Redigerer Yrkesskole (avsnitt)

==Historikk==
Yrkesskoler oppstod som følge av ''Lov om yrkesskoler for håndverk og industri'' av 1940. Pga. krigen trådte ikke loven i kraft før i 1945. Før dette var det ulike skoler som befattet seg med [[fagopplæring]], bl.a. [[teknisk aftenskole|tekniske aftenskoler]], verkstedsskoler og tekniske fagskoler. Først ved yrkesskoleloven av 1940 ble fagopplæringen samlet under felles lov og dermed organisert på en mere systematisk måte. Det er også nå begrepet ''yrkes''skole brukes for første gang.

Yrkesskoleloven skiller mellom forskjellige typer skoler, ettersom hvordan de var organisert i forhold til læretiden. Skoler som elevene kunne gå ''før'' læretiden, ble kalt ''verkstedskoler''. Skoler som gikk ''parallelt'' med tiden som lærling ble kalt ''lærlingskoler'', og dette var det samme som de tidligere tekniske aftenskolene. Undervisningen i lærlingskolen foregikk på kveldstid fram til 1950, da det kom nye bestemmelser om arbeidstid for lærlinger (lærlingloven av 1950). Skoler beregnet på elever som allerede hadde fullført læretiden, ble kalt ''formanns- og verksmesterskoler''. En del skoler hadde tilbud om alle disse tre avdelinger, og disse ble kalt for ''Yrkesskoler for håndverk og industri''.  

Denne inndelingen av yrkesopplæringen ble stående fram til ''Lov om videregående opplæring'' kom i 1974 (trådte i kraft fra 1976). Da ble all videregående skolegang, både yrkesfaglige skoler og gymnasene, lagt inn under samme lovgivning. Alle skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler, og det ble også bygget en del nye skoler, med både yrkesfag og allmennfag under samme tak. 

Yrkesskolene kunne iht. yrkesskoleloven av 1940 være både kommunale, interkommunale eller statlige. I tillegg kunne bedrifter, institusjoner eller organisasjoner drive yrkesskole. Alle skolene kunne søke om statsbidrag. Det ble etterhvert også etablert skoler i fylkeskommunal regi. I 1964 overtok [[fylkeskommune]]ne driften av de fleste videregående skolene, inkl. yrkesskolene.