Redigerer Wessels gate 15 (avsnitt)

== Strøket ==
[[Fil:Meyerløkka.jpg|thumb|Meyerløkka på utsnitt av kart over Kristiania 1902. Wessels gate 15 ligger på nordøstre hjørne i krysset med Langes gate.]]
[[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 15 var den første leiegården som ble oppført på [[Meyerløkka]]. Den omfattet store arealer mellom Pilestredet og Ullevålsveien, fra Keysers gate i sør til Dalsbergstien i nord.  

Opprinnelsen til eiendommen var løkka ''Steensberg'', som lå øverst på det senere [[Rikshospitalet]]s område. Kjøpmann Adam Steen kjøpte på slutten av 1700-tallet flere mindre eiendommer og oppførte et stort løkkehus eller landsted i én etasje, kjernen i bygningen som i 1952 ble flyttet til [[Bygdøy]] (Løchenveien 18 b) da Rikshospitalet ble utvidet. Etter at Adam Steen døde i 1807 overtok kjøpmann og rittmester [[Jacob Meyer]], også kjent for sin interesse for [[travsport]]. Han utvidet eiendommen betraktelig, bygget på løkkehuset til to etasjer og oppførte en stor stallbygning til travhestene sine.

Da Jacob Meyer døde i 1856, ble eiendommen delt mellom hans to barn. Datteren Gitta Keyser overtok det gamle Steensberg, mens sønnen [[Thorvald Meyer]] fikk søndre del, senere kalt Meyerløkka. Thorvald Meyer videreførte farens store forretninger og ble en av de ledende næringslivsfolk i Christiania. Han bodde i sitt bypalé på [[Karl Johans gate]] 37 og hadde landsted på «Heia», [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 110. Meyerløkka så han som et objekt for «eiendomsutvikling». Han gikk i kompaniskap med svogeren [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]], og de fikk utarbeidet en plan for utbygging av løkka. Reguleringsplanen ble laget i 1859 av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], sekretær for reguleringskommisjonen og senere [[stadskonduktør]]. Med utgangspunkt i den allerede regulerte vestre del av [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]], eller «Ny Slotsgade», som arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] planla i 1841 i forbindelse med byggingen av [[Det kongelige slott|Slottet]]. Gaten ble forlenget opp til den nye katolske [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]] som hovedakse i den nye bydelen. Knutepunktet i området ble [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]], en fem-armet stjerneplass etter [[paris]]isk forbilde, med en fontene som midtpunkt.  

Tomteeierne Meyer og Heftye tenkte seg et område med høy sosial status. [[Skjøte]]ne fikk klausuler som forbød arbeiderboliger eller støyende og illeluktende virksomhet. St. Olavs gate og særlig St. Olavs plass fikk da også fornem bebyggelse. Men de mest kjøpesterke boligsøkerne valgte å bosette seg andre steder, som i [[Homansbyen]] og rundt [[Det kongelige slott|Slottet]], mens det meste av Meyerløkka fikk et klart middelklassepreg. Strøket ble et grenseområde mellom [[østkant og vestkant i Oslo]].

Salget av byggetomter begynte i 1860 etter omfattende sprengnings- og planeringsarbeider i det kuperte terrenget. Wessels gate 8 var den første tomten som ble solgt. Kjøperen, [[Olaus Johnsen]], reiste et bolighus som tilbygg til låven som allerede sto der. Denne løkkebebyggelsen ble siden liggende helt til 1940-årene og skilte seg sterkt ut fra leiegårdene som skulle komme til å dominere strøket. Det neste tomtesalget i 1865 gjaldt Wessels gate 15, og kjøperen var også her Olaus Johnsen. Han kjøpte i tur og orden minst 8 eiendommer i strøket mellom 1860 og 1870. Det samme gjentok seg på hver eiendom – Johnsen fikk oppført en leiegård og solgte den videre til en permanent gårdeier få år senere. Alle var typiske «byggmestergårder» i 3 etasjer. Dette mønsteret ble fulgt for utbyggingen ellers på Meyerløkka – spekulanter kjøpte tomter og oppførte leiegårder, som så ble solgt videre til profesjonelle gårdeiere. Det var mange gjengangere blant utbyggerne, og noen hadde ansvaret for opptil ti gårder.

Den første byggeperioden på Meyerløkka tok slutt omkring 1875. Da var det meste bebygget med leiegårder i tre eller fire etasjer. I mellomtiden overtok [[Rikshospitalet]] den gamle løkka «Bakkehuset» og innledet en utbygging som kom til å avgrense boligområdet på øvre del av Meyerløkka mot nord og øst. Den siste byggeperioden i 1890-årene fylte et tomrom i bebyggelsen etter anlegget av [[Bidenkaps gate]]. Ved århundreskiftet fikk [[Oslo katedralskole]] sitt nybygg på [[Ullevålsveien]] 31 på hjørnet av [[Frimanns gate]], og det ble Meyerløkkas grensepæl mot nord.