Redigerer Akerselva (avsnitt)

=== Fra Oset til Nydalen ===
Akerselva starter i sørøstenden av [[Maridalsvannet]] med [[Gjøvikbanen]] og [[Myrerveien (Oslo)|Myrerveien]] på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye [[Oset]] vannrenseanlegg, som eies av [[Oslo kommune]]s vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6&nbsp;000 liter [[klor]] slapp ut i elva.
<ref name="nrk11" />
Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen.
<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818 Akerselva død etter giftutslipp] – NRK 8. mars 2011.</ref>

Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på [[Grefsenplatået]]. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var [[husmann]]splassen Grønvold under [[Brekke (Oslo)|Brekke gård]]. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.

Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket ([[Frysjafossen]]) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere [[Kjelsås Bruk]], anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av [[O. Mustad & Søn]] og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under [[andre verdenskrig]].

<gallery>
Fil:Source of Akerselva.jpg|Akerselvas start
Fil:Gronvolds.jpg|Grønvolddammen
</gallery>

Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for [[brukskunst]]nere. Etter hvert er [[Frysja senter]] blitt både et senter for kunst og [[kunsthåndverk]] og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger [[Kjelsås stasjon]], og i 1986 fikk [[Norsk Teknisk Museum]] sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.

Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til [[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefallet]]. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.

<gallery>
Fil:Brekkefoss.jpg|Brekkefossen
Fil:Norsk Teknisk Museum TRS 070501 011.jpg|Teknisk museum
</gallery>

I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men [[Kjelsås]] sag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra [[Nordmarka]].

På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]].

Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet [[Stilla (Oslo)|Stilla]]. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som [[Frysja]]), samt restene av gamle Brekke gård med [[Peder Anker]]s jaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, [[Svensenga]].

Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/[[kompostering]], samt [[Engebråten skole]] fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på [[Korsvoll (Oslo)|Korsvoll]]. Her ligger også restene etter [[Nydalsbakken]].

Den neste delen av elva går gjennom [[Nydalen]], tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid [[Grandalsdammen]] (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede [[Nydalens Compagnie]] under ledelse av [[Adam Hiorth]] både mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.

<gallery>
Fil:Akerselva-kjelsas-oslo.jpg|Akerselva ved Kjelsås
Fil:Nydalsbakken.jpg|Nydalsbakken
Fil:Akerselva Nydalen 1.jpg|Akerselva i Nydalen
</gallery>

Elva går så under den svære [[Nydalsbrua]], som er en del av Store ringvei ([[Ring 3]]), og den kommer inn i det som tidligere var området til [[Christiania Spigerverk]], etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med [[Elkem]] gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes [[Bakke Mølle]], anlagt av [[Hans Nielsen Hauge]] i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.

Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under [[Gullhaug bru]]. Langs [[Radisson Blu Hotel Nydalen|Radisson-hotellet]] er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over [[T-baneringen]]s tunnel.