Redigerer
Adel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Adelen i dag == === Danmark === I Danmark er adelen ikke avskaffet, men særrettighetene ble avskaffet ved grunnlovsendringen i 1849.<ref>Jespersen, Knud J.V.; Dahlerup, Troels: «adel» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. desember 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/adel]</ref> Titlene er derfor den danske adelens eneste privilegier i dag. En greves og grevinnes datter kalles «komtesse».<ref>Bratberg, Terje: «komtesse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/komtesse]</ref> === Spania === [[Spania|Spanske]] titler kan være av [[Castilla]], [[Catalonia]], hele kongeriket, eller ''grande''av 1., 2. eller 3. klasse. Disse ''grander'' kan være ubetitlet, og en ubetitlet ''grande'' er alltid av høyere rang enn en kastiljansk, katalansk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på ''granden''.{{tr}} En ''hidalgo'' tilhører lavadelen.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/hidalgo «hidalgo»]</ref> === Italia === I [[Italia]] er adelen avskaffet, men det finnes byadelskap, landskapsadelskap, savoyisk adelskap, [[siciliansk]] adelskap. Disse titlene er nå en del av navnet. === Tyskland og Østerrike === I [[Tyskland]] og [[Østerrike]] er adelens formelle stilling avskaffet, titler er nå en del av etternavnet i Tyskland og fullstendig avskaffet i Østerrike. Man regner riksadelskap, provinsadelskap og andre, og høyadelen har titler som fyrste, prins, erkehertug, markgreve osv. Adelen er tallrik og har stor sosial betydning i Tyskland og, hvis kjennelig, også i Østerrike. === Frankrike === I Frankrike er adelen avskaffet, og hvem som helst kan kalle seg hva som helst, men det fantes to hovedformer for adelskap: ''Ancien Régime'' og ''Régime Napoléon''. === Benelux-landene === I Belgia, Luxemburg og Nederland finnes fortsatt, som i Spania og Storbritannia, adel og adling. === Sverige === I Sverige forsvant adelens politiske rettigheter i 1866, adling ble opphevet i 1974 (dog ble den siste adelsmann adlet i 1902), og de siste forrettigheter i 2003 (dog var disse forrettigheter ikke reelle). Så adelens status er lik den i Danmark fra 1. juli 2003. Imidlertid kan kongen tildele hertugtitler til den kgl. familie. === Norge === I Norge ble nyadling forbudt i 1814, mens alle særrettigheter (privilegier) og titler ble gradvis opphevet med Adelsloven av 1821, mot kongens ønske. De personer som da hadde tittel, kunne beholde disse i sin levetid dersom de ønsket det – i praksis ble dette bare enkelte medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg med greve- og barontittel. Alle adelsfamilier som var blitt godkjent av myndighetene, kunne benytte tittelen «stamhusbesidder» siden. Dette har skjedd i liten grad. Visse særregler finnes det imidlertid fortsatt i reglene som gjelder for innehaveren av [[stamhus]]et Jarlsberg, bl.a. i en særlov av 4. juli 1927 nr. 11 (arvefølgen), samt i [[skatteloven]] av 26. mars 1999 nr. 14 § 2-33 (2) med skattlegging av besitteren av stamhuset som om vedkommende forpaktet eiendommen. === Finland === I Finland ble adelens politiske makt avskaffet 1905, adlingen 1918 (siste adling 1912), og forrettighetene opphevet samme år. Titlene kan brukes, som i Sverige og Danmark. === Storbritannia === Adelen eksisterer og opprettholdes i det britiske samfunn og av konstitusjonell (spesielt kongelig) praksis, for eksempel ved at monarken kan utdele arvelige adelstitler (spesielt til den kongelige familie). Likevel omfatter adelen idag (''the aristocracy'') i Storbritannia først og fremst de mennesker som har fått titler gjennom slektskap, eller er i nær slekt eller gift med disse. Hvor nær slekt man må være for å være adelig er ikke definert. Adelskapet er derved idag i mindre grad knyttet til Overhuset (''House of Lords''). Nyutnevnte medlemmer (''life peers'') og biskoper oppfatter seg sjelden som adelige. I tillegg sitter ikke nye Høyesteretts-dommere (tidligere kalt ''law lords'') i Overhuset lenger.<ref>House of Lords House of Lords Briefing: Membership http://www.parliament.uk/documents/upload/HofLBpmembership.pdf, 2009 (referert April 2010)</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2024-03
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon