Redigerer William Stephen Ian Whitelaw (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Faren hans ble drept under [[den første verdenskrig]], rett etter han ble født.

Whitelaw ble blant annet utdannet ved [[Winchester College]] og [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] i [[Cambridge]]. 

===Militær===
Han slåss mot aksemaktene under [[den andre verdenskrig]]en, tjenestegjorde med [[Scots Guards]] og kommanderte stridsvogner i [[Normandie]] etter [[D-dagen]] i 1944. 

Innen den andre verdenskrigen var over hadde han nådd graden [[major]]. Han ble tildelt medaljen [[Military Cross]] for sin innsats i [[Caumont]] i [[Frankrike]]. Et fotografi av feltmarskalk [[Bernard Montgomery]] som fester medaljen til brystet hans, ble tatt med da Whitelaw skrev sine memoarer. 

Etter at den andre verdenskrig var over i [[Europa]] ble Whitelaw og hans enhet beordret til å ta del i invasjonen av [[Japan]] sammen med de amerikanske styrkene. Men [[Stillehavskrigen]] tok slutt før denne ordren kunne iverksettes. I stedet ble han sendt til [[Palestina (område)|Palestina]] for en kort stund, før hasn forlot hæren i 1946 for å kunne ta vare på eiendommer han hadde arvet fra sin bestefar. 

===Politiker===
Han ble medlem av det britiske parlamentet for distriktet Penrith and The Border ved parlamentsvalget i 1955, og han representerte denne valgkretsen i sine nærmere 30 år i politikken. Han ble utnevnt til leder for det britiske [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] i 1970. Han ble også utnevnt til [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]] i januar 1967. 

Etter innføring av direkte styre av [[Nord-Irland]] ble han utpekt til den første statssekretær for Nord-Irland i mars 1972 og han tjenestegjorde i dette embetet frem til november 1973. I sin tid i Nord-Irland innførte han «Special Category Status» på alle paramilitære fanger.{{Tr}} Han forsøkte også å forhandle med den provisoriske irske republikanske hæren [[IRA]], men disse forhandlingene mislyktes.{{Tr}}

Etter valget i 1979 ble han utnevnt til både innenriksminister og visestatsminister i statsminister [[Margaret Thatcher]]s nye regjering. Under [[Falklandskrigen]] mellom april og juni 1982 var han en av hennes nærmeste rådgivere.{{Tr}} Derutover var han statsministerens rådgiver under valgkampen i 1983 som gav henne en valgseier større en noe annet etter annen verdenskrig.

Etter valget i 1983 ble han adlet som vicomte Whitelaw og ble en av få som har fått arvelig adelskap utenfor kongefamilien i nyere tid, selv om han ikke hadde mannlige arvinger. Han var leder av overhuset fra 1983 til 1988. Etter å ha fått et kraftig [[hjerneslag]] i desember 1987 ble Whitelaw tvunget til å trekke seg fra sine ministerposter innen det britiske parlamentet. Ridder av [[Tistelordenen]] ble han i 1990. 

Han døde av naturlige årsaker 81 år gammel i 1999. Han etterlot seg sin kone Cecilia og deres fire døtre.