Redigerer Wertherdrakt (avsnitt)

==Historikk==
{|
|[[Fil:Boilly-Point-de-Convention-ca1797.jpg|280px|thumb|left|Louis-Léopold Boillys ''Point de Convention'' fra [[1797]] viser den overdrevne [[incroyables|klesstilen]] i Paris i [[direktoartiden]] på [[1790-tallet]]. Gentlemannen med mannsdrakt ''à l'anglaise'' og [[kastorhatt]] får støvlene pusset mens han snakker med en prostituert i [[nyklassisistisk]] «nakenmote».]]
[[Fil:Sir Brooke Boothby Joseph Wright.jpg|thumb|left|200px|Werther-drakt tilsvarer den engelske [[mote|herremoten]] på [[1770-tallet|1770-]] og [[1780-tallet]]. Denne klesdrakten bestod av [[frakk]] med stor krage, kort [[vest (klesplagg)|vest]], stramme [[pantalonger]] i [[ridestøvler]] og sylinderformet hatt. Den ble forløperen for nåtidens vestlige herreantrekk med [[dress]]. Bildet viser den engelske poeten og godseieren Brooke Boothby [[1781]] iført engelsk drakt som var mindre prangende enn fransk hoffmote.]]
Ifølge Goethes ''Den unge Werthers lidelser'' bestod Werther-drakten av en mørk blå frakk med messingknapper, høy, nedbrettet krage og brede slag (revers), en kort, gul vest, trange, gule bukser av lær eller hjorteskinn stukket ned i halvhøye [[ridestøvler]] samt en halvhøy, grå sylinderhatt med bred brem, forløperen til [[flosshatt]]en<!--«frihetshatt»-->.  Romanen var del av samtidens romantiske ungdomsbevegelse ''[[Sturm und Drang]]'' og ble svært populær. Boka påvirket en mengde ungdommer som ville etterlikne sin følsomme helt, ikke bare i klærne, men av og til også ved å begå selvmord. «Selvmordssmitte» har derfor siden blitt kalt [[werther-effekt]].

Wertherdrakten har røtter tilbake til den [[flamsk]]e [[barokk]]moten tidlig på 1600-tallet. Denne ble i en forenklet utgave tatt med av de engelske nybyggerne til Amerika i form av en såkalt [[puritanerdrakt]]. Der utviklet den seg videre, delvis uavhengig av hoffmoten i europeiske kongehus, og kom tilbake til Storbritannia og Europa på slutten av 1700-tallet. Med denne engelske drakten kom nye strømninger i den europeiske herremoten. Krageløse, åpne [[justaucorps]]er, vester med lange skjøter, trange [[knebukser]] (''culottes''), strømper og sko ble nå erstattet av romsligere ''frac'', vest som var skåret rett av ved livet, samt mellomlange [[pantalonger]] i stramme ridestøvler. [[Pastell]]farget [[silke]] og [[brokade]] ble samtidig byttet ut med [[Ull (tekstil)|ull]] og grovere stoffer i kraftige, mer naturlige farger.

I [[Frankrike]], der moten ''à la française'' («på fransk vis») fulgte hofflivets konservative, [[rokokko]]pregede [[Louis seize-stil]], ble den nye klesstilen kalt ''à l'anglaise''. Der gjorde den engelske drakten seg særlig gjeldende etter [[den franske revolusjonen]] i [[direktoartiden]] på 1790-tallet, en periode da drakten også ble etterliknet av ''[[incroyables]]'', unge moteløver som karikerte stilen, ofte i kombinasjon med [[napoleonshatt]]. Werther-drakten ble videreført i den vestlige kulturen på 1800-tallet og utviklet seg i løpet av århundret til [[frakk]] og [[dress]] med [[langbukser]], [[jakke]], vest, [[skjorte]] og [[slips]] omtrent slik vi kjenner i formelle herreantrekk i dag.

===Liknende motefenomener i samtida===
Også i Frankrike ble den nye tids opprørstrang og frihetsbevegelser på slutten av 1700-tallet uttrykt gjennom klesdrakten. Under [[den franske revolusjonen]] fra 1789 kledte for eksempel [[sanskulott]]ene seg i langbukser og [[frygisk lue|luer]] etter forbilder fra klærne hos fiskere og arbeidsfolk. Langbukser og andre motetrekk ble en protest mot [[aristokrati]]ets gammeldagse knebukser og [[pudderparykk]]er. Det ble også tegnet [[reformdrakt]]er i franske nasjonalfarger. På 1790-tallet oppstod dessuten en overdrevent jålete ungdomsmote blant såkalte [[incroyables og merveilleuses]] som en slags motbevegelse til politikken.
|}