Redigerer Yoko Ono (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Yoko Ono ble født som det eldste av tre barn av Isoko, mor, og Eisuke Ono, far. Isoko var oldebarn til Yasuda Zenjirō, grunnleggeren av Yasuda [[zaibatsu]]. Eisuke Onos far var en høytstående bankansatt og var opprinnelig utdannet klassisk pianist, men ga opp karrieren til fordel for en bankjobb. På ungdomsskole- og gymnastrinnet gikk Yoko Ono på den eksklusive Gakushuin-skolen i [[Tokyo]].

Under [[andre verdenskrig]] overlevde familien bombingen av Tokyo i et underjordisk tilfluktsrom. Senere flyktet Isoko Ono med barna ut på landet med alt de eide på en trekkvogn. Under flukten måtte de overleve ved å tigge mat. Faren ble igjen i Tokyo og ble internert som krigsfange i en leir i Kina. Hele familien overlevde krigen og flyttet senere, i 1953, til [[Scarsdale]], New York, hvor Yoko studerte poesi og musikk på [[Sarah Lawrence College]], etter at hun hadde gått ett år på [[Gakushuin-universitetet]], der hun var den første kvinnen som ble tatt opp på filosofifakultetet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.japantimes.co.jp/community/2009/11/07/general/yoko-ono-forever-a-force-for-peace/|tittel=Yoko Ono, forever a force for peace|besøksdato=2019-12-08|dato=2009-11-07|fornavn=David F.|etternavn=Hoenigman|språk=en-US|verk=The Japan Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mot-art-museum.jp/en/exhibitions/yoko-ono-from-my-window/|tittel=YOKO ONO : FROM MY WINDOW {{!}} Exhibitions|besøksdato=2019-12-08|språk=en|verk=MUSEUM OF CONTEMPORARY ART TOKYO}}</ref>

I 1956 giftet hun seg med [[komponist]]en [[Toshi Ichiyanagi]]. Ekteskapet varte til 1962 da hun giftet seg med den [[USA|amerikanske]] jazzmusikeren og filmprodusenten [[Anthony Cox]]. Dette ekteskapet ble annullert 1. mars 1963, og de giftet seg igjen 6. juni samme år for igjen å bli endelig skilt 21. februar 1969. De fikk en datter sammen, [[Kyoko Chan Cox]] (født 8. august 1963), som Yoko Ono etter en bitter kamp fikk foreldreretten over. I 1971 bortførte Cox sin datter og gikk under jorden. Kyoko og Yoko Ono ble først gjenforent i 1998.

Yoko Ono ble tidlig medlem av kunstnersammenslutningen [[Fluxus]] og har arbeidet med [[konseptkunst]] og [[performance]]kunst. Eksempelvis har hun opptrådt med «Cut Piece», hvor hun sittende på en scene oppfordrer publikum til å klippe et stykke av tøyet sitt inntil hun var helt naken.

Hun lagde en serie på 16 eksperimentelle filmer mellom 1964 og 1972. Især filmen «No. 4» fra 1966 (også kalt «Bottoms») vakte oppsikt. Filmen består av en serie nærbilder av rumper, filmet mens personene går på en tredemølle.

Ono har blitt beskrevet som «verdens mest kjente ukjente kunstner &ndash; alle kjenner hennes navn, men ikke hennes kunst».