Redigerer Zoran Đinđić (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Đinđić ble født i [[Bosanski Šamac]], en by ved elven [[Sava]] i det nordlige [[Bosnia]] i 1952. Hans far, Dragomir var offiser i den jugoslaviske hæren. Hans mor, Mila var en vertinne. Đinđić hadde en eldre søster – Gordana. 

Han begynte å interessere seg for politikk mens han studerte ved [[Universitetet i Beograd]].

Zoran Đinđić ble fengslet i flere måneder på grunn av at han som reformsosialist prøvde å etablere en ikke-kommunistisk studentorganisasjon sammen med andre studenter fra [[Kroatia]] og [[Slovenia]]. 

Etter å ha blitt løslatt fra fengsel fortsatte han sine studier i [[Tyskland]] under professor [[Jürgen Habermas]] i [[Frankfurt am Main]]. I 1979 oppnådde han en doktorgrad (dr. phil.) i filosofi fra Universitetet i [[Konstanz]]. Han talte flytende [[tysk]], mens hans [[engelsk]] var på et mer moderat nivå.

I 1989 reiste Đinđić tilbake til [[Jugoslavia]] for å begynne i en undervisningsstilling ved Universitetet i [[Novi Sad]], og sammen med andre dissidenter grunnla han partiet Demokratska stranka (DS) (Det demokratiske partiet). Han ble leder for partiets styre i 1990 og ble valgt inn i [[Serbias parlament]] samme år. 

I 1993 ble han partiets leder. Etter at koalisjonen ''Zajedno'' («Sammen») med Vuk Draškovićs parti SPO og Vesna Pešićs GSS brøt sammen etter kort tid registrerte Đinđić seg som en uavhengig kandidat. 

Etter kraftige folkelige protester mot myndighetenes valgfusk ble Zoran Đinđić [[Beograd]]s [[ordfører]] (borgermester) i 1997, den første ikke-kommunistiske ordføreren siden [[annen verdenskrig]]. 

Mens [[NATO]]s bombing av Serbia pågikk, søkte Đinđić sikkerhet og dro midlertidig til [[Montenegro]] fordi han hadde mottatt informasjon om at han stod på toppen av en liste over personer som [[Slobodan Milošević]]s hemmelige tjenester planla å drepe.

I september 1999 ble Đinđić av magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' utpekt til en av de mest relevante politikerne i det 21. århundre.