Redigerer Zabaglione (avsnitt)

== Historie ==
Den italienske adelsmannen Giovan Paolo Baglioni, med tilnavnet «Zvan Bajoun», sto dagen før et viktig slag uten mat til sine soldater. Han sendte ut soldater for å lete etter mat, og de kom tilbake med litt egg, en skvett vin, villhonning og urter. Bajoun ga ordre om at de skulle vispe det godt sammen og koke det. Soldatene hans spiste og kunne gå mette til sengs. Dagen etter kjempet de med stor glød og energi, og de vant slaget. Da soldatene ble spurt hvor de hentet denne styrken fra, svarte de «zvanbajoun» – et ord som gjennom tiden har utviklet seg til zambajoun, zabajoun, zabajone, zabaglione, og [[sabayonne]] (Frankrike).{{Tr}} Det er, i enkelte områder, vanlig å gi denne «drikken» til nygifte om morgenen etter bryllupsnatten – for å gi dem kreftene tilbake.{{Tr}}

Oppskriften har forandret seg noe gjennom tidene. Der man før brukte sukker bruker man nå honning, og man bruker [[marsala (vin)|marsala]] (en mørk hetvin som lages i den vestlige delen av [[Sicilia]], nær byen [[Marsala]])<ref name="LeMiLe">{{Literatur  | Autor= Waldemar Ternes, Alfred Täufel, Liselotte Tunger, Martin Zobel  | Titel= Lebensmittel-Lexikon |Auflage=4. | Verlag= Behr  | Ort=   Hamburg  | Jahr=  2005  | ISBN=978-3-89947-165-6}}</ref> istedenfor urter. Den serveres med frisk frukt eller bær som passer sammen – for eksempel mango, fersken og bringebær.

Mot slutten av [[1800-tallet]] ble en variant ved navn [[gogol-mogol]] populær blant [[Russland|russiske]] [[Aristokrati|aristokrater]]. Retten kom formodentlig med en fransk kokk til [[St. Petersburg]].<ref name="companion">{{literatur|Autor=[[Alan Eaton Davidson]]|Titel=The Oxford Companion to Food|Hrsg=Tom Jaine|Sammelwerk=|Band=|Nummer=|Auflage=3|Verlag=[[Oxford University Press]]|Ort=New York|Datum=2014|Seiten=|Fundstelle=Stichwort „zabaglione“|ISBN=9780191040726}}</ref>