Redigerer Ytre befruktning (avsnitt)

==Varianter av ytre befruktning==
===Fri gyting===
Ettersom befruktningen krever at en spermie fysisk tar seg fram til egget utenfor kroppen, finner vi ytre befruktning i all hovedsak hos dyr som lever i vann. Hos mange fastsittende dyregrupper, slik som [[svamper]], [[nesledyr]], [[leddormer]], [[bløtdyr]] og [[pigghuder]] gyter individene rett ut i vannmassene, og den ytre befruktningen foregår mellom vilkårlige [[kjønnscelle]]r, gjerne langt fra foreldrene.<ref name="Denny & Shibata 1989">{{cite journal |doi=10.1086/285018 |jstor=2462013 |title=Consequences of Surf-Zone Turbulence for Settlement and External Fertilization |url=https://archive.org/details/sim_american-naturalist_1989-12_134_6/page/859 |journal=The American Naturalist |volume=134 |issue=6 |pages=859–89 |year=1989 |last1=Denny |first1=Mark W. |last2=Shibata |first2=Mark F. }}</ref> Eggene hos disse gruppene er utstyrt med en hinne ([[chorion]]) som er med å binde og sile [[sædcelle]]r for å sile artens egne spermier fra andre arters. Hos slike dyr gjennomgår egget en forandring etter befruktningen, der eggets ytterskall forandrer seg og blir mindre gjennomtrengelig.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Giese, A. & Pearse, J.S.|tittel=Reproduction of Marine Invertebrates V4: Molluscs : Gastropods and Cephalopods|utgivelsesår=1977|forlag=Academic Press Inc.|side=252|url=https://books.google.no/books?id=YM_OqfVV_ygC&pg=PA252&lpg=PA252&dq=Chorion+invertebrates&source=bl&ots=VB-Bj0g-R7&sig=T2EoxS-Tt6NKTQgnTaFk5m5GeME&hl=en&sa=X&ved=0CDQQ6AEwBGoVChMI7tDzwenxxgIVQRQsCh1r8wOy#v=onepage&q=Chorion%20invertebrates&f=false}}</ref>

===Gyting med enkel partner===
Hos mer aktive dyr, som [[fisk]] og [[amfibier]] og mange arter av marker går to eller flere individer sammen om å gyte, og har derved mer kontroll over hvem som er foreldre til deres avkom.<ref name=pmid25442393>{{cite journal |doi=10.1016/j.theriogenology.2014.09.018 |pmid=25442393 |title=Sperm motility of externally fertilizing fish and amphibians |journal=Theriogenology |volume=83 |issue=1 |pages=1–13 |year=2015 |last1=Browne |first1=R.K. |last2=Kaurova |first2=S.A. |last3=Uteshev |first3=V.K. |last4=Shishova |first4=N.V. |last5=McGinnity |first5=D. |last6=Figiel |first6=C.R. |last7=Mansour |first7=N. |last8=Agnew |first8=D. |last9=Wu |first9=M. |last10=Gakhova |first10=E.N. |last11=Dzyuba |first11=B. |last12=Cosson |first12=J. }}</ref> Også hos disse vil egget forandre seg etter at befruktningen har skjedd, slik at bare en enkelt sædcelle befrukter egget. Hos [[amfibier]] kommer eggene ut som pepperkornstore klumper. Umiddelbart etter at de kommer ut av hunnen, reagerer eggene med vann, og det ytre laget eser opp til en gelékappe. Befruktningen må skje før eggene eser opp; etter dette er de ugjennomtrengelige. 

Et av de få terrestriske dyrene med ytre befruktning er [[meitemark]], som gyter i en slimkappe som begge dyrene skiller ut. Etter befruktningen vil slimkappen stivne og bli hard, og utgjøre en form for [[eggkapsel]].

===Mellomtformer mellom indre- og ytre befruktning===
Hos [[vannsalamandere]], og flere grupper av [[invertebrater]] forekommer en variant der eggene beholdes i hunnen, men hannen mangler egne [[kjønnsorgan]]er for å overføre spermiene. Hos [[tiarmede blekkspruter]], vannsalamandere og [[gjemtkjevinger]] og mange [[edderkoppdyr]] lager hannen en [[spermatofor]] med [[spermie]]r.<ref name=SquiresEtAl2013>{{cite journal|last1=Squires|first1=Z. E|last2=Norman|first2=M. D|last3=Stuart-Fox|first3=D.|title=Mating behaviour and general spawning patterns of the southern dumpling squid ''Euprymna tasmanica''|journal=Journal of Molluscan Studies|date=2013|volume=79|issue=3|pages=263–269|doi=10.1093/mollus/eyt025}}</ref> Hunnen tar opp spermatoforen og selve befruktningen foregår innen i hunnen. [[Edderkopper]] legger spermiene på en liten matte av [[spindelvev]] og hannene suger den opp i to hulrom ytterst på [[pedipalp|pedipalpene]] og sprøyter sæden inn i hunnens kjønnsåpning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Barnes, E.E., Ruppert, R.S. & Fox; R.D.|tittel=Invertebrate zoology : a functional evolutionary approach|utgivelsesår=2003|forlag=Thomson, Brooks/Cole|utgivelsessted=Belmont, Calif.|utgave=7.|isbn=0-03-025982-7|side=537–539}}</ref> Selv om selve befruktningen foregår inne i hunnen, omtales formering med spermatoiforer noen ganger som ytre befruktning.<ref name=SquiresEtAl2013/>