs elva helt fra Čávžu ril Kautokeino kirkested, det vil si at Máze og mye annen bebyggelse langs elva ville bli satt under vann. Forslaget omfatta også oppdemning av Joatkkajávrrit og Stuorajávri. I 1956 ga Industridepartementet konsesjon til oppdemning av Stuorajávri, denne var knytta til bygging av kraftstasjon i Čábardasjohka, men også til framtidig kraftutbygging ved Čávžu.

I 1968 la Vassdragsdirektoratet fram «en vurdering for utnyttelse av Alta-Kautokeino-vassdraget samt sideelvene Iešjåkka, Tverrelva, Joat'kajåkka, Vesterelva og Eibyelva.» Denne omfatta oppdemning av Guovdageaineatnu opp til kote 301, på nivå med Kautokeino kirkested.

I [[1970]] kom det informasjon fra [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges.

Samme år kom protester fra Naturvernforbundet og folkemøte i Máze dannet «Aksjonsutvalget mot neddemming av Masi».

Finnmark Fylkesting gikk inn for utbygging inkl. neddemming av Máze. I 1971 gikk et flertall i Alta kommunestyre inn for utbygging. I 1973 blei Aksjonsutvalget mot regulering av Kautokeino-Alta og Tanavassdraget (Kautokeinovassdraget) oppretta.

I [[1974]] ble [[konsesjon]]ssøknaden lagt fram. Denne planen innebar ikke neddemming av Maze, men regulering av Iešjávri, Joatkkajávrrit og overføring av vann til kraftverk ved Altaelva.

I 1976 gikk flertallet i kommunestyrene i både Alta og Kautokeino mot utbygginga.

Den [[30. november]] [[1978]] ble søknaden innvilget på [[Stortinget]] med 90 mot 36 stemmer. [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] startet i 1978, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon med rundt 20000 medlemmer.

Den første [[sivil ulydighet|sivile ulydighetsaksjonen]] skjedde den [[5. juli]] 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe anleggsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale [[politi]]et maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10 %  av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble innkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper fra [[sivilforsvaret]] med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om [[samer|samiske]] rettigheter. Den [[24. januar]] [[1982]] innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsa [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai [[1987]] ble [[Alta kraftverk|kraftverket]] satt i drift.

I dag{{når}} er et [[Altakraftverk]] blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftutbygging vil gi av kraft.