Redigerer Økonomi (avsnitt)

=== Økonomi og andre vitenskaper ===
Økonomifaget henter inspirasjon, teori og metode fra en rekke andre fagdisipliner, i studiet av hvordan mennesker, husholdninger og bedrifter i et land eller et marked disponerer sine ressurser. 

I studiet av økonomisk atferd hentes det impulser fra [[psykologi]]en. Markedets reaksjon på prisendringer, renteendringer, skattenivå eller økonomisk politikk avhenger av hvor rasjonelt menneskene opptrer, hvilke [[preferanse]]r (behov) de har, og i hvilken grad de maksimerer sin egen nytte. Atferden avhenger også av menneskenes tilfang av informasjon om de økonomiske prosessene som foregår og hvordan de kan utnyttes av hver enkelt. Ulike konsumenter kan reagere ulikt på økonomiske endringer, akkurat som i livets øvrige forhold. 

I studiet av økonomisk vekst og fordeling hentes det impulser fra [[samfunnsvitenskap]], ikke minst [[statsvitenskap]] som har betydelig teoriutveksling med økonomifaget. Når mennesker handler i et marked hvor også medmenneskene treffer valg, kan [[spillteori]] bidra til å belyse hvordan atferden til hvert individ påvirkes av andre menneskers atferd, og sluttresultatet ofte blir annerledes enn hva hvert individ tenkte seg. Videre vil man ofte ønske å studere avvik fra rasjonell atferd, som kan skyldes kulturelle, religiose eller institusjonelle forhold som eksempelvis vaner, tabuer, lovverk, fagforeningsmakt, monopoldannelse eller politisk styring. [[Politisk økonomi]] og [[institusjonell økonomi]] er betegnelser på studiet av markeder, land eller bransjer hvor politiske og institusjonelle forhold og begrensninger påvirker økonomiens virkemåte i vesentlig grad, og hvordan institusjonelle forhold kan eller bør endres for å styrke veksten eller velferden. 

I arbeidet med å beskrive (modellere) og eventuelt forutsi sammenhengen mellom økonomiske størrelser, vil økonomer hente metode fra [[matematikk]]en. Når matematisk metode anvendes på reelle økonomiske data og prosesser, kalles det [[økonometri]]. Norske økonomiske forskere i etterkrigstiden, spesielt [[Ragnar Frisch]], [[Trygve Haavelmo]] og [[Leif Johansen]], anvendte i stor grad matematikk – og i noen grad begreper og metode fra [[fysikk]] – for å beskrive, modellere og forutsi virkningen av økonomiske endringer og økonomisk politikk. I mange studier vil økonomer bruke [[demografi]]ske, [[historie|historiske]] og [[sosiologi]]ske data. 

I nyere tid har begreper og resultater fra [[biologi]] og [[økologi]] inspirert mange økonomer som studerer vekstteori, miljøøkonomi og økonomisk utvikling. Mens neoklassisk økonomi etter [[Thomas Robert Malthus|Malthus]] har vektlagt veksetns manglende begrensning og dynamikken som oppstår ved stadig mer effektiv produksjon, har økonomifaget i større grad begynt å fokusere på at de fysiske ressursene, og kanskje også arbeidskraften, vil vise seg å være statisk begrensede. Forholdet mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og biologiske rammer har skapt nye studie- og forskningsfelt som opptar mange innen faget.