Redigerer Zenon fra Kition (avsnitt)

== Liv og lære ==
Zenon ble født en gang rundt 334 f.Kr.<ref>Datoene for Zenons liv har forblitt et emne for diskusjon. I henhold til [[Apollodoros]] fra Athen, som sitert av [[Philodemos fra Gadara]], døde Zenon i Arrheneides' [[Arkont|arkontskap]], det vil si 262-261 f.Kr. I henhold til Persaeos ([[Diogenes Laertios]] vii. 28), levde Zenon i 72 år. Hans fødselsdata er således i 334-333 f.Kr. En plausibel kronologi for hans liv er som følgende: Han ble født 334 eller 333 f.Kr., og kom til Athen i 312 eller 311 f.Kr. i en alder av 22 år (Diogenes Laertios vii. 28). Han studerte filosofi i rundt ti år (Diogenes Laertios vii. 2); åpnet sin egen filosofiskole under Klearchos' arkontskap i 301 eller 300 f.Kr. (Philodemos, ''Om stoikerne'', col. 4); og var overhode av skolen i 39 år og 3 måneder (Philodemos, ''Om stoikerne'', col. 4); og døde i 262 eller 261 f.Kr. For ytterligere informasjon, se Ferguson, William Scott (1911): ''Hellenistic Athens: An Historical Essay'', ss. 185.; og Dorandi, Tiziano (2005): ''Chronology'' i: K. Algra et al., (2005): ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', ss 38.</ref> i Larnaka på Kypros. Det meste som er kjent om hans liv kommer fra anekdoter som er fortalt av [[Diogenes Laertios]] i hans ''Livene og meningene til framragende filosofer''. Diogenes har fortalt en [[legende]] om at Zenon var en handelsmann og at etter å ha overlevd et skipbrudd vandret inn i en bokhandel i Athen og ble tiltrukket av en del skrifter om [[Sokrates]].<ref>Diogenes Laertios, vii. 2,28,31-32</ref> Han spurte bibliotekaren om hvor man kan finne en slik mann. Svaret til bibliotekaren var å peke på [[Krates fra Theben]], den mest kjente kyniske filosofen som levde på den tiden i Hellas.<ref>Diogenes Laertios, vii. 2-3</ref>

Zenon er beskrevet som en mager, solbrent person,<ref>Diogenes Laertios, vii. 1</ref> som levde et sparsommelig og [[Askese|asketisk]] liv.<ref>Diogenes Laertios, vii. 26-27</ref> Dette sammenfaller med innflytelsen fra kynisk lære, og var i det minste en fortsettelse i hans stoiske filosofi. I en hendelse som skjedde mens Krates var hans lærer, ble han bedt om å bære en krukke med linsesuppe rundt i byen. Etter Zenon begynte å bære krukken, knuste Krates den med staven sin, og suppen sprutet utover den overraskende disippelen. Da Zenon begynte å løpe av sted i beskjemmelse skal Krates ha ropt: «Hvorfor løper du, min lille føniker? Ingenting fryktelig har komme på deg!»<ref>Diogenes Laertios, vii. 3</ref>

Bortsett fra Krates skal Zenon ha studert under filosofer av den [[megariske skole]] (også kalt for den dialektiske skole), inkludert [[Stilpo]],<ref>Diogenes Laertios, vii. 2, 24</ref> og [[Dialektikk|dialektikerne]] [[Diodoros Kronos]],<ref>Diogenes Laertios, vii. 16, 25</ref> og [[Philon fra Megara]].<ref>Diogenes Laertios, vii. 16</ref> Det er også sagt at han studerte den platonske filosofi under ledelse av [[Xenokrates]]<ref>Diogenes Laertios, vii. 2; men noter at Xenokrates døde 314/13 f.Kr.</ref> og [[Polemon fra Athen]].<ref>Diogenes Laertios, vii. 2, 25</ref>

Zenon begynte selv å undervise i filosofi blant søylene i [[Athens agora]] (torget) kjent som ''Stoa Poikile'' i 301 f.Kr. Hans disipler ble innledningsvis kalt for zenonister, men etter hvert ble de kjent som [[Stoikerne|stoikere]], en navn som tidligere ble benyttet på poeter som samlet seg ''Stoa Poikile''.<ref>Diogenes Laertios, vii. 5</ref>

Blant de som beundret Zenon var [[Antigonos II Gonatas]] av [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]],<ref>Diogenes Laertios, vii. 6-9, 13-15, 36; Epiktetos ([[Epiktet]]), ''Discourses'', ii. 13. 14-15; Simplikios, i ''Epictetus Enchiridion'', 51; Aelianus, ''Varia Historia'', ix. 26</ref> som hver gang han kom til Athen sørget for å besøke Zenon. Filosofen skal etter sigende ha avslått en invitasjon til å besøke Antigonos i Makedonia, skjønt deres antatt brevveksling som er bevart av [[Diogenes Laertios]],<ref name="diog6to9"> Diogenes Laertios, vii. 6-9</ref> er uten tvil diktet opp av en senere retoriker. Zenon sendte isteden sin venn og disippel [[Persaeos]],<ref name="diog6to9"/> som bodde sammen med Zenon i hans hus.<ref>Diogenes Laertios, vii. 13, comp. 36</ref> Blant Zenons andre elever var [[Ariston fra Chios]], [[Esferos]] og [[Kleanthes]], sistnevnte som etterfulgte Zenon som overhode av den stoiske skole i Athen.<ref>Diogenes Larrtios, vii. 37</ref>

Det er sagt at Zenon avslo borgerskap i Athen som ble tilbudt ham i frykt for at det ville synes utro til hans hjemland [[Fønikia]]<ref>Plutark, ''de Stoicor. repugn'', s. 1034; comp. Diogenes Laertios, vii. 12</ref> hvor han ble høyt verdsatt.<ref>Diogenes Laertios, vii. 6</ref> Det er også sagt at Zenon var en ærlig, om enn ikke tungsindig av vesen;<ref>Diogenes Laertios, vii. 16, comp. 26; Sidonius Apollinaris, ''Epistles'', ix. 9</ref> at han foretrakk selskapet til de få framfor de mange;<ref>Diogenes Laertios, vii. 14</ref> at han var glad i begrave seg selv i undersøkelser;<ref>Diogenes Laertios, vii. 15</ref> og han mislikte vidløftige og ordrike taler.<ref>Diogenes Laertios, vii. 18, 22</ref> Diogenes Laertios har bevart mange smarte og vittige bemerkninger som skal ha vært sagt av Zenon,<ref>Diogenes Laertios, vii. 18-25</ref> men pålitelighet i disse kan ikke bli verifisert.

Zenon døde 262 f.Kr. og Diogenes Laertios fortalte om hans død:
:''Da han forlot skolen snublet han og falt, brakk tåen i fallet, og slo i bakken med knyttneven og siterte en linje fra Niobe:''
::''«Jeg kommer, jeg kommer, hvorfor kaller du på meg?»''
:''og døde på stedet mens han holdt pusten''.<ref>Diogenes Laertios, vii. 28</ref>

I løpet av sin levetid mottok Zenon oppskattning for sin filosofiske og pedagogiske lære. Blant andre ting ble han beæret med den gylne krone,<ref>Diogenes Laertios, vii. 6, 11</ref> og han ble gravlagt på det offentliges bekostning, en gravstein ble reist til hans ære grunnet etter sigende hans positive moralske innflytelse på de unge i sin tid.<ref>Diogenes Laertios, vii. 10-12</ref>

I moderne tid ble et krater på månen navngitt Zenon til hans ære.