Redigerer Wollert Krohn-Hansen (avsnitt)

== Liv og virke ==

Krohn-Hansen ble [[Candidatus theologiae|cand.theol.]] ved [[Det teologiske fakultet]], [[Universitetet i Oslo]] i [[1914]]. Han gjorde tjeneste som [[sokneprest]] i [[Værøy]] og [[Røst]] fra [[1915]], [[Ofoten]] fra [[1922]] og [[Narvik]] fra [[1929]]. I [[1936]] ble han [[domprost]] i [[Tromsø]]. I [[1940]], 14 dager før invasjonen av Norge, ble han biskop i Hålogaland.

Sammen med de andre av Den norske kirkes biskoper nedla han sitt statlige embete i [[1942]] i protest mot [[Quisling]]-regimet. Han fortsatte imidlertid den rent kirkelige tjenesten til han i [[1943]] ble internert på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Mjøsa]]. Under tiden på Helgøya forrettet han en [[ordinasjon]]sgudstjeneste i [[Helgøya kirke]] der han presteviet 18 teologiske kandidater som også var internert.
[[Fil:Bodø domkirke 001.jpg|thumb|Interiør fra Domkirken i Bodø, vigslet av Krohn-Hansen i 1956]]
Etter krigen reiste han svært mye innenfor bispedømmet i forbindelse med gjenreisningsarbeidet. 

Krohn-Hansen var en pådriver for at Hålogaland bispedømme skulle deles inn i to mindre bispedømmer. Hans arbeide for dette førte fram, og i [[1952]] ble bispedømmet delt i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] (tilsvarende [[Finnmark]] og [[Troms]] fylker) og [[Sør-Hålogaland bispedømme]] (tilsvarende [[Nordland]]).
Han valgte selv å flytte fra Tromsø til [[Bodø]] og fortsette som biskop i Sør-Hålogaland, mens [[Alf Kristian Theodor Wiig|Alf Wiig]] ble den første biskop i Nord-Hålogaland.

Krohn-Hansen vigslet den nye [[Bodø domkirke|Domkirken i Bodø]] i [[1956]]. I [[1959]] gikk han av for aldersgrensen. Etter at han ble pensjonist fortsatte han som prestevikar, og var også i en interimperiode rektor ved det Praktisk-Teologiske Seminar ved Universitetet i Oslo.