Redigerer Zakynthos (avsnitt)

==Historie==
=== Mytisk og antikk tid ===
[[Fil:Ναυάγιο Ζακύνθου.jpg|thumb|left|Navagiobukta med et skipsvrak]]
Zakynthos var bebodd allerede for over 110 000 år siden av tidlige mennesker, det er vist med levninger av gamle steinredskaper fra [[neandertalere]].<ref>Ferentinos, George et al. (10. februar 2012): «Early seafaring activity in the southern Ionian Islands, Mediterranean Sea» i: ''Journal of Archaeological Science'', doi:[http://dx.doi.org/10.1016/j.jas.2012.01.032 10.1016/j.jas.2012.01.032]</ref> De tidligste spor fra bosetning av moderne mennesker (''[[homo sapiens]]'') på Zakynthos er datert til den [[Mykensk kultur|mykenske]] perioden ved graver i Kambi og Keri.

I [[antikken]] var Zakynthos kjent under navnet ''Hyria''. Den antikke poeten [[Homer]] omtalte øya som Ὑλήεσσα, ''Hylēessa'', «den skogkledde». Homer var den første til å nevne øya i eposene ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' ved å hevde at de første innbyggerne var [[Zakynthos (mytologi)|Zakynthos]], sønn av kong [[Dardanos]] av Troja, og hans menn, en gang på 1500-tallet f.Kr. Øya fikk deretter navn etter Zakynthos. Uansett riktigheten i denne myten er navnet, som alle tilsvarende navn som har endelsen ''-nthos'' er fra tiden før [[mykensk kultur]] eller fra [[pelasgere]], en gresk urbefolkning. Øya skal deretter ha blitt erobret av Arkeisios av [[Kefallinia]], en av naboøyene, før [[Odyssevs]] fra [[Ithaka]] erobret den. Senere ble det enighet om en avtale som gjorde øya til en [[demokrati]] etter mønster av [[Athen]] og som varte mer enn 650 år.

[[Akhaia|akhaierne]] tok øya og benyttet den som base eller stoppested for videre kolonisering av sørlige [[Italia]] med opprettelsen av byene [[Crotone|Kroton]] og [[Sybaris]]. Byen [[Sagunt]] i [[Spania]] var en direkte koloni av Zakynthos. I 456 f.Kr. fikk den athenske hærføreren Tolmides fikk Zakynthos og naboøya [[Kefallinia]] med i en allianse med Athen i [[det athenske sjøforbundet]] en gang mellom 459 og 446 f.Kr.<ref>[[Thukydid]]es: [http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_2 ''History of the Peloponnesian War'']. Oversatt av Richard Crawley. 2.8.</ref><ref>[[Diodorus Siculus]] (1946): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/11D*.html ''Library of History''] '''4'''. Oversatt av C. H. Oldfather. Loeb Classical Library. 11.84.7. ISBN 978-0-674-99413-3.</ref>. Viktigheten av denne alliansen for Athen var det ga bystaten en kilde for [[tjære]], som var en mer effektiv beskytter for skips plankekledning enn [[bek]] (som ble framstilt fra [[Furuslekten|furutrær]]). De athenske krigsskip som [[trirem]]er trengte beskyttelse mot råte, forråtnelse og pæleorm. Tjære ble dratt opp fra bunnen av en innsjø ved å benytte løvkledde greiner knyttet til enden av stolper. Den ble deretter samlet i gryter og kunne bli ført til stranden og malt direkte på skipenes [[Skrog (skip)|skrog]].<ref>[[Herodot]]os (1910): [http://en.wikisource.org/wiki/History_of_Herodotus/Book_4 ''History of Herodotus'']. Oversatt av George Rawlinson. 4.195.</ref> Alternativt kunne tjære bli utskipet og fraktet til den athenske verftet ved [[Pireus]] for lagring.

I [[Peloponneskrigen]], utkjempet i tidsrommet 431-404 f.Kr., sto Zakynthos fortsatt på Athens side, og ved sistnevntes nederlag kom øya inn under [[Sparta]]s kontroll. Da [[kongeriket Makedonia]] under [[Filip II av Makedonia|Filip II]] begynte å ekspandere, kom Zakynthos inn under makedonsk kontroll. I [[Første makedonske krig|den første krigen]] mellom Makedonia og [[Romerriket]] besatte romerne øya i 211 f.Kr.og herjet den, men forlot den deretter.

Sommeren 191 f.Kr. erobret de romerske styrkene øya på nytt og herjet den ytterligere. Igjen forlot de den uten å etterlate noen okkupasjonsstyrker.<ref>Pfeilschifter, Rene (2005): ''Titus Quinctius Flamininus: Untersuchungen zur römischen Griechenlandpolitik''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen. ISBN 3-525-25261-7, s. 233</ref> Den romerske historikeren [[Titus Livius]] kjøpte hele øya ved et tidspunkt, men fra 146 f.Kr. havnet Zakynthos til sist direkte inn under det romerske rike som deretter ble lagt til den romerske provinsen ''Akaia''. Det romerske styret varte fram til delingen av Romerriket i en østlig og vestlig del i [[395]] e.Kr. Zakynthos havnet inn under [[Østromerriket]], senere kalt for [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], som beholdt kontrollen over øya fram til [[1185]] som en del av den bysantinske theme (provins) ''Kephallēnias''.

===Italiensk styre ===
[[Fil:Zakynthos-Hafen.jpg|thumb|300px|Utsikt over Zakynthos]]
I løpet av [[middelalderen]] var øya en del av det [[Østromerriket|bysantinske]] ''theme'' (provins) ''Kephallēnias''. Etter [[1185]] ble øya en del av grevskapet ''Kefalonia og Zakynthos'' under [[kongedømmet Sicilia]] inntil den siste grev [[Leonardo III Tocco]] ble beseiret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] i [[1479]]. Det tyrkisk osmanske styret varte kun fram til 22. april 1484 da det ble byttet med tyrkerne av den [[Republikken Venezia|venetiansk]] sekretær Giovanni Dario som forhandlet fram avtalen av Konstantinopel av 1479 mot naboøya [[Kefallinia]] og en årlig tributt på 500 dukater.<ref>Meyer Setton, Kenneth (1978): [http://books.google.fr/books?id=0Sz2VYI0l1IC&pg=PA515 ''The Papacy and the Levant, 1204–1571: The fifteenth century'']. Bind 2. ''American Philosophical Society''. s. 341, 515. ISBN 978-0-87169-127-9.</ref><ref>Leo, Heinrich; Botta, Carlo (red.) (1856): [http://books.google.fr/books?id=SSHOyMv57JoC&pg=PA600 ''Histoire d'Italie: depuis les premiers temps jusqu'à nos jours''] («Italias historie: fra de eldste tider til i dag»). Bind 1. Paris: Adolphe Delahays. s. 600.</ref> Fra da av forble Zakynthos en oversjøisk koloni av det [[republikken Venezia]] inntil slutten av 1797, og øyas skjebne var felles med de øvrige joniske øyer, blant annet gjenerobringen av [[Kefallinia]] i 1500 og [[Lefkas]] i 1684 fra tyrkerne.

Venetiansk styre beskyttet øya fra [[muslim]]sk osmansk dominans, men plasserte øya isteden under et [[Føydalisme|føydalt]] [[oligarki]]. Den kulturelle innflytelsen fra [[Venezia]] (og av [[venetiansk]] på den lokale greske [[dialekt]]en) var betydelig. De rike fikk skikken å sende sine sønner til [[Italia]] for utdannelse. Gode eksempler er [[Dionysios Solomos]], innfødt fra Zakynthos og nasjonalpoet av Hellas, og [[Ugo Foscolo]], også innfødt av Zakynthos og en nasjonal italiensk poet. Imidlertid overlevde både gresk språk og den [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodoks tro]] intakt. Fra [[1500-tallet]] og fram til [[1700-tallet]] var øya en av de største eksportørene av [[korinter]], sammen med Kefallinia, i verden.

=== Den franske og britiske perioden ===
[[Freden i Campo Formio]] oppløste [[republikken Venezia]] og belønnet [[Frankrike]] med [[De joniske øyer]]. General Antoine Gentili ledet en fransk styrke med båter erobret fra Venezia og tok kontroll over Zakynthos den 26. juni 1797. Fra dette året og året etter var øya en del av det franske ''départment Mer-Égée''. En [[Det russiske keiserdømme|russisk]]-[[Det osmanske rike|osmansk]] flåte erobret øya den 23. oktober 1798 og forviste franskmennene. Fra [[1800]] og fram til [[1807]] var øya en del av [[den septinsulære republikk]], formelt underlagt Det osmanske rike, men beskyttet av Russland. I 1800–1801 forsøkte [[Storbritannia]] å ta kontroll over De joniske øyer fra Zakynthos etter et opprør, ledet av James Callander Campbell,<ref>Sir James Callander Campbell, ridder Ardkinglass (1745–1832), ikke til å bli forvekslet med James Campbell (1763–1819), militær guvernør av Korfu i 1814–1816.</ref> men dette ble stoppet av [[fredstraktaten i Amiens]].<ref>Campbell, James (1832): [http://www.archive.org/details/memoirssirjames02campgoog «Chapter XVI: (...) The Ionian Islands (...)»] i: ''Memoirs of Sir James Campbell, of Ardkinglas''. Bind 1. London: Henry Colburn & Richard Bentley. s. 379 et seq. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/04662979 04662979]</ref><ref>Campbell, James (1832):[http://www.archive.org/details/memoirssirjames00campgoog «Chapter I: Progress of the Author's Commission in the Ionian Isles»] i: ''Memoirs of Sir James Campbell, of Ardkinglas''. Bind 2. London: Henry Colburn & Richard Bentley. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/4662979 4662979]</ref><ref>Great Britain Foreign Office (red.): ''British and Foreign State Papers 1849–1850 (2). Vol. XXXIX''. Harrison & Sons, London 1863. s. 623.</ref> Etter en andre periode med fransk kontroll (1807–1809) som følge av [[freden i Tilsit]], ble øya igjen erobret av Storbritannia den 16. oktober 1809 og ble da en del av det britiske protektoratet [[De joniske øyers forente stater]] fra [[1815]] til [[1864]].

=== Gjenforent med Hellas ===
I 1864 ble Zakynthos, sammen med alle de andre joniske øyene, fullverdige medlemmer av den greske stat, avgitt av Storbritannia for å stabilisere styret til den nykronete danskefødte konge av Hellas, [[Georg I av Hellas]].

=== Under den andre verdenskrig ===
Under [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]s okkupasjon av Hellas under [[andre verdenskrig]] nektet ordfører Karrer og biskop Khrysostomos å etterkomme den tyske ordren om å overgi en liste over byens [[Jøder|jødiske]] medlemmer for å bli deportert til dødsleirene. Isteden skjulte de byens rundt 275 jøder i landsbyer ute på bygdene. Alle jødene på Zakynthos overlevde derfor krigen. Det er satt opp statuer av biskopen og ordføreren for å minnes deres heltemot i å stå imot okkupasjonsmakten ved byens historiske synagoge som ble ødelagt i [[jordskjelv]]et i [[1953]]. I [[1978]] beæret [[Yad Vashem]], ledet av holocaustmartyrenes forening i [[Israel]], biskopen og ordføreren med tittelen [[Righteous Among the Nations|«rettferdige blant nasjoner»]], en ære som er gitt til ikke-jøder som med personlig risiko reddet jødiske liv under [[holocaust]]. Etter krigen flyttet alle jødene på Zakynthos enten til [[Athen]] eller til Israel.<ref>Dionyssios Stravolemos: ''An Act of Heroism – A Justification''</ref><ref>Goldberg, Leora: [http://www.jpost.com/JewishWorld/Article.aspx?id=162994 «The miraculous story of the Jews of Zakynthos»]. Zakynthos, Greece: ''The Jerusalem Post''.</ref>

===Det store jordskjelvet i 1953===
Zakynthos ble rammet av fire store [[jordskjelv]] i august 1953, som førte til store ødeleggelser og fullstendig ødeleggelse av øyas infrastruktur, inkludert de fleste statsarkivene. Det tredje og største skjelvet målte 7,3 på [[Richterskalaen]] og skjedde [[12. august]] klokka 11:24 lokal tid. [[Episenter]]et lå like under sørenden av naboøya [[Kefalonia]] og førte til store ødeleggelser også der. Bare fire bygninger sto igjen på Zakynthos: St. Dionysioskathedralen, nasjonalbanken, skolen og kirka St. Nicholas «tou Molou». Noen få andre bygninger i mer fjerntliggende områder unngikk også fullstendig sammenrasing.

=== Nye jordskjelv og skogbrann ===
[[Fil:Agios Dionysos Church, Belltower, Zakynthos City, Greece 01.jpg|thumb|right|Zakynthos by med kirken Agios Dionysos.]]
Etter det store jordskjelvet ble øyas veier utvidet og steinsatt langs GR-35, en av veiene som knytter byen og Porto Roma sammen med Laganas, Keri og Volimes og fra Lakhans til Keri, og på 1960-tallet ble flyplassen åpnet. Øyas befolkning utvandret i stor grad, men har i senere år tatt seg kraftig opp igjen. Det drives gruvedrift på øya. I et lite fjell på øyas vestside ble det drevet gruvedrift på 1990-tallet, men deretter nedlagt. Det er fortsatt gruvedrift to steder i fjellsiden på den vestlige delen. [[Turisme]]n blomstrer og Zakynthos er en av de betydelige turistmålene i Hellas.

Tidlig om morgenen den 4. april [[2006]] kom en rekke jordskjelv i skalaen moderate til sterke som rammet hele øya. Den 11. april økte skjelvene, og klokken 3,02 lokal tid rammet et mektig skjelv på 5,7 området og ble fulgt av ytterligere et på 5,9 klokken 8,30. Myndighetene og eksperter mente at området ikke kunne få sterkere jordskjelv og ba befolkningen holde seg rolig. Imidlertid kom det ytterligere to jordskjelv om kvelden som sendte forskrekkede folk ut i gatene. Likevel var det kun moderate skader som ble meldt på kun rundt 60 boliger og et bibliotek.

Torsdag 18. juli 2006 ble den vestlige delen av øya rammet av [[skogbrann]]. Brannen spredte seg til øyas skogsområder. Brannmenn sammen med helikoptre og fly fra fastlandet kom for å bekjempe spredning og ytterligere avskoging. Brannen varte i flere dager.

Noen få senere jordskjelv har rammet øya, et på søndag 8. juni [[2008]] som målte 6,4 på Richterskalaen, men uten skader eller ødeleggelser. Et annet mindre alvorlig skjedde fire måneder senere lørdag 11. oktober som målte 4 på skala. Ingen betydelig skade ble meldt.