Redigerer Wish You Were Here (Pink Floyd-album) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Forberedelser ===
I løpet av 1974 ble det skrevet og fremført to nye komposisjoner, «[[Raving and Drooling]]» og «[[Dogs|You Gotta Be Crazy]]». Disse var tiltenkt en sentral plass på bandets nye album, og de fremførte begge låtene under en rekke konserter. Etter at musikkavisen ''[[New Musical Express]]'' omtalte de to nye låtene i negative vendinger, ønsket [[Roger Waters]] å skrive helt nye låter for det neste albumet. «Raving and Drooling» ble senere til låten «[[Sheep]]» mens «You Gotta Be Crazy» ble til låten «[[Dogs]]», som begge havnet på bandets album ''[[Animals]]'' fra 1977.

Etter suksessen med ''[[The Dark Side of the Moon]]'' var medlemmene usikre på bandets fremtid og hvilken musikalsk retning de skulle ta. Det ville bli vanskelig å overgå den populariteten det forrige albumet hadde oppnådd, så de tenkte først å vende tilbake til sin eksperimentelle fortid. Et prosjekt som ble satt i gang, var innspillinger under arbeidstittelen ''Household Objects'', der samtlige instrumenter skulle være vanlig [[husgeråd]] og hverdagslige saker og ting. Eksempler på «instrumenter» som ble brukt var vinglass, gummistrikker og [[gryte]]r. Prosjektet ble etter kort tid avsluttet, da de fant at det ville være mer praktisk å benytte konvensjonelle musikkinstrumenter. To instrumentale låter ble innspilt, «The Hard Way» og «Wine Glasses». Innspillingene ble utgitt i 2011 som bonusspor på [[samleboks]]ene ''The Dark Side of the Moon'' (Immersion Box Set) og ''Wish You Were Here'' (Experience Version og Immersion Box Set). «The Hard Way» kan minne om en tidlig versjon av «Have a Cigar», mens «Wine Glasses» ble lettere omarbeidet til innledningen av «Shine On You Crazy Diamond».

=== Innspilling ===
[[File:Abbey road studios.jpg|thumb|right|[[Abbey Road Studios]]]]
Pink Floyd henvendte seg til lydteknikeren [[Alan Parsons]], som de hadde samarbeidet med på ''The Dark Side of the Moon''. Parsons takket nei, da han var i gang med sitt eget prosjekt, [[Alan Parsons Project]]. De tok derfor kontakt med Brian Humphries, som var lydtekniker på albumet ''[[Music From the Film More|More]]'', og som hadde gitt avgjørende hjelp med lyden under konserter i 1974. Humphries var ukjent med det tekniske utstyret i [[Abbey Road Studios]], men satte i gang arbeidet med innspillingene. På grunn av liten erfaring med studiooppsettet, kom han i skade for å slette grunnsporet med bass, trommer og synthesizer til «Shine On ...», slik at de måtte gjøre innspillingen av låten på nytt. Humphries ville ikke ta skylden for dette uhellet alene, og pekte på «en viss gitarist som likte å eksperimentere, og var litt for klåfingret...»<ref name = Humphries>[https://www.soundonsound.com/people/pink-floyd-shine-you-crazy-diamond «Classic tracks: Pink Floyd 'Shine On You Crazy Diamond'»] {{Wayback|url=https://www.soundonsound.com/people/pink-floyd-shine-you-crazy-diamond |date=20160601112852 }} hos soundonsound.com</ref>

Innspillingene ble gjort i Abbey Road Studios' studio 3 fra januar til juli 1975. Både medlemmene i Pink Floyd og lydtekniker Brian Humphries har beskrevet innspillingsdagene som langtekkelige og kjedelige, og enkelte dager ble det ikke gjort noen innspillinger i det hele tatt. Humphries kunne etter kort tid merke den urolige stemningen – Roger Waters var irritert og lot det gå ut over [[Rick Wright]], [[Nick Mason]] var lei stadige [[overdubbing]]er og [[David Gilmour]] ville helst spille de låtene de allerede hadde øvd inn. Mason var på dette tidspunktet inne i en skilsmisseprosess, og dette gikk ut over konsentrasjonen og fokuset på musikken.<ref name = Humphries /> Etter en periode der ingenting skjedde, begynte bandet sakte, men sikkert å lage nye låter og innspillinger. Waters skrev to nye låter om musikkbransjen og plateselskapene, som han mente var full av kyniske og ignorante ledere. I teksten til «Have a Cigar» fikk Waters gitt et godt eksempel på hvor lite han syntes disse egentlig brydde seg om musikk og musikere, da han la inn noe hadde hørt flere ganger i løpet av karrieren: «The band is just fantastic, that is really what I think. Oh, by the way - which one is Pink?» På «Welcome to the Machine» blir en ny og uerfaren musiker ønsket velkommen til maskinen, altså musikkbransjen, med en rekke advarsler og dystre fremtidsutsikter.

Roger Waters hadde fått problemer med stemmebåndet etter innspillingen av vokalen til «Shine On You Crazy Diamond» og etter flere mislykkede forsøk på å synge «Have a Cigar», spurte han David Gilmour om han ville synge hovedvokalen. Gilmour mente låten ikke passet for ham og gikk til nabostudioet der [[Roy Harper]] holdt på med innspillinger. Gilmour hadde lagt på gitar på enkelte låter for Harper, og Harper ville gjerne gjengjelde tjenesten med å synge «Have a Cigar». Roger Waters angret senere på denne avgjørelsen, og mente han burde ha sunget låten selv<ref>[https://www.newshub.co.nz/entertainment/roger-waters-regrets-over-have-a-cigar-2012070310 «Roger Waters regrets over 'Have a Cigar'»] {{Wayback|url=https://www.newshub.co.nz/entertainment/roger-waters-regrets-over-have-a-cigar-2012070310 |date=20181001031014 }} hos newshub.com</ref>.

==== Syd Barretts besøk i studio ====

Under miksingen av «Shine On You Crazy Diamond» inntraff et av de mest omtalte øyeblikkene i Pink Floyds historie, da Syd Barrett plutselig en dag møtte opp i studio. 5. juni 1975, samme dag som David Gilmour giftet seg med sin første kone Ginger, drev bandet på med sluttmiksingen av «Shine On ...». De ble gjort oppmerksomme på en mann som satt i kontrollrommet - en blek og fet mann med barbert hode og barberte øyebryn. Waters, Gilmour, Wright og Mason tittet kjapt bort på mannen og trodde det kanskje var en EMI-ansatt eller noe. Så stoppet Gilmour opp for å ta en nærmere kikk på mannen, da han syntes det var noe kjent ved ham. Etter en kort stund spurte Gilmour: «Er det deg, Syd?». Barrett tittet opp med et uttrykksløst ansikt, men kunne etter hvert fortelle at han nå var klar for å spille med Pink Floyd igjen. Alle i bandet ble dypt rystet over det de så, og Waters sa senere at han ble redusert til tårer da han innså at den merkelige skapningen i studio faktisk var Syd Barrett.

Da alle ble klar over at det faktisk var Syd Barrett som var på besøk, spurte de ham om hvordan han hadde klart å legge på seg så mye. «Jeg har et stort kjøleskap med masse mat og jeg spiser en del koteletter», svarte Barrett. Han hadde også med seg en tannbørste, og forsøkte å pusse tennene ved å holde tannbørsten stille mens han selv hoppet opp og ned. Etter hvert fortsatte bandet å jobbe med miksingen, mens Barrett hørte litt på musikken. «Hei, Syd. Hva synes du om denne låten?», spurte Waters. «Vet ikke, den høres litt gammeldags ut», svarte Barrett. Etter en stund forlot han studio, og kom aldri tilbake. Dette var siste gang medlemmene i Pink Floyd så Syd Barrett<ref name = Humphries /><ref>[http://ultimateclassicrock.com/syd-barrett-wish-you-were-here-sessions/ «THE DAY SYD BARRETT VISITED PINK FLOYD DURING THE ‘WISH YOU WERE HERE’ SESSIONS»] hos ultimateclassickrock.com</ref><ref>[http://www.feelnumb.com/2009/10/10/syd-barrett-visited-pink-floyd-at-abbey-road/ «Syd Barrett’s 1975 Unannounced Visit To Abbey Road Studios During Pink Floyd Session»] {{Wayback|url=http://www.feelnumb.com/2009/10/10/syd-barrett-visited-pink-floyd-at-abbey-road/ |date=20181203214354 }} hos feelnumb.com</ref>.

=== Plateomslag ===
[[File:Warner bros studio lot.jpg|right|thumb|[[Warner Bros.]] studio i [[California]] der omslagsfotografiet ble tatt.]]
[[Hipgnosis]] ved [[Storm Thorgerson]] fikk nok en gang oppdraget å designe plateomslaget for Pink Floyd. Omslaget er et bilde av to menn som håndhilser, der den ene mannen står i flammer. Dette var ment å symbolisere at musikerne alltid «brenner seg» når de gjør avtaler med businessmenn. Fotosesjonen ble foretatt utendørs på filmstudioområdet til [[Warner Bros.]] i [[Los Angeles]] i [[California]] i [[USA]]. Mennene på bildet er [[stuntmann|stuntmennene]] Ronnie Rondell og Danny Rogers.

Albumet var pakket i svart krympeplast som gjorde at man ikke kunne se omslaget før man fikk revet av plasten. Plasten var utstyrt med et klistremerke med albumets logo av to mekaniske hender i et håndtrykk, denne logoen var også på plateetiketten.

Det fulgte også med to postkort som lå inne i omslaget.