Redigerer Zine El Abidine Ben Ali (avsnitt)

== Liv og virke ==
Som ung mann ble han sendt til Frankrike for å få militær utdanning. Han tok denne ved ''[[École spéciale militaire de Saint-Cyr]]'' og artilleriskolen i [[Châlons-sur-Marne]]. Deretter fortsatte han sin militærkarriere i [[USA]].{{Tr}}

Etter å ha kommet tilbake til Tunisia ble han i 1964 utpekt til å opprette et militært sikkerhetsdepartement; han ledet dette til 1974. I 1977 ble han generaldirektør for nasjonal sikkerhet etter en periode som [[militærattache]] i [[Marokko]]. Det neste oppdraget var som [[ambassadør]] til [[Polen]], etterfulgt av embetet som sjef for den nasjonale sikkerhetstjenesten og statssekretær. Han fikk denne jobben på et tidspunkt hvor radikale [[islamisme|islamister]] økte sin aktivitet. Hans suksess i håndteringen av dette problemet førte til at han ble innenriksminister,{{Tr}} en stilling han hadde inntil president [[Habib Bourguiba]] utnevnte ham til statsminister i oktober 1987.

7. november 1987 avsatte Ben Ali i et statskupp president Bourguiba, som siden 1975 hadde hatt embetet på livstid. Han fikk noe støtte fra folket, fordi det var bekymringer rundt Bourguibas helse, spesielt mistanke om tiltagende [[senilitet]].{{Tr}} Syv leger signerte før kuppet en erklæring om at Bourguiba var uegnet til å styre landet. 

Ben Ali fortsatte sin forgjengers uavhengige utenrikspolitikk og de økonomiske programmer som hadde ført til [[økonomisk vekst]] siden tidlig i 1990-årene. En rekke større offentlige prosjekter har blitt satt i gang under hans styre, men arbeidsledighet var fortsatt det største økonomiske problem i landet. 

En annen side ved presidentembetet som ble ført videre var en autoritær tilnærming til politikken, og en personkult. Det meste av nyhetene i tunisiske aviser er på en eller annen måte knyttet til presidenten på en positiv måte. 

I 1992 innførte han et flerpartisystem, men hans parti, ''Demokratisk konstitusjonell reisning'', dominerer fortsatt politikken fullstendig. Opposisjonens aktiviteter var sterkt begrenset av sikkerhetslovene, og pressefrihet eksisterer i realiteten ikke. Ben Ali var selv ikke utnevnt for livstid, og i [[1999]] ble to ukjente alternative kandidater gitt tillatelse til å stille i presidentvalget. Resultatet ble 99,6% av stemmene for Ben Ali. Han ble gjenvalgt igjen 24. oktober 2004, med 94,68% av stemmene. Etter en kontroversiell folkeavstemning i 2002 ble embetsperioden blitt forlenget til 10 år, slik at han var valgt fram til 2014.

Som en følge av [[opprøret i Tunisia i 2010–2011]] måtte Ben Ali gå av den 14. januar 2011, etter 23 år som sittende president.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-12195025 |tittel=BBC News - Tunisia: President Zine al-Abdine Ben Ali forced out  |besøksdato=2011-01-15  |utgiver=bbc.co.uk  |dato=2011-01-14}}</ref> Presidenten flyktet til [[Saudi-Arabia]] og statsminister [[Mohamed Ghannouchi]] overtok makten.<ref>{{Kilde www|url=http://english.aljazeera.net/news/africa/2011/01/2011114172228117723.html |tittel=PM replaces Tunisia president |besøksdato=2011-01-15  |utgiver=english.aljazeera.net  |dato=2011-01-14}}</ref> Han døde i [[eksil]] i Jidda.

Ben Ali var gift med [[Leila Trabesi]].